En gruppe mennesker venter på sin tur til å bli vaksinert med Abdala, en av tre kubanskproduserte vaksiner som nå er inne til godkjenning hos Verdens helseorganisasjon. Hele 94 prosent av den kubanske befolkningen er vaksinert.
En gruppe mennesker venter på sin tur til å bli vaksinert med Abdala, en av tre kubanskproduserte vaksiner som nå er inne til godkjenning hos Verdens helseorganisasjon. Hele 94 prosent av den kubanske befolkningen er vaksinert.

Vaksineproduksjon på kubansk

Cuba er det minste landet i verden som har utviklet sine egne koronavaksiner. Nå vurderes de hos Verdens helseorganisasjon. Blir de godkjent, kan de bli en del av det global vaksinesamarbeidet.

Publisert

Da verden ble rammet av koronaviruset i mars 2020, tok kubanske forskere på seg en stor oppgave. Den lille sosialiststaten hadde usikre utsikter til å få kjøpt vaksiner på det internasjonale markedet. Derfor gikk de inn for å lage sine egne. Med begrensede ressurser og mangel på utstyr begynte de å utvikle tre forskjellige vaksinekandidater. Forventningene varierte. Drøye to år senere har disse vaksinene beskyttet 94 prosent av den kubanske befolkningen.

Med det er landet blant dem med høyest vaksinasjonsgrad i verden.

– Jeg hadde ikke trodd det kom til å skje så raskt. Cuba har lang tradisjon for å utvikle egne vaksiner, men det var likevel en stor overraskelse at de fikk det til. Plutselig lå vaksinene på bordet, sier José Moya, Verdens helseorganisasjons utsending til Cuba.

Den peruanske epidemiologen har tidligere vært utstasjonert i Brasil, Haiti, Mexico og Argentina. At Cuba skulle bli det første latinamerikanske landet som utviklet sin egen vaksine, hadde han ikke sett for seg. Men han håper de kan komme kontinentet til gode.

– Pandemien har vist oss at regional produksjonskapasitet er viktig for å bekjempe vaksineulikhet. Om denne vaksinen kan brukes i Latin-Amerika og Karibia, vil det være et stort fremskritt, sier Moya på telefon fra den kubanske hovedstaden Havanna.

Venter på godkjenning

Hva er Covax?

Covax er en finansieringsmekanisme som skal bidra til covid-19-vaksiner blir tilgjengelige for lav- og mellominntektsland. Den ledes av vaksinealliansen Gavi, Verdens helseorganisasjon (WHO) og Cepi (Coalition for Epidemic Preparedness).

De kubanske vaksinene er ifølge landets egne kliniske tester over 90 prosent effektive, men er ikke blitt godkjent for nødbruk av Verdens helseorganisasjon. Det er først med et slikt stempel vaksinene kan kjøpes opp gjennom Covax-mekanismen, som distribuerer vaksiner til lav- og mellominntektsland verden over. Cuba har nå tre vaksiner inne til vurdering: Soberana 2, Soberana Plus og Abdala.

Forrige måned leverte helsemyndighetene inn ny dokumentasjon på resultatene sine. Kubanske forskere har imidlertid kritisert godkjenningsprosessen for å være kostbar og følge en «første verden-standard». I påvente av avgjørelsen har de allerede eksportert vaksiner til land som har klarert vaksinen gjennom sine nasjonale reguleringsmyndigheter, som Mexico, Nicaragua, Venezuela, Iran og Vietnam. På Verdens helseorganisasjons oversikt over vaksiner under vurdering står det ennå ikke oppført en avgjørelsesdato for de kubanske vaksinene.

– Det er en lang og omfattende prosess. Vaksinene har vist seg sikre og har god mulighet til å bli godkjent, men de må vurderes nøye, og det tar tid, sier José Moya i WHO.

Historisk skyv

At Cuba er blitt det minste landet i verden som har utviklet sin egen vaksine mot covid-19, bunner i en over tretti år lang satsning på vaksineutvikling. Investeringene ble gjort etter Sovjetunionens fall, da Cuba var nødt til å bli mer selvhjulpne når det gjaldt legemidler. I 1991 ble instituttet Finlay opprettet. Det ble startet av forskerne bak landets første vaksine mot meningokokker, bakterietypen som kan forårsake hjernehinnebetennelse og blodforgiftning.

I dag produserer landet det meste av sine barnevaksiner selv, mot sykdommer som gulfeber, difteri og kikhoste. Uavhengighetstanken er også tydelig i navnene på koronavaksinene: Soberana, som er utviklet ved instituttet Finlay, betyr «suveren». Abdala, som er utviklet ved det kubanske bioteknologisenteret CIGB, er oppkalt etter den opprørske teksten til poeten José Martí, som kjempet for kubansk uavhengighet fra Spania.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">En dose av den lokalprodserte Soberana 02-vaksinen klargjøres til en frivillig som del av kliniske studier fase 3, i slutten av mars i fjor.</span>
En dose av den lokalprodserte Soberana 02-vaksinen klargjøres til en frivillig som del av kliniske studier fase 3, i slutten av mars i fjor.

– Vi arbeider hele tiden for å oppnå større suverenitet, skriver Cubas ambassadør til Norge, Maité Rivero Torres, i en e-post til Bistandsaktuelt.

– Utviklingen og produksjonen av enhver type vaksine trenger et stort antall komponenter. Vi prøver intenst å bli mindre avhengige av å importere disse komponentene fordi det gjør at prosessen blir dyr og tidkrevende, skriver hun.

Ut mot handelsblokaden

Rivero Torres peker på de økonomiske sanksjonene fra USA som det største hinderet for å utvikle vaksiner. Handelsblokaden, som i 2022 har vart i 60 år, gjør internasjonal import og eksport vanskelig for Cuba. Selv om blokaden i teorien skal utelukke mat og medisiner, har det praksis vært mange eksempler på det motsatte. Under pandemien stoppet blokaden for eksempel en sending av koronatester og ansiktsmasker fra Kina til Cuba. I fjor stemte FNs generalforsamling igjen for å ende blokaden, med 184 land i favør. USA og Israel var de eneste landene som stemte imot. Forslaget har blitt fremmet årlig de siste tre tiårene.

– Blokaden gjorde at forskerne måtte jobbe med å utvikle forskjellige varianter samtidig. Hvis én prosess skulle vise seg vanskelig, hadde vi en annen i bakhånd, skriver Rivero Torres.

I den kubanske rapporten til FNs generalsekretær om konsekvensene av sanksjonene står det at landet i de første fem månedene av pandemien ble hindret tilgang til 32 forsendinger av komponenter til vaksineutvikling og klinisk testing. Ifølge myndighetene selv fordyret blokaden utstyret med mellom 50 og 65 prosent, ettersom det måtte kjøpes gjennom tredjeparter og ikke direkte fra produsentene.

– Noen av de faste leverandørene våre nektet også å levere utstyr vi kunne bruke til vaksineutvikling, i frykt for represalier mot selskapene deres, skriver Rivero Torres.

Utenfor det globale vaksinesamarbeidet

Cuba er det eneste landet i Latin-Amerika som ikke er med i Covax-samarbeidet. Myndighetene har altså kun administrert sine egne vaksiner. Landet har vært hardt rammet av pandemien, med over en million smittede. Et tilbud om donasjoner fra USAs president Joe Biden ble imidlertid ikke tatt godt imot av kubanske helsemyndigheter. I stedet gikk landet i år inn for å donere flere titalls millioner vaksinedoser til lavinntektsland selv, etter å ha fått et lån fra Den sentralamerikanske banken for økonomisk integrasjon.

– Vaksinering kan ikke være et privilegium for noen og en umulighet for andre. Utfordringen er global. Og det er betydningsfullt at Cuba, som et fattig land, har fått det til. Andre land kan regne med våre vaksiner i fremtiden, skriver Rivero Torres.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Den kubanske regjeringen har donert et lass med Soberana Plus-vaksinen til Syria. Her lastes forsendelsen ved lufthavnen i Havana, 7. januar i år. Helsemyndighetene har også eksportert vaksiner til blant annet Mexico, Nicaragua, Iran og Vietnam.</span>
Den kubanske regjeringen har donert et lass med Soberana Plus-vaksinen til Syria. Her lastes forsendelsen ved lufthavnen i Havana, 7. januar i år. Helsemyndighetene har også eksportert vaksiner til blant annet Mexico, Nicaragua, Iran og Vietnam.

Billig i drift

De kubanske vaksinene er proteinbaserte, som vil si at de bruker en eldre og mer konvensjonell teknologi. Utviklingen tar utgangspunkt i tidligere vaksineoppskrifter, og legger så til viruset sars-cov-2. Slike «gammeldagse», proteinbaserte vaksiner kan være enklere og billigere å produsere enn mRNA-vaksiner som Pfizer og Moderna. Det er en fordel i et land der antibiotika er så vanskelig å få tak i at det selges dyrt på det svarte markedet, og leger i noen områder må bruke papp til å gipse inn brukne bein.

Landet har hatt store økonomiske problemer og sosial uro det siste året, med mangler på mat, energi og medisiner. Det har også vært en rekke protester mot myndighetene. Men testingen og vaksinasjonsprogrammene har hatt relativt stor oppslutning, ifølge Finlay-instituttet.

– De kubanske myndighetene har konsentrert arbeidet sitt rundt denne satsningen. Og på dette feltet har de ført til resultater, sier José Moya i WHO.

Powered by Labrador CMS