Ambassadør Nils Martin Gunneng deltar på møter, går på messer og drar ut i regnskogen. Foto. Luis Ventura

Viktig å forstå de kulturelle kodene

Brasil er som et kontinent. For ambassadør Nils Martin Gunneng handler dagene om alt fra høyprofilerte møter til samtaler med kvinner i regnskogen.

Publisert

Vi er seks diplomater og fire faglige lokalt ansatte som skal dekke et land på størrelse med Europa. Da må man prioritere.

UTEKONTORET

I denne spalten forteller norske fagfolk innen bistand og næringsliv om "utekontoret" der de jobber og utfordringene de møter i det daglige.

I BRASIL

Hvem: Nils Martin Gunneng

Alder: 55 år

Hvor: Ambassadør i Brasil

– Hva er spesielt med jobben du har?

– På klimaområdet samarbeider vi tett med Brasil for å redusere avskogingen gjennom Amazonasfondet. Samtidig er Brasil det største markedet for norske bedrifter utenfor Europa og USA. Mer enn 150 norske bedrifter er representert i Brasil og har investert betydelig her de senere årene. Det er mye som er spesielt med Brasil. Men det mest umiddelbare er kanskje størrelsen. Dette er på mange måter ikke et land men et kontinent. Det påvirker min arbeidsdag i stor grad. Jeg reiser veldig mye, fordi ambassadens samarbeidspartnere ofte befinner seg andre steder enn i Brasilia der ambassaden ligger.

– Hva er den største utfordringen i arbeidshverdagen og hvorfor?

– Bortsett fra all reisingen vil jeg si det vanskeligste er å velge hvor vi skal delta og hva vi skal følge tett. Vi er seks diplomater og fire faglige lokalt ansatte som skal dekke et land på størrelse med Europa. Da må man prioritere.

– Hva er det mest spennende du har opplevd?

– Dette landet er aldri kjedelig. Men min hittil sterkeste opplevelse er nok møtet med Claudete, en 33 år gammel kvinne med tenåringsbarn som bor noen dagsreiser langs Amazonasfloden opp fra Manaus. Mannen hennes er fisker og er borte i måneder av gangen. Hun bor helt isolert med sin lille familie, driver et enkelt mandioca-jordbruk og lever ellers av hva naturen gir. Hun forholder seg til både alligatorer og pumaer på daglig basis. En fantastisk sterk dame med kunnskap og et tett forhold til naturen. Hun imponerte meg.

– Hva slags råd har du til folk som besøker landet?

– Dessverre er Brasil et land med mye kriminalitet, så det første rådet er å la smykkene ligge igjen hjemme, skru på radaren, være oppmerksom og tenke seg om hvor man går. Når det er sagt er det også viktig å ikke la sikkerheten kvele nysgjerrigheten. Få land har en så imøtekommende og inkluderende kultur som den brasilianske. Det går fint an å være både oppmerksom og å komme i kontakt med folk.

– Hva er den beste lokale retten du har spist?

– Uten tvil pão de queijo. Dette ostebrødet er avhengighetsskapende. I tillegg er det glutenfritt, så det er spiselig for fleste. Hvis det er én ting Brasil burde bringe til det globale kjøkkenet er det Pão de queijo. Som dere skjønner er jeg allerede blitt avhengig….

– Hva har vært en største utfordringen med å flytte fra Norge – bortsett fra å dra fra venner og familie?

Jeg har vel flyttet såpass mye etterhvert at det har blitt en vane. Så lenge jeg får en årlig dose fjellturer på hytta i Flå og kan holde kontakt med venner og familie via Skype går det fint. Men det som alltid er spennende med å flytte, er å begynne å forstå de kulturelle kodene. Hvordan er kommunikasjonen her? Hva driver menneskene? Hva er logikken? Hvordan jobber vi mest effektivt i dette landet? For Brasils vedkommende forsterkes dette av at vi deler noen kulturelle og religiøse røtter fra Europa, samtidig har Brasil også sterk kulturell innflytelse fra urbefolkning, afrikanske og asiatiske kulturer. Og tilbake til dette med Brasil som kontinent: Kulturen i nord er vesensforskjellig fra kulturen i sørøst – som igjen er forskjellig fra kulturen i sør. Dette er spennende og utfordrende farvann å manøvrere i.

Powered by Labrador CMS