Det er enighet om ny global naturavtale på COP15 i Montreal, Canada. Bildet ble tatt under åpningen av naturtoppmøtet 7. desember. Foto: Ren Pengfei / Xinhua / NTB
Det er enighet om ny global naturavtale på COP15 i Montreal, Canada. Bildet ble tatt under åpningen av naturtoppmøtet 7. desember. Foto: Ren Pengfei / Xinhua / NTB

Historisk naturavtale: Nesten en tredjedel av kloden skal beskyttes

Verden har akkurat fått ny naturavtale for å beskytte land og hav innen 2030. Avtalen vil ha særlig stor betydning for naturmangfoldet i utviklingsland. Det ble klart natt til mandag lokal tid på naturtoppmøtet COP15.

Publisert Sist oppdatert

Det ble enighet om en ny naturavtale på toppmøtet COP15 i Montreal, Canada, hvor 196 land har vært samlet siden 7. desember.

– Selv om naturavtalen selvfølgelig ikke er perfekt, er den mye bedre enn vi har turt å håpe på. Vi har fått en avtale som forplikter partene til handling for å stanse naturtapet. Det er en stor seier, sier Ingrid Rostad, naturrådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM).

Hun kaller det som har skjedd et Parisavtale-øyeblikk for naturen, og sier at vi nå endelig kan puste lettet ut.

Ingrid Rostad, naturrådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM), har fulgt forhandlingene i Canada. Foto: Privat
Ingrid Rostad, naturrådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM), har fulgt forhandlingene i Canada. Foto: Privat

30 prosent skal beskyttes

Søndag ble det lagt frem et utkast til avtalen, med mål om å beskytte minst 30 prosent av jordas land-, kyst- og havområder innen 2030. I dag er bare 17 prosent av landområder og 10 prosent av havområdene beskyttet.

Det har vært knyttet stor spenning til om partene ville bli enige om målet i innspurten av forhandlingene. Men til slutt ble det enighet om å kreve 30 prosent vern og bevaring av et representativt utvalg av verdens natur, i tråd med urfolks rettigheter.

– Dette målet lå lenge dårlig an, og vi er veldig fornøyde med at forhandlerne klarte å få dette i havn, sier Rostad.

Les også: EU vil forby å selge varer som bidrar til avskoging – urfolkledere er ikke imponert

Gikk i protest

Forhandlingene har vært preget av uenighet, og diskusjonene om finansiering har vært opphetede. På et tidspunkt gikk flere utviklingsland fra forhandlingene i protest.

Særlig spørsmålet om utviklingslands krav om økonomisk støtte til et nytt fond for biologisk mangfold har vært et av de vanskeligste temaene.

Kongo sier også at de ikke kan støtte avtalen.

Les også: Omstridte olje- og gassauksjoner i DR Kongo kan ramme over en million mennesker

Ber rike land bidra mer

I den endelige avtalen står det at 500 millioner dollar (tilsvarende 5 milliarder norske kroner) skal komme fra å flytte penger fra naturødeleggelse til positive tiltak. 200 millioner dollar skal komme i tillegg, hvorav halvparten fra utviklingsland.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har blant annet lovet at Norge skal bidra med 120 millioner kroner til den umiddelbare gjennomføringen av en ny avtale.

Fremdeles er detaljer uklare, og det mangler finansiering.

– Nå er avtalen klar, men den vil ikke være gratis å gjennomføre. Det er stor bekymring knyttet til hvordan vi skal klare å tette finansieringsgapet, og de som har mest må også bidra mest. Vi har ikke råd til å ikke levere på finansieringen av denne avtalen, sier Rostad.

Powered by Labrador CMS