Colombia Gustavo Petro (til venstre) feirer seieren i presidentvalget sammen med sin kommende visepresident Francia Marquez (i hvitt til høyre) i Bogota i går. Petro, som tilhører venstresiden og er utdannet økonom, vil ta over som president etter Ivan Duque.
Colombia Gustavo Petro (til venstre) feirer seieren i presidentvalget sammen med sin kommende visepresident Francia Marquez (i hvitt til høyre) i Bogota i går. Petro, som tilhører venstresiden og er utdannet økonom, vil ta over som president etter Ivan Duque.

Gustavo Petro valgt til ny president i Colombia

Den venstreorienterte tidligere geriljakrigeren Gustavo Petro har vunnet presidentvalget i Colombia over høyrepopulisten og eiendomsmagnaten Rodolfo Hernández.

Publisert Sist oppdatert

– I dag er en festdag for folket. La oss feire den første folkeseieren, skriver Petro på Twitter. Hernández erkjente kort tid etter nederlag på Facebook. – Jeg håper at herr Gustavo Petro vet hvordan han skal styre landet og at han overholder sitt løfte mot korrupsjon, sier Hernández. Petro overtar etter konservative Ivan Duque, som ikke kunne stille til gjenvalg.

Tidsskille

Petro fikk 40,3 prosent av stemmene i første runde av valget 29. mai. Hernández fikk da 28,2 prosent av stemmene. I søndagens andre og siste runde hadde 62 år gamle Petro fått 50,45 prosent da 99,9 prosent av stemmene var talt opp natt til mandag norsk tid. 77 år gamle Hernández hadde fått 47,3 prosent av stemmene. Forskjellen utgjør rundt 700.000 stemmer. Petros seier innebærer et tidsskille i Colombia, som aldri tidligere har hatt en president fra venstresiden.

Geriljamedlem

Gustavo Petro er sønn av fattigbønder og sluttet seg som 17-åring til den venstreorienterte M-19-geriljaen, som på 1980-tallet var landets nest største geriljagruppe. M-19 bortførte og drepte blant annet en fagforeningsleder de anklaget for å løpe USAs ærend, stormet en ambassade under et cocktailselskap og tok en rekke ambassadører som gisler og okkuperte landets justisdepartement. Hvilken rolle Petro spilte, er ikke fastslått, men i 1985 ble han tatt til fange av landets militære og dømt til 18 måneders fengsel.

Ordfører i Bogota

M-19 la ned våpnene i 1990 og ble et politisk parti, som sikret seg flere representanter i nasjonalforsamlingen, blant dem Petro. Senere tok han et oppgjør med fortiden og dannet partiet Alternativ vei. I årene som fulgte ble han en kjent skikkelse i colombiansk politikk. I 2006 ble han valgt inn i senatet i nasjonalforsamlingen og fikk da flere stemmer enn noen andre. Seks år senere ble han valgt til ordfører i hovedstaden Bogota. Petro stilte også som presidentkandidat i 2018, men tapte da andre valgomgang til høyrekandidaten Ivan Duque. Duque forlater nå presidentposten som en svært upopulær mann som ikke har levd opp til valgløftene.

Reformer

Rundt 40 prosent av Colombias 50 millioner innbyggere lever i fattigdom, og Petro har i valgkampen lovet å gå løs på de enorme ulikhetene, blant annet ved å skattlegge rike hardere og tilby gratis utdanning. Han lover også å gjenoppta forhandlingene med landets siste geriljagruppe ELN, og han har varslet ny kurs i kampen mot de mektige narkotikakartellene. For å bekjempe klimaendringene vil Petro bremse utvinningen av olje og gass, noe som vil være et kontroversielt tiltak i Colombia, som har store inntekter fra dette. Petro vil også reforhandle frihandelsavtalen med USA, som har resultert i stor import av amerikanske produkter, og i stedet stimulere landets eget næringsliv. Med slike løfter utfordrer Petro mektige krefter, men han har levd med drapstrusler i årevis og beveger seg alltid i en kolonne av pansrede biler, omgitt av politifolk på motorsykkel og med skarpskyttere og en ambulanse på slep.

Tiktok-kongen tapte

Hernández er et politisk langt mer uskrevet blad enn Petro. Han ble mangemillionær etter å ha slått seg opp i eiendomsbransjen. Han la aldri fram noe program i valgkampen og kom med motstridende uttalelser. Noen har omtalt Hernández som Colombias svar på Donald Trump, andre har sammenlignet ham med Brasils høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro. Selv omtaler han seg som «Kongen av Tiktok». Valgkampen har han stort sett ført i sosiale medier, og tidligere i måneden innstilte han alle offentlige opptredener og begrunnet dette med frykt for eget liv. – Jeg sikker på at livet mitt er i fare. Jeg er advart om at de vil forsøke å drepe meg, sa han på en pressekonferanse i Miami, uten å oppgi hvem han siktet til.

Korrupsjonsanklaget

Hernández har varslet kamp mot korrupsjon, men er selv under etterforskning for korrupsjon fra tiden som ordfører i byen Bucaramanga, nord i Colombia. 21. juli må han møte i retten, anklaget for å ha gitt en milliardkontrakt på søppeltømming til et selskap med bånd til sønnen Luis Carlos. Da han var ordfører, lovet han også gratis boliger til innbyggere i en fattig bydel som hadde mistet husene sine i flom, noe de aldri fikk. I et direktesendt radiointervju omtalte han seg selv som «følger av den store tyske tenkeren Adolf Hitler», men da han ble presset på dette av intervjueren, hevdet han å ha blandet Hitler sammen med Albert Einstein. I valgkampen hadde Hernández lovet drastiske kutt i offentlige utgifter og legalisering av marihuana, og han tordnet mot landets etablerte høyrepartier og deres ledere og omtalt dem som «tyver». Etter at Hernández overraskende slo høyrepartienes kandidat Federico Gutiérrez i første valgomgang, sluttet likevel de samme partiene helhjertet opp om ham, i håp om å unngå at landet skulle få sin første venstreorienterte president i historien.

Venstrebølge

Colombia blir nå det siste latinamerikanske landet i rekken der venstreorienterte ledere har kommet til makten de siste årene. Valget av Andrés Manuel López Obrador i Mexico i 2018 regnes som et tidsskille, og året etter overtok venstresidens kandidat Laurentino Cortizo som president i Panama. I Argentina ble universitetsprofessoren Alberto Fernández president i 2019 da peronistene gjorde comeback, og i 2020 overtok landsbylæreren Pedro Castillo presidentposten i Peru. Sosialisten Xiomara Castro ble valgt til president i Honduras i 2021, og samme år vant den 35 år gamle studentaktivisten Gabriel Boric valget i Chile. Jair Bolsonaros dager som brasiliansk president kan også snart være omme, skal man tro meningsmålingene, som spår seier for tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva i høstens valg. Økt fattigdom og økte skiller mellom fattig og rik har vært sterkt medvirkende i alle disse landene.

Powered by Labrador CMS