Norsk bistand har i en årrekke gitt ulike typer støtte til helsesektoren i Malawi. Bildet er fra sykehus drevet av den norskstøttede organisasjonen CHAM.
Norsk bistand har i en årrekke gitt ulike typer støtte til helsesektoren i Malawi. Bildet er fra sykehus drevet av den norskstøttede organisasjonen CHAM.

Gir barnehelse i Malawi prisstigning i Norge?

Hvor store er egentlig pris- og renteeffektene av noen ekstra milliarder på bistandsbudsjettet? Vi har spurt to makroøkonomer.

Publisert Sist oppdatert

Bakteppet er at statsbudsjettet framlegges torsdag. Mens statsministeren har varslet et stramt budsjett, opplyste NRK denne uka at bistandsbudsjettet vil måtte økes med 11 milliarder kroner dersom stortingsflertallets mål om én prosent til internasjonal bistand skal oppfylles. Samtidig rår det en ekstraordinær inflasjonsfrykt i landet.

– I utgangspunktet er det ingen grunn til at en milliard ekstra på bistandsbudsjettet skal ha noen særlig effekt på priser eller renter. I den grad det har det, vil det ha å gjøre med andelen av norske leveranser innenfor den aktuelle milliarden, sier Halvor Mehlum, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Som eksempel på «norske andeler» nevner han som eksempel kostnader i Norge ved at bistanden går via en norsk ikke-statlig organisasjon (NGO) eller administrative utgifter i bistandsbyråkratiet.

Les mer: Hårreisende skjevfordeling, mener tidligere Norad-sjef

– Regjeringen får kjeft uansett

I første omgang kan det være en priseffekt, dernest en mulig påvirkning av rentenivå, sier han.

Handlingsregelen

Handlingsregelen er et begrep som benyttes om retningslinjene for bruk av midler fra Statens pensjonsfond utland (også kalt Oljefondet) over statsbudsjettet. Midlene i fondet kan bare overføres til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Bruken av fondsmidlene skal over tid følge forventet realavkastning av fondet, anslått til 3 prosent. Hensikten med retningslinjene for bruk av fondsmidler er å bevare realverdien av fondet, slik at pengene kommer til nytte også for fremtidige generasjoner. I tillegg legger regelen til rette for en gradvis innfasing (forsiktig bruk) av oljeinntektene i norsk økonomi.

Kilde: Regjeringen.no

Mer generelt mener han imidlertid at disse «norske andelene» er såpass små at de vil ha ganske liten påvirkning av norsk økonomi.

Halvor Mehlum, økonom og professor ved Universitetet i Oslo.
Halvor Mehlum, økonom og professor ved Universitetet i Oslo.

– Jeg tror at utfordringen med ekstra bistandsmilliarder i større grad oppstår for regjeringen knyttet til den politiske debatten. Stortinget er opptatt av den totale utgifts- og inntektsrammen på budsjettet og om forbruket er i tråd med handlingsregelen. De ser i liten grad noen forskjell på utgifter i utlandet og utgifter i Norge. Så regjeringen risikerer å få kjeft uansett hva innholdet i milliarden er, sier Mehlum.

Han viser til at Stortinget følger noen spilleregler som de har pålagt seg selv. Tilsvarende har nasjonalbudsjettet også noen økonomiske indikatorer som må overholdes.

– Jeg tenker at så lenge det er en politisk debatt, så er det ryddig at det foregår en diskusjon som ikke er altfor komplisert. En krone er en krone. Så enkelt bør det være. Og når Stortinget selv har laget noen regler, så er det bra – fordi det virker veldig disiplinerende på budsjettdiskusjonen.

– Én-prosentmålet er en slags handlingsregel

Universitetsprofessoren ser for øvrig positivt på at stortingsflertallet har vedtatt å følge en regel om at bistanden skal utgjøre én prosent av Norges bruttonasjonalinntekt – litt forenklet: at Norge skal kunne gi bort én krone av hver hundrelapp vi tjener.

– Dette er jo også en slags handlingsregel. Så i utgangspunktet bør den følges, også i år der budsjettet har en uvanlig vekst, sier Mehlum.

Professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen Rune Jansen Hagen deler i stor grad Oslo-professorens vurderinger.

– Vi er i en litt ekstraordinær situasjon på grunn av petroleumsinntektene og den store økningen i brutto nasjonalinntekten. Om vi så skulle gi bort noen ekstra milliarder i bistand, så vil det neppe ha noen stor betydning for pris- og rentepress i Norge sammenlignet med andre deler av budsjettet, sier Jansen Hagen.

Han tror at problemet i større grad oppstår dersom norske myndigheter skal avvike fra handlingsregelen for blant annet å bruke mer på bistand.

– Uheldig presedens

– Det kan skape en uheldig presedens på andre budsjettområder. For eksempel har det jo vært forslag om å omgå handlingsregelen, for eksempel gjennom initiativer om å bruke mer på infrastruktursatsinger med høy importandel, sier Jansen Hagen.

Han minner om at handlingsregelen også har et mål om fordeling mellom generasjoner og ikke bare er knyttet til den nåtidige innrettingen av finanspolitikken.

– I tillegg kan man stille spørsmål om hvorvidt en så stor økning i bistandsbudsjettet – som utelukkende følger av at man slavisk bruker 1-prosent-regelen, vil gi god bistand. Jeg synes dette viser at 1-prosent-regelen er problematisk fordi svingninger i brutto nasjonalinntekt slår rett ut i bevilgningene uten noen form for planlegging av bruken av midlene, sier han.

KrF og MDG vil holde på én -prosentmålet

Norske bistandsorganisasjoner var på sin side entydige i sitt budskap da Bistandsaktuelt sist uke spurte dem om deres holdning til én-prosentmålet: – Frykten for overoppheting av norsk økonomi er ikke et godt nok argument for å droppe målsettingen, mente de.

Blant partiene er det så langt KrF og MDG som har uttalt tydelig støtte til én-prosentmålet, ifølge avisen Vårt Land.

Les mer: Bistandssjefene forventer at 1-prosentmålet opprettholdes

(Oppdatert med presiseringer fra Rune Jansen Hagen 5. oktober kl. 15.20.)

Powered by Labrador CMS