Colombia på vei mot ny væpnet konflikt

Colombias fredstribunal har utstedt arrestordre på fire opprørsledere som i en video torsdag varslet væpnet kamp i det søramerikanske landet.

Blant de fire lederne er Ivan Marquez, den tidligere FARC-geriljaens sjefforhandler i de norskstøttede colombianske fredsforhandlingene.

- Norge beklager dypt beslutningen fra en liten gruppe tidligere FARC-ledere om å gå til væpnet kamp. Vi kan ikke tillate at fredsprosessen i Colombia blir reversert. Det er viktigere nå enn noen gang å stå samlet for fred, skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) på Twitter.

Marquez, som egentlig heter Luciano Marin, er i videoen omgitt av rundt 20 tungt væpnede menn. Blant disse er den tidligere FARC-lederen Seuxis Hernandez - bedre kjent som Jesús Santrich.

Setter inn hæren

Marquez beskylder Colombias regjering for å ha brutt forutsetningene i fredsavtalen som ble inngått i 2016. Han viser til at flere hundre venstreorienterte aktivister og tidligere geriljamedlemmer er blitt drept siden FARC la ned våpnene.

Colombias høyreorienterte president Ivan Duque, som har vært motstander av fredsprosessen, vil sette inn hæren for å stanse Marquez og hans gruppe.

- Jeg har gitt ordre om å danne en spesialenhet som skal forfølge disse kriminelle, sier Duque.

Anklager Maduro

- Vi tilbyr 3 milliarder pesos for opplysninger som kan føre til pågripelsen av hvert av medlemmene, sier presidenten. Summen utgjør 7,7 millioner kroner.

Duque anklager Venezuela for å ha gitt ly til en gruppe bestående av tidligere FARC-kommandører som har varslet væpnet kamp i Colombia.

- Gruppen er ikke en geriljabevegelse, men en gjeng narkosmuglende terrorister som får ly og støtte av Nicolás Maduros diktatur i Venezuela, sier Duque.

Tidligere i sommer oppga Human Rights Watch (HRW) i en rapport at fredsavtalen har skapt et tomrom i østlige deler av Colombia som har blitt fylt opp av væpnede grupper, og områdene har blitt herjet av en drapsbølge.

Flere væpnede grupper kjemper ifølge HRW om narkotikaruter og kokaplantasjer som FARC-opprørere har etterlatt seg.

Norsk rolle

Etter inngåelsen av fredsavtalen i 2016, lovet FARC å legge ned våpnene og betale for oppreisning til ofre. Samtidig ble geriljagruppen omgjort til et politisk parti og garantert ti seter i landets nasjonalforsamling.

Partiet tar avstand fra utbryterne som nå varsler væpnet kamp.

Norge var sammen med Cuba tilrettelegger for fredsavtalen i 2016, som i Colombia har vært omstridt både på den politiske høyresiden og blant FARC-tilhengere.

På twitter skriver Latin-Amerika-ekspert Benedicte Bull: "At FARC-dissidenter har gjenopptatt våpen er ikke slutten på fredsavtalen i Colombia, men en vekker til regjerningen og omverden om å legge press på fullstendig implementering av den."