Mars 2022 er det president- og parlamentsvalg i Colombia. Et samlet norsk sivilsamfunn som arbeider med Colombia frykter at den politiske volden vil øke opp mot valget, og at konflikter skal blusse opp igjen i rurale områder, skriver forfatterne av innlegget. Foto: Zuma press / NTB

Colombia: Demokrati under press

MENINGER: Den 24. november 2016 signerte Den colombianske staten og landets daværende største gerilja, FARC-EP, en historisk fredsavtale. Men med presidentvalg på trappene, og en stadig farligere situasjon for dem som hever stemmen, er utfordringene store for Colombias demokrati og arbeid for varig fred, skriver representanter for Colombiaforum.

Colombiaforum

Colombiaforum er et nettverk av sivilsamfunnsorganisasjoner og akademiske institusjoner i Norge som jobber for å fremme fred, demokrati, menneskerettigheter og beskyttelse av miljøet i Colombia.

Siden 2012 har vi i Colombiaforum arrangert konferansen ’Sammen for Fred i Colombia‘. Konferansen er i dag den viktigste arenaen for diskusjon og analyse rundt fredsprosessen og avtalen i Colombia, og Norges forhold til landet. Årets konferanse har tittelen “Fred og demokrati i Colombia”.

Å ta aktiv del i det colombianske demokratiet er for den politiske opposisjonen og sivilsamfunnet å sette livet på spill. Sosiale ledere, menneskerettighetsforkjempere, tidligere FARC-soldater og andre som hever stemmen blir utsatt for trusler, vold og drap hver dag. I 2020 dokumenterte forskningsinstituttet Indepaz 310 drap på sosiale ledere. En drastisk økning fra året før, der de registrerte 124. Totalt, siden fredsavtalen ble signert, har de observert 1260 drap, hvorav 290 er eks-soldater fra FARC.

En gruppe som er særlig utsatt er miljøforkjempere. For andre år på rad troner Colombia den dystre statistikken til Global Witness over drepte miljøforkjempere. En stor andel av de drepte er urfolk, afro-colombianere og småbrukere, grupper som i dag og historisk sett er marginaliserte på alle samfunnsområder, inkludert i politikken.

En annen utsatt gruppe er kvinner. Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Somos Defensores har fysisk og psykisk vold mot kvinner vært en økende trend siden 2013. Særlig gjelder det trusler, som har blitt et ledd i å avskrekke kvinner fra å ta ledende posisjoner og bli hørt.

Men under den nåværende regjeringen har implementeringen av fredsavtalen fra 2016 stagnert, og det har i stor grad vært opp til sivilsamfunnet og den politiske opposisjonen å kreve at den iverksettes. Dermed er ikke den økende volden bare en trussel mot det representative demokratiet i Colombia, men også en direkte trussel mot fredsarbeidet.

Politisk misnøye

Våren 2021 brøt det ut store nasjonale protester i Colombia. I første omgang var de rettet mot en omstridt skattereform, men tok også raskt opp en lang rekke andre sosioøkonomiske og politiske problemer. Deriblant drap på sosiale ledere, stor straffefrihet, narkotikapolitikken og økende økonomisk ulikhet og diskriminering basert på kjønn, etnisitet og bosted.

På tross av at protestene i de fleste tilfeller gikk fredelig for seg, ble de slått hardt ned på av myndighetene. Ifølge Temblores var det totalt 4687 tilfeller av grov politivold, deriblant 44 drap. Pressefriheten ble også hardt angrepet. Den colombianske organisasjonen FLIP, som arbeider for en fri og uavhengig presse, registrerte 260 angrep mot den journalister, hvor 152 angrep ble utført av offentlige styrker.

Etter hvert kom det flere initiativ til dialog mellom demonstrantene og den colombianske staten, både på nasjonalt og lokalt plan. Men demonstrantenes stemmer har i liten grad blitt hørt. Tvert imot bidro blant annet den sittende regjeringen til Iván Duque til å stigmatisere demonstrantene ved å kalle dem vandaler og terrorister. Stigmatiseringen fortsetter i kjølvannet av protestene da flere og flere av dem som deltok har blitt arrestert.

Disse hendelsene representerer grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfriheten og organisasjonsretten. Rettigheter som er anerkjent som en viktig del av det å leve i et demokrati.

Valget 2022: Demokratisk?

Mars 2022 er det president- og parlamentsvalg i Colombia. Dette byr også på sine utfordringer. Et samlet norsk sivilsamfunn som arbeider med Colombia frykter at den politiske volden vil øke opp mot valget, og at konflikter skal blusse opp igjen i rurale områder. Særlig med tanke på Colombias historie med trusler, vold og drap på medlemmer av enkelte partier og politiske bevegelser. Dette vil i verste fall bety at mange ikke kan stemme, eller må stemme under stort press fra væpnede aktører.

Faren for økt politisk vold kommer i tillegg til høy risiko for korrupsjon, som forsterkes av at et nevneverdig stort antall statlige kontrollorganer er under styring av den sittende regjeringen. Det har også blitt gjort endringer i valgloven slik at ordførere nå kan bruke offentlig penger i direkte kontrakter helt frem til valgdagen, noe som er kjent for å være direkte relatert til kjøp av stemmer. I tillegg har det den siste tiden vært hard debatt rundt faren for valgfusk knyttet til at velgerregisteret teller 5 millioner flere velgere enn folkeregisteret.

Norges rolle

Den 24. november 2021 er det fem år siden fredsavtalen ble signert. Den inneholder flere mekanismer for å ta tak i de strukturelle problemene som var årsaken til konflikten, men disse mangler i stor grad implementering. Særlig kapittelet om politisk deltakelse er kritisk for å sikre at de som historisk har vært underrepresentert og ekskludert, får delta i demokratiet. Vi mener at en viktig del av løsningen, om enn ikke den eneste, er å sikre en effektiv og fullstendig implementering av fredsavtalen.

Det gjenstår fremdeles 10 år av denne prosessen, og det er nå viktigere enn noen gang at det internasjonale samfunnet, fortsetter å støtte Colombia gjennom det arbeidet som trengs. Sivilsamfunn, institusjonene som springer ut av fredsavtalen og de som kjemper i det daglige for fred, demokrati og menneskerettigheter trenger fortsatt internasjonal støtte og solidaritet. Norge som har investert mye i hele prosessen bør finne former for å synliggjøre sin støtte ytterligere og legge press på regjeringen for en reell implementering av fredsavtalen.

Powered by Labrador CMS