Carlos Morales og Gloria Orcué håper at nye krefter kommer til makten etter valget i Colombia denne helga.
Carlos Morales og Gloria Orcué håper at nye krefter kommer til makten etter valget i Colombia denne helga.

Colombia:

Truffet av kuler – vil ikke tie

Han bor i dét landet hvor det er farligst å være menneskerettsforkjemper. I februar i år ble bondelederen Carlos Morales utsatt for et attentat. Både han og kona ble truffet av kulene, mens femåringen deres slapp fra det med skrekken.

Publisert Sist oppdatert

– Mer enn fem år etter at fredsavtalen mellom regjeringen og FARC-geriljaen ble underskrevet, er situasjonen for bønder, urfolk og afrocolombianere kritisk, sier Carlos Morales til Bistandsaktuelt.

Bondelederen er i Norge sammen med rettighetsaktivisten Gloria Orcué, invitert av Peace Brigades International, for å snakke om situasjonen i Colombia før valget 29. mai.

Ifølge Frontline Defenders (Global Analysis) er det ingen andre land i verden hvor flere menneskerettighetsforkjempere er blitt drept. Det colombianske instituttet for utvikling og fredsstudier, Indepaz, melder at det så langt i år er drept 71.

Bondeleder

Carlos Morales leder bondeorganisasjonen CAHUCOPANA (Forbundet for humanitær aksjon for sameksistens og fred i det nordøstlige delen av fylket Antioqueno). I slutten av februar i år ble Morales utsatt for et attentat i byen Barrancabermeja mens han kjørte motorsykkel sammen med sin kone og sin mindreårige sønn.

– Jeg, min kone og min fem år gamle sønn var bare noen meter fra huset vårt da to typer begynte å skyte på meg. De traff meg her i venstre side, forteller Morales.

Han tar seg til siden, peker på ribbeina. Kona ble truffet i venstre arm, mens sønnen ikke ble fysisk skadet. Motorsykkelen var tydelig merket med organisasjonens navn.

– Dette viser risikoen ved å rapportere om menneskerettighetsbrudd. Situasjonen er blitt vanskeligere. Regjeringen har ikke vilje til å garantere for våre liv. Vi vet det er farlig, men likevel fortsetter vi vårt arbeid, sier Morales.

– Et vakkert arbeid

– Hva sier familien din om at du fortsetter arbeidet?

– De ble skremt. Men Colombia trenger virkelig folk som kjemper for menneskerettighetene. Dette er et vakkert arbeid. Vi forsvarer liv og territorier. Men for regjeringen og de væpnede aktørene er vi et hinder og en stein i skoa.

Carlos forteller at attentatet fort ble lagt vekk av politiet.

– Slike ting er hverdagslige. Det skjer så ofte at myndighetene ikke etterforsker slikt, sier

Han mener det kan skyldes korrupsjon i politiet og forteller at hjemstedet er hardt rammet av konflikt.

– For eksempel ble tre medlemmer i forbundet nylig drept av militæret. Det ble framstilt som om de var gerilja-soldater som hadde dødd i kamp.

Beskytter med egne kropper

Organisasjonen hans overvåker og rapporterer inn menneskerettighetsbrudd. De bruker pasifistiske metoder. Hvis de oppdager at en person er i fare, samler de seg og bruker sine egne kropper til å beskytte vedkommende.

– Det er lettere å drepe én enn å drepe 30, sier Morales

Han sier at landets væpnede styrker ikke gjør mye for å beskytte vanlige folk. For 15 dager siden lammet den paramilitære gruppa AGC om lag en tredel av det nordvestlige Colombia i tre dager. De hindret trafikken, satte biler i brann og stengte butikker.

– Når vanlige folk går ut på gatene med sine krav, er militæret og politiet raskt på pletten for å undertrykke de som demonstrerer. Men når de væpnede aktørene lammer oss med sine våpen, da ser den nasjonale regjeringen i en annen retning, sier Morales.

De væpnede aktørene

Gloria Orcué representerer en av de eldste menneskerettighetsorganisasjonene i landet, Comisión Intereclesial de Justicia y Paz, med utspring i den katolske kirken. Hun tar fram et ark og tegner en oversikt over de ulike konfliktlinjene, forklarer Bistandsaktuelt at hjemlandet er et lappeteppe av ulike grupper som står mot hverandre.

  • Paramilitære grupper, som «De svarte ørnene»: disse har opp igjennom historien gjort rike jordeiere eller myndigheters «dirty work».
  • Narkobander: flere er kontrollert av mektige karteller i Mexico.
  • Utbrytere fra FARC-geriljaen: de har ikke villet slutte seg til fredsavtalen, eller er frustrert over at avtalen ikke overholdes.
  • Geriljagruppa ELN: disse skrev ikke under på fredsavtalen.
  • Den nasjonale hæren: De væpnede styrkene har ikke klart å beskytte befolkningen og har i flere tilfeller selv begått overgrep.

Midt mellom disse væpnede aktørene står småbønder, arbeidsfolk og studenter som kommer i skuddlinjen, eller medlemmer i sivilsamfunnsorganisasjoner som har provosert noen med sine krav.

– Det at man ikke har oppfylt avtalen mellom FARC og regjeringen, har gjort at konflikten har forverret seg, sier Gloria Orcué.

Etter at store deler av gerilja-bevegelsen la ned våpnene for seks år siden og fordi fredsprosessen har stått i stampe, har det oppstått et maktvakuum. Andre væpnede aktører har rykket inn. Som for eksempel narkobaronene, påpeker hun.

Fredsavtalen av 2016

De to aktivistene trekker særlig fram tre hovedpunkter i fredsavtalen som dagens regjering har trenert eller motarbeidet:

  • Jordreform: En sentral bakenforliggende faktor for konflikten, er eierskap og bruk av jorda. Jorda er eid av få og blir samlet i stadig færre hender. Fredsavtalen skulle tilrettelegge for jordreform og også hindre at småbønder blir drevet bort fra jorda si med tvang.
  • Støtte til omlegging av produksjonen: Regjeringen skulle egentlig hjelpe fattige jordbrukere til å legge om produksjonen fra coca-blader til vanlige jordbruksprodukter.
  • Rett til demonstrasjons- og forsamlingsfrihet: I dag kan ikke bønder, studenter, arbeidere og urfolk møtes trygt for å si sin mening.

Gloria Orcués organisasjon Justicia y Paz jobber blant annet i reservatet «Amazonas Perle» i Putumayo. Der er det stadig konfrontasjoner mellom væpnede grupper.

– Myndighetene gjør ikke noe for å beskytte innbyggerne, slik at de kan beskytte reservatet, sier Gloria Orcué.

Øyner håp

I mai reiste hun dit sammen med representanter fra flere ambassader – også den norske – og organisasjoner som Organisasjonen for amerikanske stater (OEA), De internasjonale Fredsbrigadene (PBI) og Amazon Watch.

Hun sier det er en dyp mistillit til prosessen rundt fredsforhandlingene.

– Siden Norge er garantistland for at fredsplanen oppfylles, har Norge en etisk og politisk autoritet for å fremme en appell til vår regjering for at man forsetter med implementeringen av avtalen. Norge spiller en fundamental rolle, understreker hun.

29. mai avholdes det presidentvalg i Colombia. Dagens president, den høyreorienterte Ivan Duque, har vært en sterk kritiker av fredsavtalen, som hans forgjenger Juan Manuel Santos fikk Nobels fredspris for.

Morales og Orcué øyner likevel håp og peker mot Pacto Historico, en valgallianse som består av 16 partier og bevegelser på venstresiden og et sentrumsorientert parti. Alliansen er ledet av Gustavo Petro, som nå leder på meningsmålingene med nær 40 prosent av stemmene, men foreløpig har han ikke nok stemmer til å vinne første runde av valget. Utfordreren, høyrekandidaten Federico Gutierrez, ligger på rundt 24 prosent.

– Vi er enige om at landet trenger en forandring. Vi håper de som får flertall, vil føle et ansvar, og ikke motarbeider fredsavtalen slik dagens regjering gjør. Det er store forhåpninger om at det kommer en mer progressiv regjering, sier Orcué.

Powered by Labrador CMS