Under avtroppende president Bolsonaro har avskogingen i Brasil skutt fart. Nå håper og tror miljøvernorganisasjonene at Lula da Silvas valgseier vil betyr en ny satsing på vern av Amazonas

Skogsamarbeidet med Brasil:

6 mrd. kroner ligger og venter. Kan bli viktig støtte til Lulas snuoperasjon i Amazonas

Illegal hogst, gruvedrift og narkotrafikk har økt dramatisk i Amazonas under Bolsonaro og det blir utfordrende å snu utviklingen, mener miljøorganisasjoner. De ber Norge og internasjonale givere om å stille opp for den påtroppende presidenten - raskt.

– Det mest presserende vil bli å stanse den sterke organiserte miljømafiaen som herjer i Amazonas. Bolsonaro har tillatt at de fikk tjene seg rike på illegal virksomhet, sier «Amazonas-veteranen» Adriana Ramos.

Til daglig er hun koordinator for strategi- og lovarbeidet ved organisasjonen Instituto Socioambiental (ISA). Hun har også vært miljøorganisasjonenes representant i Amazonas-fondets styringsgruppe.

– Talen Lula holdt i går, der han fastholder at skog og klima vil være topp prioritet hos regjeringen, var svært oppløftende. Men utfordringene er også store, sier hun.

Store penger og mye våpen

Den erfarne miljøforkjemperen viser til at illegal hogst, gruvedrift, narkotrafikk og utnyttelse av naturressurser har hatt et enormt omfang i brasilianske Amazonas i årene etter 2019. Det var i januar dette året at høyrepopulisten Jair Messias Bolsonaro kom til makten.

Adriana Ramos har tro på at Brasil raskt kan komme i gang med skogvern igjen.

Kriminelle aktiviteter har fått blomstre under Bolsonaro, og de kriminelle nettverkene kommer ikke bare til å slutte å operere selv om det er en ny regjering på plass, påpeker hun.

– Det er snakk om store penger og mye våpen er i omløp. Dessuten, selv om Bolsonaro aksepterer valgnederlaget, vil han fortsatt ha to eller tre måneder på seg før han skal overlate makten til sin etterfølger. Det er tilstrekkelig tid til å ødelegge enda mer, sier Ramos.

Hun viser til at ødeleggende lovforslag relatert til gruvedrift i urfolksområder, svekkede miljøregler og jordrettigheter kan bli forsøkt vedtatt i parlamentet.

Store budsjettkutt

Ramos viser til at sivilsamfunnet i landet allerede har laget en liste over hvilke tiltak som må tas de nærmeste månedene. Alt i alt er hun optimist på vegne av skogbevaring og urfolksrettigheter i Brasil.

– Jeg tror vi vil klare å få på plass en god miljøforvaltning igjen. Hoveddelen av de offentlig ansatte er fortsatt der. De har masse kompetanse og engasjement. Vi må ha tro på at det som ble bygget stein på stein gjennom 30 år er sterkere enn den destruktive kraften av fire år med Bolsonaro.

Miljøaktivisten mener at Bolsonaro bevisst bygget ned kontrollregimet rundt regnskogen, blant annet miljøpolitiet Ibamas rolle i å aksjonere mot illegale aktiviteter.

– De endret rutiner, kuttet i budsjetter og sa opp ansatte. Noen av miljøpolitiets oppgaver ble overtatt av andre, mens de blant annet innførte obligatorisk annonsering av når og hvor kontroller ville bli foretatt, sier Ramos.

– Bør kunne gå fort

Amazonas-fondet

Amazonasfondet ble lansert i 2008 av brasilianske myndigheter. Fondet er åpent for bidrag fra stater, privatpersoner og bedrifter. Bidragene mottas ut ifra hvor store reduksjoner i avskogingen i Amazonas Brasil oppnår.

* Norge var første bidragsyter til fondet og har siden 2008 bidratt med 8,3 milliarder kroner basert på konkrete og dokumenterte tiltak for å redusere hogst av regnskog.

* Prosjektene Amazonasfondet støtter bygger opp under Brasils overordnede plan for å redusere avskogingen, samtidig som det skal bidra til bærekraftig utvikling i Amazonas-regionen. Prosjektet støtter prosjekter i svært forskjellige kategorier.

* Arbeidet gjennom Amazonas-fondet har i all hovedsak vaært lagt på is siden Bolsonaro ble valgt til president i 2019. Nå har påtroppende president Lula da Silva varslet at det vil starte opp igjen.

– Det blir selvsagt viktig å få gjenåpnet Amazonas-fondet. I fondet ligger det nå rundt seks milliarder kroner. For at fondet skal komme i gang igjen må man gjeninnføre styringsinstruksene for fondet. Man må også reetablere et styre, blant annet med representanter for sivilsamfunnet, samt å få på plass en teknisk komité, sier Anders Haug Larsen som er leder for politikk i Regnskogfondet.

Larsen sier at det for øyeblikket er uklart hvor fort Amazonas-fondet kan begynne å fungere igjen for fullt, men mener ting bør kunne skje raskt også på brasiliansk side.

– Lula trenger jo ikke gå via kongressen med dette og de har jo forberedt seg en stund på å overta, sier han.

Larsen poengterer også at det er viktig at Norge og andre land gjør mer enn å kun bidra til å gjenåpne Amazonas-fondet. Blant annet mener han internasjonale givere nå raskt må komme på banen og støtte den nye presidentens miljøarbeid de neste månedene.

– Man bør blant annet gi støtte via ambassadene til sivilsamfunnet. Det vil også være behov for en internasjonal dugnad for å finansiere de sentrale miljøinstitusjonene i Brasil, som for eksempel miljødirektoratet og miljøpolitiet. De er blitt til dels rasert under Bolsonaro, sier Larsen.

Er optimist

I likhet med Ramos peker Larsen på at Lula står overfor betydelige utfordringer, både rent budsjettmessig og politisk.

– Der er det en veldig vanskelig situasjon for Lula, han må styre på Bolsonaros miljøbudsjett det første året. Det er satt av særdeles lite ressurser til miljøinstitusjonene og annet miljøarbeid. Det er også mange som er mot Lulas Amazonas-politikk både i kongressen og i mange delstater, sier Larsen.

Han poengterer videre at det en krevende situasjon på bakken i Amazonas-områdene.

– Det er også titusener av mennesker som lever av ulovlig hogst, gullgraving og annen aktivitet inne i Amazonas og store kommersielle interesser som tjener på dette. Og det lar seg ikke stanse over natta.

Men Larsen er, i likhet med Ramos, allikevel optimistisk.

– Det var veldig store utfordringer forrige gang Lula var president og. Og da fikk han, med internasjonal hjelp, til mye. Lovverket er det samme og med solid støtte fra Norge og andre givere tror jeg det er mulig å redusere avskogingen i Brasil kraftig.

Powered by Labrador CMS