Korona-vaksiner: De tester ut vaksinene, men det er usikkert om landene selv får tilgang

Pakistan, Sør-Afrika, Indonesia, Peru, Brasil. Det er noen av landene hvor koronavaksiner nå testes ut, og det skjer i rekordfart.

Av de 19 landene som tester større befolkningsgrupper for å se om vaksinene virker, er 13 lav- eller mellominntektsland. Det viser en gjennomgang Bistandsaktuelt har gjort (se oversikt lenger ned).

- Vaksineforskningen blir utført i en verden med stor ulikhet, og det gjenspeiles i testprosessene, sier Beatriz Thomé.

Hun er lege ved avdeling for forebyggende medisin ved det føderale universitetet i São Paulo i Brasil, som nå er i gang med å bistå i testing av en vaksine utviklet i et samarbeid mellom universitetet i Oxford og legemiddelselskapet AstraZeneca. Thomé er også en av lederne av Verdens helseorganisasjon sin etikkgruppe for covid-19.

• Les også: Norsk-støttet vaksine-koalisjon heier på disse selskapene

- Vi prøver å unngå at det som skjedde med svineinfluensaen i 2009 og 2010 gjentar seg. Da ble vaksinen tilgjengelig på den nordlige halvkule først, og først omtrent ett år senere ble den tilgjengelig på den sørlige. Det var en komplett fallitt for Verdens helseorganisasjon, og det globale helsearbeidet, sier hun.

Massiv testing, usikre resultater

I midten av september kom en rapport fra Oxfam som viste at høyinntektsland allerede hadde sikret seg over halvparten av de kommende vaksinedosene fra verdens ledende legemiddelselskaper. De fire landene med best dekning i verden er Storbritannia, USA, EU (der Norge også er med) og Japan, ifølge en liste forskningstidsskriftet Nature utarbeidet i august.

Flere av de ledende selskapene, deriblant britiske AstraZeneca og amerikanske Novavax, har også inngått avtaler om å produsere vaksinedoser til Covax, finansieringsmekanismen som skal bidra til at koronavaksiner blir tilgjengelige for lav- og mellominntektsland.

Likevel har forskere i Brasil, India og på det afrikanske kontinentet uttrykt uro over at verdens fattigste befolkninger kan havne sist i vaksinekøen. De oppfordrer til langsiktige samarbeid der forsknings- og produksjonskapasitet i utviklingsland blir bygget opp over tid.

- Jo mer lokale forskningsmiljøer blir involvert, jo større sjanse er det for en mer rettferdig prosess, sier Thomé.

- Så er spørsmålet om det vil resultere i et rettferdig utfall. Vi har Covax-mekanismen, men det er et problem at store land som USA ikke vil delta. Initiativet er godt, men jeg er usikker på hvordan det kommer til å virke. Det vil være naivt å tro at det vil være nok, når land gjør separate avtaler, noen vet vi om, andre ikke. I Brasil har individuelle delstater begynt å gjøre egne avtaler med selskaper. Så foreløpig er det veldig uklart hvordan vaksinen vil bli distribuert, sier hun.

Her tester farmasiselskapene sine vaksiner:

Selskapene på listen under har vaksine-kandidater i testfase 3. Det betyr at vaksinen testes på store grupper mennesker for å se om den virker mot koronaviruset.

AstraZeneca (Storbritannia/Sverige): Brasil, Sør-Afrika, India, Japan, Storbritannia

Johnson & Johnson (USA): Mexico, Colombia, Peru, Chile, Brasil, Filippinene, Sør-Afrika

Novavax (USA): USA, Storbritannia

Moderna (USA): USA

Pfizer, Biontech (USA/Tyskland): Argentina, Tyrkia, Brasil, USA

Sinopharm (Kina): Jordan, Bahrain, Forente Arabiske Emirater, Argentina, Marokko, Peru

CanSino (Kina): Pakistan, Russland

SinoVac (Kina): Brasil, Indonesia, Tyrkia

Gamaleya (Russland): India, Russland.

Kilder: WHO, Financial Times / Milken Institute, New York Times

Høyinntektsland (6): Storbritannia, USA, Japan, Chile, Bahrain, Forente Arabiske Emirater

Lav- og mellominntektsland (13): Brasil, Sør-Afrika, India, Mexico, Colombia, Peru, Filippinene, Argentina, Indonesia, Tyrkia, Russland, Marokko, Pakistan. Kilde: Verdensbanken

Fort inn, fort ut

Brasil er et av landene som nå har flest pågående testprosesser, med fire forskjellige selskaper fra Storbritannina, USA og Kina i siste fase. Landet har også verdens mest vaksinevillige befolkning etter Kina: 88 prosent av brasilianerne svarte at de ville ta vaksinen i en global undersøkelse utført av Ipsos analyse. Thomé er en av dem som følger med på at testprosessen går forsvarlig for seg.

- Vi kan ikke fire på de forskningsmessige kravene, og heller ikke på de etiske standardene, selv om testingen skjer i et tempo vi aldri har sett før, sier hun.

Noe av det viktigste i testprosessen er å forsikre seg om at deltagerne gir informert samtykke før de får vaksinen. I denne delen av prosessen skal deltageren få informasjon om hendelsesforløpet, hva som er målet med forskningen, og hva risikoen er. Dette er svært viktig ettersom vaksinen testes ut på friske mennesker, sier Thomé.

- En er nødt til vite at deltageren forstår. Vi har sett at denne delen av prosessen har vært dårlig utført tidligere. Under utbruddet av Zika-viruset i Brasil kom det for eksempel inn mange forskere fra utlandet, som hadde med seg samtykkeskjemaer på sitt eget språk, for eksempel tysk. Det er veldig få i Brasil som snakker tysk, men skjemaene ble signert av deltagerne. Så da kan man spørre seg hvor informerte de var, sier hun.

Thomé sier at testingen av koronavaksinen i Brasil så langt ser ut til å foregå på trygt og etisk vis. Hun er likevel bekymret for at mange lav- og mellominntektsland gir mer enn de får i testprosessene.

- Jeg tror vi er nødt til å motvirke fallskjermforskning. Altså at forskere flyr inn, gjør jobben sin, drar igjen og publiserer funnene sine. Investorene som finansierer forskningen må sørge for at det blir satt av midler til å involvere lokalsamfunnet, at folk får skikkelig informasjon, at det lokale forskningsmiljøet på etiske spørsmål blir hørt, sier hun.

- Forskningen må være tilpasset kulturelle og sosiale forhold, hvis ikke kan det skape misnøye og motstand.

Trenger støtte til å motvirke falske nyheter

Testingen som nå foregår i Brasil, er i hovedsak rettet mot helsearbeidere og andre som er i første linje, som ambulansesjåfører, sikkerhetsvakter og renholdere på sykehus. Thomé forteller at flere av kollegaene hennes har blitt vaksinert, og at folk i helsesektoren står i kø for å ta vaksinen. Hun er imidlertid usikker på om denne holdningen er like utbredt i andre deler av den brasilianske befolkningen.

- De som har meldt seg frivillig til å ta vaksinen så langt, er stort sett folk som ser konsekvensene av koronakrisen hver dag og er godt informerte om legevitenskapen. Om en flytter seg til andre sektorer av samfunnet, til en mindre informert og mer sårbar befolkning, tror jeg ikke de vil være like positive, sier Thomé.

Hun mener det må settes av midler spesifikt til å nå ut til dem, og at det det er særlig nødvendig på grunn av tilfanget av falske nyheter og det som Verdens helseorganisasjon kaller en «infodemic».

- Vi har høyt utdannede, velinformerte vaksinemotstandere som formulerer argumentene sine godt. Vi trenger tillitvekkende, inkluderende kommunikasjon og lokalt forankrede forskningsprosjekter for å kjempe mot dette, sier hun.

Vil ha langsiktige samarbeid

Thomé forteller at hun ofte hører kritikere si at det er typisk at så mange av testprosessene foregår i lav- og mellominntektsland, at vaksinene blir testet i det globale Sør, og så gjort tilgjengelige i det globale Nord.

- Det er sant, og skjer fordi det er billigere å gjøre klinisk testing i disse landene, og fordi det kan være færre reguleringshensyn. Men jeg er ikke mot at vaksinen testes her i Brasil, jeg tror det vil komme verden og brasilianere til gode, sier hun.

- Vi er et av landene med høyt smittenivå og stor testkapasitet, og jeg håper det vil gi mulighet til å øke forskningskapasiteten vår. Selskapene som tester her får uvurderlig data på om vaksinen virker eller ikke, og så gir de noen doser tilbake, det er ingenting for dem. Vi ønsker å ha muligheten til å bygge opp kapasiteten vår videre, bli bedre rustet til å takle pandemien, og produsere vaksinene vi trenger selv, sier Beatriz Thomé.

• Les også: Ny helseambassadør om vaksiner: - Flest mulig, raskest mulig