Allerede før presidentperioden var over dro Jair Bolsonaro til Florida. Foto: Bruna Brado / AP / NTB
Allerede før presidentperioden var over dro Jair Bolsonaro til Florida. Foto: Bruna Brado / AP / NTB

Bolsonaro risikerer rettsforfølgelse i Brasil

En svekket politisk posisjon og stor oppmerksomhet fra rettsvesenet er det som venter Jair Bolsonaro når han vender tilbake til Brasil.

Publisert

Da Lula da Silva ble tatt i ed som Brasils president, var ikke den avtroppende Jair Bolsonaro engang i landet. Han befinner seg i amerikanske Florida, og har blitt filmet på vandring i nabolag med mange brasilianske innvandrere. Mange av disse sympatiserer med den samme ytre høyresiden som Bolsonaro tilhører.

Han har uttalt at han har tenkt å bli i USA i en måneds tid.

Hvorfor han er i Florida, finnes det flere teorier om. Noen spekulasjoner har dreid seg om at han ganske enkelt ikke ville overgi presidentens seremonielle ordensbånd til Lula, slik tradisjonen har vært siden 1980-tallet. Andre har spekulert i at Bolsonaro frykter rettsforfølgelse dersom han blir i Brasil etter at hans immunitet som president utløper, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Mange etterforskninger

Samfunnsgeograf og forfatter Torkjell Leira har skrevet boka «Kunsten å drepe et demokrati – historien om Bolsonaros Brasil». Han er også en av få som har fått intervjue Bolsonaro på tomannshånd. Han sier det er flere saker i rettsvesenet mot den avgåtte presidenten og hans familie, men at de har stått stille av flere årsaker.

– Mange er blitt stoppet av riksadvokat Augusto Aras, som er utpekt av Bolsonaro selv. Mange analytikere regner med at Brasil nå får en ny riksadvokat, utpekt av Lula, og da er det større sannsynlighet for at sakene tas opp i rettsvesenet, sier Leira.

Ekspresidenten er innblandet i minst fem ulike etterforskninger, skriver New York Times. Disse dreier seg blant annet om klassifiserte dokumenter som han offentliggjorde, angrep på det brasilianske valgsystemet og koblinger til desinformasjonskanaler.

Leira legger til at en kommisjon i det brasilianske senatet i oktober 2021 anbefalte å ta ut tiltale mot presidenten for forbrytelser mot menneskeheten, på grunn av hans omstridte håndtering av koronapandemien.

– Sakene kan også komme opp med det samme, ettersom den politiske konteksten har forandret seg. Bolsonaros situasjon er en helt annen når han nå har mistet sin immunitet, enn den var før nyttår.

Stillhet

Lula da Silva navigerer forsiktig, men kom likevel med en advarsel i en tale til den brasilianske nasjonalforsamlingen søndag.

– Vi har ingen planer om å utøve hevn mot dem som prøvde å undertvinge nasjonen sine egne personlige og ideologiske planer, men vi skal sørge for at lov og orden opprettholdes, sa den nye presidenten.

Etter at han tapte presidentvalget 30. oktober, har det vært nærmest stille fra Bolsonaro, både i offentligheten og i sosiale medier. Mange analytikere mener at stillheten svekker hans posisjon.

– Han tok ikke posisjonen som noen som samler opposisjonen mot den nye regjeringen, sier Leira.

Samtidig minner han om at Bolsonaro nærmest gikk under radaren til både brasilianske analytikere og riksmedier langt ut i 2018, før han plutselig vant presidentvalget med behagelig margin.

– Grunnfjellet kommuniserer han med gjennom sosiale medier av ulik art. Jeg tror ikke man skal avskrive ham.

Trump-aktig

Måten Bolsonaro har operert på etter valget, minner på mange måter om det Trump gjorde etter nederlaget i november 2020. Han har nektet å godta valgresultatet og mener det var utbredt valgfusk. Partiet til Bolsonaro leverte en offisiell klage der man ville ugyldiggjøre 40 prosent av de avlagte stemmene, som ble avvist. Tilhengerne hans har demonstrert og sperret veier. En tilhenger ble pågrepet for å ha planlagt et bombeattentat før Lulas innsettelse.

– Det er bare en fordel for Bolsonaro på kort og lang sikt. Han står igjen som en moralsk vinner i tilhengernes øyne, han som tapte kun fordi motstanderen jukset. Det kan danne grunnlag for en bevegelse som vil sørge for at rettferdigheten seirer, sier Leira.

Det kan for eksempel skje i presidentvalget i 2026. I tillegg til 67 år gamle Bolsonaro selv peker Leira på flere andre kandidater til å lede ytre høyre. Sønnene Flavio, Eduardo og Carlos er alle involvert i politikken, to i kongressen og en i delstatspolitikken i Rio de Janeiro. I tillegg er den tidligere miljøvernministeren Ricardo Salles og den nyvalgte São Paulo-guvernøren Tarcísio de Freitas aktuelle toppkandidater.

Les også: Bolsonaro-tilhengere stormet politiets hovedkvarter i Brasilia

Styrket ytre høyre

– Om du ser på kongressen, er ytre høyre mye større etter valget enn de har vært før. Bolsonaros parti PL ble størst med nesten en femdel av representantene. De vil være en stor maktfaktor de neste årene uansett, sier Leira.

Mange av Bolsonaros tidligere allierte i kongressen har samtidig skiftet side, noe som ofte skjer i brasiliansk politikk: det såkalte «store sentrum» (centrão) består av flere store maktpartier som stort sett alltid bidrar til å danne flertall for den sittende regjeringen. Brasil er imidlertid blitt et svært polarisert land, og den konservative bølgen som Bolsonaro bidro til å skape og styrke, er der ennå.

– Bolsonaro sa etter valget at «det brasilianske høyre er kommet for å bli». Det har han helt rett i, ytre høyre er blitt en solid maktfaktor. Men det er en uerfaren og uforutsigbar gruppe der mange aldri har vært med i rikspolitikken, sier Leira.

Underveis i presidentperioden sa Bolsonaro flere ulike ting om sin fremtid. På et tidspunkt uttalte han at kun Gud kunne fjerne ham fra presidentpalasset. En annen gang het det at dersom han tapte valget ville han pensjonere seg. Hvilken av disse uttalelsene han legger seg nærmest gjenstår å se.

Powered by Labrador CMS