Meninger

I Colombia har kongressen vedtatt en lov som kan bidra til å skape mer uro og undertrykkelse. Dette påvirker først og fremst colombianerne selv. Men, det påvirker også Norges innsats for fred. Derfor bør vi følge godt med på kongressvalget førstkommende søndag, skriver Amnesty International. Her fra da Colombias nasjonalforsamling vedtok fredsavtalen med FARC i november 2016.
I Colombia har kongressen vedtatt en lov som kan bidra til å skape mer uro og undertrykkelse. Dette påvirker først og fremst colombianerne selv. Men, det påvirker også Norges innsats for fred. Derfor bør vi følge godt med på kongressvalget førstkommende søndag, skriver Amnesty International. Her fra da Colombias nasjonalforsamling vedtok fredsavtalen med FARC i november 2016.

Spiller valget i Colombia noen rolle for Norge?

Invasjonen av Ukraina viser hvor fort gjort det er å starte en krig. Fredsbyggingen i Colombia viser hvor lang tid det kan ta å skape fred, skriver Amnesty International.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringens sikkerhetspolitikk har sviktet. (...) Implementeringen går for sakte, og staten er fortsatt lite til stede i rurale områder.

Selv om krigen i Donbass-området har vart i omtrent 8 år, og enkelte advarte om at det var fare for en invasjon, så kom krigen plutselig. Antallet flyktninger har økt i enorm fart, og byer legges i grus, selv om den ukrainske hæren overrasker mange med sin motstandsdyktighet. Hvordan det ender er uvisst, men gjenoppbyggingen vil være krevende.

Hva slags fred vil man ha?

Colombianerne vet hvor vanskelig det er å bygge fred. I november markerte man at det var gått fem år siden fredsavtalen mellom myndighetene og FARC-EP ble signert. Geriljagruppen har lagt ned våpnene, men fortsatt sier den internasjonale Røde Kors-komiteen at det pågår 5 væpnede konflikter i landet. Mye av den positive utviklingen overskygges dessverre av den dystre menneskerettslige- og humanitære situasjonen i landet. Man skal ikke undergrave fremskrittene, men situasjonen er alvorlig.

Senere denne våren velger Colombia ny president, men først skal den lovgivende forsamlingen velges. Kongressvalget overskygges delvis av at de tre store alliansene i landet har valgt samme dato for å velge sine presidentkandidater, men det er verdt å se på hvorfor kongressvalget er viktig, sett med norske briller.

Colombia er et av partnerlandene i norsk utviklingspolitikk, og Norge har bidratt i hele fredsprosessen. Det gis støtte til et ambisiøst klima- og skogsamarbeid, og Norge gir synlig støtte til menneskerettighetsforkjempere i landet. I kongressvalget er partiet Comunes (tidligere FARC-EP) garantert seter, og det samme er, for første gang, konfliktofre fra de hardest rammede områdene.

Kongressen har vært på villspor

Front Line Defenders publiserte nylig en rapport som kartla 358 drap på menneskerettighetsforkjempere i verden i 2021. 138 av disse skjedde i Colombia (ca. 38,5 prosent). Det var, utrolig nok, en nedgang fra 2020, men dette skyldes ifølge FLD ikke myndighetenes grep. Hovedgrunnene var at det ikke lenger var karantenetvang på grunn av koronapandemien, som gjorde at det ikke var like lett å finne menneskerettighetsforkjempere hjemme og at nasjonalstreiken trakk urfolks- og rurale aktivister inn fra bygda til byene hvor de skrekkelig nok ble angrepet, men i mindre grad drept.

Regjeringens sikkerhetspolitikk har sviktet. Fredsavtalen legger opp til en slags rural reform, og støtte til bønder som vil gå fra coca til andre typer landbruk. Implementeringen går for sakte, og staten er fortsatt lite til stede i rurale områder. Den nasjonale sikkerhetskommisjonen, hvor regjeringen skal sparre med sivilsamfunnet, blir i liten grad innkalt for å planlegge hvordan man skal avvikle væpnede grupper. Derfor har Amnesty tatt til orde for at kongressen skal utfordre regjeringen politisk, gjennom en kommisjon, som skal følge med på situasjonen til menneskerettighetsforkjempere. Foreløpig er vi ikke i mål.

Kongressen i Colombia har heller ikke ratifisert den regionale Escazú-avtalen som skal gi miljø- og menneskerettighetsforkjempere bedre beskyttelse, mer tilgang til informasjon, mer deltakelse og rettferdighet i miljøsaker.

Etter tre år med landsomfattende demonstrasjoner, preget av alvorlig politivold og tilfeller av urban paramilitarisme, var det kontroversielt når kongressen, før jul, i all hast, vedtok en nasjonal sikkerhetslov. I stedet for å reformere politiet og sikre at sikkerhetsstyrkene blir stilt til ansvar for menneskerettighetsbrudd, så øker loven strafferammen for angrep på offentlige tjenestemenn og offentlig infrastruktur, kriminaliserer demonstranters bruk av masker (under en pandemi!) og tillater «å bære våpen og legitimt privilegert forsvar». I lys av at væpnede sivile i Cali under fjorårets nasjonalstreik skjøt mot fredelige demonstranter, enten i samarbeid med- eller med tillatelse fra politiet, så er man bekymret for om denne loven vil tillate slike hendelser igjen.

Kongressen har den senere tiden mislykkes med å føre kontroll med regjeringens arbeid. Den har ikke vedtatt lover som vil trygge miljø- og menneskerettighetsforkjempere, og den har vedtatt en lov som kan bidra til å skape mer uro og undertrykkelse. Dette påvirker først og fremst colombianerne selv. Men, det påvirker også Norges innsats for fred og å stanse avskoging. Derfor bør vi følge godt med på kongressvalget førstkommende søndag.

Powered by Labrador CMS