TV-aksjonen 2021: Bakoro drømte om å bli lege – ble giftet bort i stedet

Førstkommende søndag vil om lag 100 000 bøssebærere banke på mer enn to millioner dører i vårt langstrakte land. I år går TV-aksjonen til Plans arbeid mot barneekteskap i Malawi, Niger, Mali, Bangladesh og Nepal.

TV-aksjonen på NRK er verdens største innsamlingsaksjon, både målt i antall frivillige og i hvor mye som blir samlet inn per hode. Totalt har TV-aksjonen samlet inn over ni milliarder kroner. I år er det Robert Stoltenberg, Christian Strand og Anne Rimmen som er programledere.

- Årets TV-aksjon går til en vifte med tiltak, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan Norge, til Bistandsaktuelt.

- Det handler om utdannelse og yrkesopplæring, å sørge for at jenter kommer tilbake på skolebenken etter koronaen, og at de får relevant yrkesutdannelse, slik at de kan tjene egne penger, sier Partapuoli til Bistandsaktuelt.

Bakoro fra Mali

Tre år har gått siden Bakoro fra Mali ble giftet bort mot sin vilje. Nå er hun mor til et barn på ett år og fire måneder.

I forbindelse med Plan Norges arbeid i Mali, er hun en av dem som har fortalt om sine erfaringer.

- Jeg forlot skolen i det 9. året på grunnskolen. Mitt favorittfag var fransk. Jeg ville gjerne bli lege for å behandle barna i landsbyen. Jeg droppet ikke skolen av egen vilje. Jeg ble tvunget til å slutte for å kunne gifte meg, minnes Bakoro.

Hun bor nå i en muslimsk landsby der mennene pleier å jobbe på jorda og kvinnene gjør husarbeidet.

Mannen hun måtte gifte seg med, kjente hun til fra før.

Praksisen i Mali er at foreldrene gifter bort barna uten å ta hensyn til hva barna selv ønsker. Men ifølge Bakoro, forsøkte moren hennes å protestere. Bakoro ville nemlig fullføre studier, men hun fikk bare beskjed om at hun måtte gifte seg i stedet og at moren hadde dårlig innflytelse på henne.

- Hvis du nekter, tvinger de deg, sier Bakoro og viser til de mannlige medlemmene av familien. - Selv når du ber om å vente til du er ferdig med studiene, nekter de det, forteller Bakoro.

- Ekteskapet forandret livet mitt. Jeg kunne ikke studere lenger. Mange ting har endret seg i livet mitt. Hvis jeg hadde fortsatt studiene, ville jeg ikke hatt det som i dag. Selv om jeg ikke kunne vært lege, hadde jeg funnet på noe bedre enn i dag, sier Bakoro som kunne ha tenkt seg å jobbe med å produsere klær.

Nå håper hun at barna hennes slipper å lide samme skjebne som hun selv. At de skal få god utdanning.

Faren bestemmer

I Mali er det i de fleste tilfeller, faren som bestemmer hvem en jente skal gifte seg med. Men ofte rådfører han seg med andre mannlige familiemedlemmer. Moren har gjerne ikke så mye hun skulle ha sagt. I noen tilfeller forhører faren seg med stammerådet eller religiøse ledere.

Det forteller Plan Norges Katja Isaksen og Rim Othman til Bistandsaktuelt. De er henholdsvis rådgiver på barneekteskap og ekspert på Mali.

Mali har mange internt fordrevne på grunn av væpnede konflikter. - De har mistet alle sine eiendeler og sine inntekter, noe som kan gjøre at familier må gifte bort jentene, sier Rim Othman.

­- Mange av jentene har mistet foreldrene på grunn av konflikten, så vi prøver å bygge opp et beskyttende miljø for jentene, sier Katja Isaksen.

- Plan vil bruke de innsamlede midlene på seksualundervisning, grupper for å bevisstgjøre jenter, gutter og menn, foreldre og for å skape dialog mellom generasjoner, sier Isaksen.

Hun forteller at de også skal bygge opp eller reparere bygninger, som kan brukes til slike aktiviteter.

I konfliktområdene er ofte skoler blitt ødelagt, fordi de er blitt brukt til våpenlagre eller oppholdssted for terrorister.

Styrke ungdom

Partapuoli sier en del av de innsamlede midlene skal gå til å styrke ungdomsgrupper og deres egne initiativ.

For eksempel vil Plan i Malawi støtte en nasjonal landsdekkende ungdomsradio og i Niger skal de blant annet støtte klubber for kommende ektemenn ­ - «Young Husbands Clubs». Her kan unge gutter diskutere hvordan de vil være som framtidas fedre og ektefeller. Pengene skal også gå til diverse jentegrupper i flere land og til ungdomsdrevet påvirkningsarbeid, der de jobber opp mot religiøse og lokale ledere.

Partapuoli forteller at det er stor forskjell på disse landene. Samfunnet i Malawi er i stor grad styrt av lokale høvdinger. I Niger er det de religiøse lederne som dominerer.

- Vi er opptatt av å sikre jentene beskyttelse og styrke lovgivning. Bortsett fra Niger har alle disse fem landene lovgivning på feltet. Mange land har en nedre aldersgrense for ekteskap. Men det er viktig å jobbe for at lovene overholdes, for at jentene skal bli beskyttet. Det handler om alt fra seksualundervisning, slik at de kan bestemme over egen kropp, til å gi dem utdanning slik at de får mulighet til å tjene egne penger, påpeker hun.

Ny Redd Barna-rapport

En rapport fra Redd Barna fra oktober i år, viser et dystert bilde. 22.000 jenter dør hvert år på grunn av graviditet og barnefødsler som følge av barneekteskap.

- De fleste barneekteskapene i verden skjer i Vest- og Sentral-Afrika, forteller Helene Knag Fylkesnes som er kommunikasjonsdirektør i Redd Barna.

- Globalt står disse landene for om lag halvparten av alle dødsfallene som skyldes barneekteskap. Det betyr at om lag 26 kvinner dør daglig i verden grunnet dette. Mødre-dødeligheten er fire ganger høyere enn i resten av verden. Det sier noe om hvor ille det står til.

- Jenters rett til å overleve og ha en trygg barndom er under sterkt press. Vi ser at flere blir gravide, og at barneekteskap og andre former for kjønnsbasert vold øker. Den gode utviklingen som var, har stoppet opp på grunn av korona-pandemien. På grunn nedstengingen av skoler, har flere jenter opplevd å bli tvunget til å gifte seg. Mange flere er blitt kastet ut i fattigdom over natta, sier Knag Fylkesnes.

Og nettopp fattigdom er den viktigste årsaken til at jenter blir giftet bort, understreker hun. Familiene har for mange munner å mette, og har ofte ikke råd til å ta vare på jentene.

Knag Fylkesnes viser også til undersøkelser fra det østlige og sørlige Afrika, der familier har solgt jenters kropper for å få mat og mulighet til å overleve.

­- Hvordan hadde du selv følt å bli giftet bort?

Knag Fylkesnes sukker dypt:

- Jeg hadde følt meg totalt maktesløs, og følt at livet slik jeg så det for meg, hadde fått en brå slutt.

Glad for at bøssene er tilbake

Plan Norges generalsekretær er entusiastisk før søndagens TV-aksjon.

- Vi er så glade for at de fysiske bøssene er tilbake, sier Kari Helene Partapuoli.

- Det er hjertet av TV-aksjonen. TV-aksjonen er en kjempestor dugnad som har pågått i denne formen i 47 år. Jeg tror at den store oppslutningen rundt TV-aksjonen er en av grunnene til at Norge er en så stor aktør på bistandsfeltet. Det er imponerende hvilke krefter som settes i gang. Det er som om himmel og jord settes i bevegelse, sier hun.

Partapuoli forteller om alt fra informasjons-kampanjer på skoler, basarer, tombola, loppemarkeder og ikke minst foreldre som går søndagsturen på aksjonsdagen med barna sine.

Hun mener den sterke mobiliseringen gjør at det blir større oppslutning om bistand og utviklingspolitikk generelt, blant annet om at Norge gir èn prosent av bruttonasjonalinntekten til bistand.

- Og ryggraden i dugnaden er bøssebærerne. Det handler mye om møtet i døra og at vi engasjerer folk. Man tar ikke bare imot kunnskap og deler ut informasjon, men er også med på en fysisk handling.

Det er første gang Plan Norge har TV-aksjonen.

- Det er spesielt å få lov til å låne TV-aksjonen et år, og også oppdage hva slags dugnad dette egentlig er, sier Partapouli.

Har ikke pengemål

- Hvor mye har dere tenkt å samle inn?

- TV-aksjonene setter aldri noe mål på hvor mye man skal samle inn. Det er det tradisjon for. Hvert år er tematikken forskjellig og engasjementet varierer, sier Partapuoli.

Hun blir supplert av Maren Bleskestad, som er kommunikasjonsleder i TV-aksjonens sekretariat.

- TV-aksjonen handler om så mye mer enn innsamlede midler. Det handler om at hele Norge engasjerer seg.

- Konkurrerer organisasjonene seg imellom om å få inn mest?

- Alle organisasjonene heier på den som har TV-aksjonen både på oppløpssida og på innsamlingsdagen. Mange fra andre organisasjoner går også med bøsse for TV-aksjonen på aksjonsdagen, sier Bleskestad til Bistandsaktuelt.

- Vil korona legge en demper på innsamlingsgleden?

- Det er vanskelig å si. Ingen av oss har prøvd å ha en tv-aksjon etter pandemien, sier Partapouli.

I følge Partapouli var det et stort engasjement i fjor da World Wildlife Fund hadde aksjonen, selv om de ikke fikk gått på dørene.

- Men TV-aksjonen har eksistert i 47 år og den tåler nok en pandemi, sier hun.