Meninger

Økonomen Gustavo Petro går til valg sammen med visepresidentkandidaten Francia Márquez, som er feminist og miljøaktivist. De to har i valgkampen tiltrukket seg store folkemengder, men også truende motstand, skriver Tove Gravdal.
Økonomen Gustavo Petro går til valg sammen med visepresidentkandidaten Francia Márquez, som er feminist og miljøaktivist. De to har i valgkampen tiltrukket seg store folkemengder, men også truende motstand, skriver Tove Gravdal.

Politisk jordskjelv er ventet i Colombia

Gustavo Petro kan bli Colombias første president fra den politiske venstresiden. Han lover å stanse produksjonen av kull, olje og kokain, skriver Tove Gravdal.

Dette er en analyse. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Søndag avvikles første runde i presidentvalget i Colombia, der den 62 år gamle økonomen Gustavo Petro ligger an til å få klart flest stemmer. Det er tredje gang Petro, som i sin ungdom var medlem av en geriljagruppe, forsøker å innta det søramerikanske landets høyeste embete. Denne gangen kan han bli løftet til seier, hovedsakelig av unge velgere som er lei av at en lukket elite resirkulerer makten i Colombia.

Petro går til valg sammen med visepresidentkandidaten Francia Márquez, en feminist og miljøaktivist fra den afro-kolombianske folkegruppen, som tradisjonelt har liten innflytelse i Colombias politikk. Hun er en 40 år gammel jurist og alenemor, som aldri før har hatt en politisk posisjon. De to har i valgkampen tiltrukket seg store folkemengder, men også truende motstand. Sist lørdag ble Márquez skysset av scenen på et valgmøte i hovedstaden Bogotá da livvaktene hennes oppdaget en laserstråle som pekte på henne fra en bygning 400 meter unna. Hun skal ha mottatt flere dødstrusler i valgkampen, mens Petro tidligere i mai avlyste et valgmøte på grunn av et angivelig drapskomplott.

Petros politiske motstandere sammenligner ham med Hugo Chávez, Venezuelas venstrepopulistiske president fra 1999 til 2013, og hans etterfølger Nicolás Maduro. Chávez delte riktignok ut oljeinntekter til befolkningen, men skakkjørte også Venezuelas økonomi. Han strammet inn pressefriheten og domstolenes uavhengighet, og under Maduro er tilstanden i Venezuela blitt så ille at millioner av innbyggere har rømt landet.

Petro avviser sammenligningen med Chávez og Maduro ved å vise til at lederne i nabolandet gjorde Venezuela helt avhengig av olje, mens han vil gjøre Colombia uavhengig av oljeinntekter. «Mine rivaler ønsker å opprettholde Colombias avhengighet av olje. De ligner mer på Chávez og Maduro», sa Petro i en tv-debatt mellom presidentkandidatene mandag.

Hans viktigste utfordrer ved valget søndag er høyresidens kandidat Federico Gutiérrez, som får støtte fra nåværende president Iván Duque. Målinger for en uke siden viste at Petro ligger an til over 40 prosent oppslutning, mens 47 år gamle Gutiérrez ligger an til rundt 27 prosent. En tredje kandidat, den 77 år gamle millionæren Rodolfo Hernandez, har rykket frem på meningsmålingene i mai, og kan melde seg på i tetkampen. Dersom ingen av kandidatene får mer enn 50 prosent søndag, blir det omkamp 19. juni mellom de to som får flest stemmer.

Strukturell omlegging

Som 17-åring ble Gustavo Petro med i 19. april-bevegelsen (M-19), en av fire geriljagrupper som kjempet en væpnet kamp mot den kolombianske staten i 1970- og 1980-årene. M-19 er mest kjent for en gisselaksjon i Justispalasset i Bogotá i november 1985, som endte med rundt 100 drepte. Petro satt fengslet, dømt for ulovlig våpenbesittelse, da angrepet skjedde, og har avvist at han hadde noe med det å gjøre.

Han ble politiker for mer enn tre tiår siden, har vært borgermester i Bogotá og er senator i den kolombianske kongressen. For fire år siden tapte han presidentvalget mot Duque. At han nå kan seire, har skapt nervøsitet blant investorer og i næringslivet, som frykter at Petro vil øke skattene og nasjonalisere private selskaper.

De er også skremt av at han på et valgmøte i forrige uke sa at kull, olje og kokain er giftstoffer, og varslet at han som president vil jobbe for at Colombia skal slutte å produsere dem. Kull og olje står for rundt halvparten av landets eksportinntekter. Colombia er verdens største produsent av kokain, og disse tre produktene sørger for inntekter til et «politisk korrupt regime», sa Petro. Han kaller seg miljøverner, og vil erstatte oljeinntektene med å satse på jordbruk, bærekraftig industri og turisme.

Petro og Márquez tar til orde for en kraftig omlegging av økonomien i et land med enorm avstand mellom fattige og rike. Målet er en mer rettferdig fordeling av godene, flere og bedre betalte jobber og bedre levekår for de fattigste. Skulle Petro bli president, kommer han til å støte på enorme motkrefter i Kongressen, der hans venstre-sentrums-allianse Den historiske pakten ikke har flertall. Men enda mer alvorlig: Grunnleggende strukturelle endringer i Colombia motarbeides av en mektig allianse av landeiere, korrupte politikere og paramilitære grupper med tunge våpen og kontroll over den ekstremt inntektsbringende kokainproduksjonen. Disse gruppene bruker vold for å stanse reformer som ikke tjener dem selv.

Høye drapstall

Volden går verst ut over aktivister og personer som jobber for å fremme minoriteters og fattiges rettigheter. Bare i løpet av årets tre første måneder ble 43 menneskerettighetsaktivister og ledere i sivilsamfunnet drept, ifølge FNs overvåkingskontor i Colombia (UNVMC). Dette kontoret ble opprettet i forbindelse med fredsavtalen som ble inngått mellom regjeringen og geriljagruppen Farc i 2016. Mer enn 13 000 Farc-soldater er avvæpnet og mange av dem har fått nye jobber som sivile. Mens 315 tidligere Farc-soldater er drept, ifølge UNVMC.

Drapstallene er høye, men likevel har fredsavtalen ført til mindre vold og færre drap i Colombia, ifølge José Antequera, direktør ved Senter for minner, fred og forsoning i Bogotá. Han sier til den franske tv-kanalen France24 at det nå foregår en kulturell forvandling i Colombia, som gjennom 200 år som uavhengig land har vært dominert av vold og væpnede konflikter. Den unge generasjonen vil ikke løse konflikt med vold, ifølge Antequera, som påpeker at viktige deler av fredsavtalen, som omfordeling av jorden i Colombia, ennå ikke er gjennomført.

President Duque var motstander av fredsavtalen, og har gjort lite for å gjennomføre den. Men han har ikke greid å hindre arbeidet i spesialdomstolen for fred (JEP) som ble opprettet som resultat av fredsavtalen, og som har gransket krigsforbrytelser begått av Farc, de militære og de paramilitære. Flere er tiltalt, og det er ventet at rettssaker vil komme i gang i år. 28. juni, ni dager etter presidentvalgets andre runde, kommer dessuten rapporten fra sannhetskommisjonen, som også er et resultat av fredsavtalen.

Det er voldsomme fakta som kommer frem i granskningen. JEP har for eksempel påvist at 5733 medlemmer av Den patriotiske unionen, et parti i Petros koalisjon, ble drept over en periode på 30 år. JEP har også slått fast at Farc kidnappet 21 396 personer i løpet av den væpnede geriljakampen.

Norges rolle

Norge var et såkalt garantistland under den fem år lange forhandlingsprosessen som førte til fredsavtalen i 2016. Den regnes som den viktigste fredsavtalen i nyere tid, og begge parter, både daværende president Juan Manuel Santos og Farc, sier at uten Norge hadde det neppe blitt noen avtale.

Norge er også garantistland for forhandlinger mellom Colombias regjering og den gjenværende geriljabevegelsen ELN. President Duque avbrøt disse forhandlingene i 2019, som siden da har stått stille. Petro har varslet at han vil gjenoppta fredsforhandlingene med ELN. Det betyr at presidentvalget i Colombia kan føre til nye oppgaver for det norske utenriksdepartementet.

Geopolitikken

Colombia er USAs viktigste allierte i Sør-Amerika. Landet har mottatt milliarder av dollar i støtte til kampen mot både geriljagrupper og narkokartellene, og det har alltid vært tette bånd mellom Bogotá og Washington.

I USA blir Petro delvis fremstilt som en trussel mot markedsliberalismen og mot Colombias demokrati. En kommentator i The Wall Street Journal, Mary Anastasia O’Grady, sammenligner trusselen fra Petro med Vladimir Putins vold mot ukrainernes frihet.

En mulig valgseier for Petro kommer etter at Chile og Peru valgte ledere fra venstresiden i fjor, mens Brasil muligens vil gi ny tillit til tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva i valget til høsten. De føyer seg inn i rekken av latinamerikanske land som er styrt av venstrepolitikere, noen av dem er temmelig fiendtlige overfor USA. Stormakten i nord vil derfor følge nøye med på om Colombia, ved en mulig valgseier for Petro, vil bevege seg i samme retning.

Uansett om Gustavo Petro er en trussel eller ikke mot økonomisk stabilitet og demokrati, vil en valgseier for ham innebære uro i Colombia. Det politiske klimaet er polarisert, og høyresiden vil undergrave Petro på alle måter. Skulle han tape, blir det også urolig: Da vil de unge som gjennomførte store demonstrasjoner i fjor med krav om mer sosial rettferdighet, ta til gatene igjen.

Powered by Labrador CMS