Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er dypt bekymret over den økte avskogingen i Amazonas. Foto: Berit Roald / NTB

Økt avskoging i Amazonas, frihandelsavtalen med Brasil fortsatt på vent

Norge er dypt bekymret over økt avskoging i Amazonas, og regjeringen har tilsynelatende lagt frihandelsavtalen med Brasil i skuffen.

Publisert
Nye tall fra Brasil viser at avskogingen i Amazonas har økt med nærmere 10 prosent det siste året til det høyeste nivået siden 2008.

11.088 kvadratkilometer med skog, et område på størrelse med Jamaica, ble fra august i fjor til august i år hogd, brent og ryddet i den brasilianske delen av verdens største regnskog, ifølge Brasils romforskningsinstitutt (INPE).

- Dette er grusomme tall. Avskogingen er høyere enn katastrofeåret 2019 og den verste på tolv år, konstaterte Greenpeace Norges leder Frode Pleym tidligere i uka.

Norske milliarder

Norge har siden 2008 bidratt med hele 8,3 milliarder kroner for å bremse hogsten i Amazonas, som et ledd i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser.

Utbetalingene til Amazonasfondet ble stanset i august 2019 etter at landets høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro la ned styret for fondet og gjenåpnet for hogst og gruvedrift i regnskogen.

Bolsonaro, som stiller spørsmål ved om klimaendringene er menneskeskapt, har også lagt ned miljødepartementets sekretariater med ansvar for klima og avskoging og latt flere tusen stillinger tilknyttet miljøpolitiet stå ubesatt.

- Dypt bekymret

- Jeg er dypt bekymret over den høye avskogingen i Amazonas og over de politiske signalene som blir sendt fra Brasilia, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB.

- Avskogingen i Amazonas økte også i tiden før Bolsonaro overtok, men de siste to årene har vi sett en veldig sterk økning, konstaterer han.

- Jeg vil oppfordre myndighetene i Brasil til å gjøre alt de kan for å få ned avskogingen. En omfattende reduksjon i avskogingen i Amazonas vil være avgjørende for om vi kan gjenåpne Amazonasfondet, som fortsatt er frosset, sier Rotevatn.

Frihandelsavtale

Selv om utviklingen i Brasil lenge har gått i gal retning sett med norske øyne, inngikk Norge og de øvrige Efta-landene Island, Liechtenstein og Sveits i august i fjor en frihandelsavtale med Brasil.

Daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) høstet sterk kritikk fra flere hold for dette, blant annet fra Framtiden i våre hender.

- Norge mister troverdighet som regnskogsforkjemper når vi ikke er villige til å stå på kravene når det går ut over våre egne økonomiske interesser, slo organisasjonens leder Anja Riise Bakken fast.

Fortsatt til gjennomgang

15 måneder senere er frihandelsavtalen fortsatt ikke lagt fram for Stortinget, noe som vanligvis skjer tre til seks måneder etter at slike avtaler er fremforhandlet.

- Avtaleteksten er fortsatt til juridisk og teknisk gjennomgang, og det gjenstår å løse enkelte utestående spørsmål. Først når hele avtaleteksten er klar, vil regjeringen ta standpunkt til når avtalen kan undertegnes, opplyser statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem (V).

Hun er i likhet med partikollega Rotevatn dypt bekymret, både over Brasils rasering av regnskog og landets behandling av urbefolkning.

- Den økte avskogingen vi nå ser, er uakseptabel og en trussel for vårt mål om å stanse farlige klimaendringer, sier hun.

Tommelen ned

Sunde-Eidem kobler ikke frihandelsavtalen direkte til hogsten i Amazonas, men Venstre har i likhet med regjeringskollega KrF tidligere antydet at de kan komme til å vende tommelen ned for avtalen.

Ratifisering av frihandelsavtaler skjer vanligvis enstemmig i Stortinget, men dette kommer ikke til å skje med denne avtalen.

Ap har bedt om svar på hvilke krav frihandelsavtalen stiller til at regnskogen skal ivaretas og antyder at de kan komme til å stemme imot.

Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har alle gjort det klart at de kommer til å si nei til å ratifisere avtalen.

- Vi forventer at Norge stopper handelsavtalen inntil avskogingen er under kontroll og urfolks rettigheter kan garanteres. Å i det hele tatt holde muligheten åpen for mer handel når regnskog brenner og urfolk trues, er å sende et grunnleggende feil signal til den brasilianske regjeringen, mener Pleym.

Enormt viktig

- Ambisjonen med regjeringens politikk overfor Brasil er å få stoppet avskogingen i Amazonas. Vi har en aktiv innsats mot føderale og regionale myndigheter i Brasil for å snu utviklingen, og brasilianske myndigheter er godt kjent med Norges syn, sier Sunde-Eidem.

- Brasils regjering er nå under stort press fra handelspartnere, private selskaper og internasjonal finansnæring for å gjøre noe med problemet, sier Rotevatn.

Han viser til at Brasil gjennom redusert avskoging har spart atmosfæren for over 5 milliarder tonn CO2 siden 2004, noe som tilsvarer 70 år med norske utslipp.

- Amazonas er enormt viktig for klimaet. Dersom Brasil igjen fører en troverdig politikk for å nå målene sine i henhold til Parisavtalen, vil vi selvsagt ønske å støtte opp om dette. Samtidig ser vi også etter ulike måter å støtte andre aktører som jobber for å redusere avskogingen i Brasil, sier klima- og miljøministeren.

Powered by Labrador CMS