Folk på nei-siden feirer etter at Chile stemte ned grunnlovsutkastet søndag.
Folk på nei-siden feirer etter at Chile stemte ned grunnlovsutkastet søndag.

Kvinner kunne fått flere rettigheter – chilenerne sa nei

Chilenerne har med uventet stort flertall stemt imot utkastet til ny grunnlov i landet. Grunnlovsutkastet kunne ha legalisert abort og innført særrettigheter for urbefolkningen. I tillegg ville det vært banebrytende for klima og miljø.

Publisert Sist oppdatert

Etter at 96 prosent av stemmene var opptalt, ledet nei-siden med 61,9 prosent mot i 38,1 prosent for ja-siden, langt større margin enn ventet på forhånd.

15 millioner chilenere hadde stemmerett ved søndagens folkeavstemning, og det er obligatorisk å delta i valg i Chile. Frammøtet var høyt, og det var lange køer ved stemmelokalene fra de åpnet klokka 8.

Resultatet er et sviende nederlag for president Gabriel Boric som argumenterte for at en ny grunnlov ville være første skritt i en ny progressiv æra for Chile.

Økende skepsis

Tidligere meningsmålinger viste at et klart flertall ønsket å bytte ut den gamle grunnloven fra militærregimets tid med en ny grunnlov.

Men det var økende skepsis til enkelte av punktene i forslaget, særlig om å legalisere retten til abort og å innføre særrettigheter for urbefolkningen, og de siste meningsmålingene tydet på at det gikk mot nederlag for tilhengerne av grunnloven.

Ingen hadde likevel ventet at forslaget ville falle med så stor margin som det det endelig resultatet tyder på.

Prosessen mot en ny grunnlov startet etter de store protestene mot elitene i 2019, med krav om større likhet og bedre velferdsordninger i et ekstremt klassedelt land.

Året etter stemte nesten 80 prosent for å endre grunnloven, og i 2021 ble det valgt en grunnlovsgivende forsamling som utarbeidet forslaget til ny grunnlov.

Les også: Kan Latin-Amerika vise vei mot et grønnere samfunn?

– For langt og vagt

Grunnlovsutkastet er blitt kalt et av de mest radikale i verden. Det velter om på den ekstreme privatiseringen i Chile, gir kvinner og urbefolkningen nye rettigheter og beskrives som banebrytende for klima og miljø.

Mange har imidlertid følt at utkastet på 388 paragrafer var for langt og for vagt, at det gikk for langt på noen punkter, og at den grunnlovsgivende forsamlingen ikke var representativ for alle chilenere, selv om den var folkevalgt.

Forsamlingen besto av 154 uavhengig representanter, hvorav halvparten var kvinner, og 17 var representanter for urbefolkningen.

Urbefolkning og abort

Mest skepsis var det mot å omgjøre Chile til en flernasjonal stat, med selvstyrte urfolksområder, og at selvbestemt abort skulle grunnlovsfestes.

Selv om den gamle grunnloven fra diktator Augusto Pinochets tid er blitt modernisert og justert, bærer den fortsatt preg av å ha blitt innført under et diktatur.

Det nye utkastet legger vekt på et velferdssamfunn, med rett til bolig, gratis utdanning og helsetjenester og rett til vann, mens den gamle var et svært markedsvennlig dokument som favoriserte den private sektor på områder som utdanning, helse og pensjoner. Den nevnte heller ikke urbefolkningen.

Les også: Stormaktenes kamp om Latin-Amerika

Uklar vei framover

Hva som skjer nå, er et stort spørsmål. Boric har innkalt alle partilederne til et møte mandag for å drøfte veien framover. I alle partier er det enighet om at det trengs en ny grunnlov, men hvordan den skal utformes blir trolig gjenstand for harde forhandlinger.

Professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo sa til NTB før avstemningen at hun trodde det var fare for at volden blusser opp på kort sikt om det ble nei. Men prosessen vil trolig fortsette, og chilenerne vil trolig måtte stemme over en nedtonet og noe mindre radikal grunnlovsendring i neste omgang, sier hun.

Hun tror at det blir nedsatt en ny grunnlovsforsamling som også får medlemmer fra kongressen, og at de vil bruke utkastet som foreligger, til å lage et nytt og noe mindre radikalt forslag.

Powered by Labrador CMS