Å være flyktning i Rwanda er en daglig kamp for å få endene til å møtes, forklarer ekteparet Niyonzima Innocent (37) og Sabato Zaninka Odette (33). De er begge født i nabolandet DR Kongo. I dag har de fire barn sammen, Imena (11), Imanzi (10), Tumukunde (7) og Itahiwacu (1 år og 10 måneder), som alle skal ha mat, klær og bøker. Foto: Sofi Lundin
Å være flyktning i Rwanda er en daglig kamp for å få endene til å møtes, forklarer ekteparet Niyonzima Innocent (37) og Sabato Zaninka Odette (33). De er begge født i nabolandet DR Kongo. I dag har de fire barn sammen, Imena (11), Imanzi (10), Tumukunde (7) og Itahiwacu (1 år og 10 måneder), som alle skal ha mat, klær og bøker. Foto: Sofi Lundin

Mens britene vil sende asylsøkere til Rwanda, gjør Norge «tvert om»

Mens Storbritannia planlegger for storstilt eksport av egne asylsøkere til Rwanda, gjør Norge nærmest det motsatte. Nærmere 600 asylsøkere fra det sentralafrikanske landet har enten kommet eller er på vei til å bli godkjent som kvoteflyktninger til Norge. Vi har møtt et ektepar som håper å være blant de utvalgte.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere denne uka godkjente en britisk domstol Storbritannias omfattende planer om å tvangsutsende asylsøkere for søknadsbehandling og mulig bosetting i Rwanda. Planen er blitt omtalt som den mest radikale endringen i europeisk asyllovgivning noen sinne.

Som en motytelse – for å overta asylsøkere og asylforvaltning fra britene – er Rwanda tilbudt britisk bistand. Allerede er 140 millioner pund – om lag 1,7 mrd. kroner – utbetalt til det afrikanske landet, uten at britene har overført en eneste asylsøker til det sentralafrikanske landet.

14. april i år sto Storbritannias innenriksminister Priti Patel og Rwandas utenriksminister Vincent Biruta fram på et pressemøte i Kigali med dokumentene som omhandler Rwandas overtakelse av behandling og mottak av asylsøkere sendt fra Storbritannia. En britisk domstol avgjorde tidligere denne uka at avtalene er innenfor loven. Foto: Simon Wohlfart / NTB
14. april i år sto Storbritannias innenriksminister Priti Patel og Rwandas utenriksminister Vincent Biruta fram på et pressemøte i Kigali med dokumentene som omhandler Rwandas overtakelse av behandling og mottak av asylsøkere sendt fra Storbritannia. En britisk domstol avgjorde tidligere denne uka at avtalene er innenfor loven. Foto: Simon Wohlfart / NTB

I april i år lovet britenes daværende statsminister Boris Johnson at samtlige asylsøkere som ankommer eller hadde ankommet landet etter 1. januar i år ville bli sendt til Rwanda. Siden den gang har 45 000 asylsøkere nådd britisk jord. Den nåværende konservative regjeringen har signalisert fortsatt støtte til planen.

Også Danmark har hatt lignende planer, men den nye rød-blå regjeringen synes å ha tonet ned sin entusiasme for Rwanda-planen sammenlignet med den forrige.

Nærmere 400 er på vei til Norge

I Norge har Fremskrittspartiet lenge tatt til orde for lignende løsninger – med utsending av asylsøkere til såkalte "tredjeland". Høyre har på sin side tatt til orde for at Norge bør utrede spørsmålet.

– Det er 100 millioner mennesker på flukt i verden i dag, og vi i Norge har en forpliktelse til å finne ut hvordan vi kan hjelpe flest mulig på en best mulig måte, sa partiets innvandringspolitiske talsperson Mari Holm Lønseth på NRKs Politisk kvarter 16. november.

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har derimot ingen planer om det samme.

– For denne regjeringen er det ikke aktuelt å etablere en løsning om asylbehandling i Rwanda etter modell fra Storbritannia og Danmark, sier statssekretær i justisdepartementet Astrid Bergmål (Ap) til Bistandsaktuelt.

En Rwanda-modell er uaktuell for denne regjeringen, fastslår statssekretær i justisdepartementet, Astrid Bergmål (Ap). Foto: JD
En Rwanda-modell er uaktuell for denne regjeringen, fastslår statssekretær i justisdepartementet, Astrid Bergmål (Ap). Foto: JD

Ikke bare går Norge imot en dansk-britisk modell. Norge henter faktisk flyktninger fra Rwanda, istedenfor at flyreisene skal gå i motsatt retning. Om lag 190 kongolesiske flyktninger fra Rwanda har allerede ankommet Norge og blitt bosatt i år, og ytterligere 395 er innvilget opphold og vil snart være på vei, ifølge UDI.

– Vi forventer oss et bedre liv

Bistandsaktuelt var til stede i Rwanda da den sistnevnte gruppen ble vurdert for bosetting i Norge.

– Vi forventer oss at livene våre vil bli bedre, og har hørt hva andre som allerede har reist til Norge har fortalt: at Norge er et bedre land. Vi forventer oss at barna våre skal få nok mat og at det vil finnes jobber for oss som er voksne, sier Niyonzima Innocent (37) som vi møter i flyktningleiren Kiziba.

Vil de slippe igjennom nåløyet? Ekteparet Sabato Zaninka Odette og Niyonzima Innocent intervjues av seniorrådgiver i det norske Utlendingsdirektoratet Jannika Ingrid Børresen i Kigali 23. november 2022. Foto: Sofi Lundin
Vil de slippe igjennom nåløyet? Ekteparet Sabato Zaninka Odette og Niyonzima Innocent intervjues av seniorrådgiver i det norske Utlendingsdirektoratet Jannika Ingrid Børresen i Kigali 23. november 2022. Foto: Sofi Lundin
– Underernæring, malaria, virus og luftveisinfeksjoner er blant de vanligste helseproblemene i leiren, forteller legen Nsenaimane Dieudonné. Han er eneste lege for omlag 20 000 mennesker i og rundt Kiziba-leiren. Foto: Sofi Lundin
– Underernæring, malaria, virus og luftveisinfeksjoner er blant de vanligste helseproblemene i leiren, forteller legen Nsenaimane Dieudonné. Han er eneste lege for omlag 20 000 mennesker i og rundt Kiziba-leiren. Foto: Sofi Lundin

Han og kona Sabato Zaninka Odette (33) er begge født i nabolandet DR Kongo, men flyktet sammen med familie til Rwanda på 1990-tallet, da de var barn. Årsaken var krig, uro og overgrep mot deres folkegruppe, kinyarwanda-talende tutsier.

Han var elleve år da han kom, hun var bare sju.

Siden har de bodd i flyktningleiren Kiziba, landets eldste flyktningleir, omgitt av vakre, grønne åser, men uten mulighet til å dyrke egen jord. Drøyt 16 000 kongolesiske flyktninger, de fleste barn og ungdom, bor i denne leiren, nær grensen til hjemlandet Kongo.

Fra Rwanda til Norge

Det er fra akkurat denne flyktningleiren at Norge har bestemt å kunne ta imot nærmere 600 flyktninger i år, et av de aller største «uttakene» innenfor en stortingsbesluttet kvote på 3000 for 2022. I november var et tyvetall norske saksbehandlere fra Utlendingsdirektoratet (UDI), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og Politiets utlendingstjeneste (PU) i Rwandas hovedstad for å intervjue, foreta kontroller og produsere reisedokumenter for flyktningene. Aktuelle kandidater var på forhånd plukket ut av FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR).

Mens vedtakene blir gjort av UDI nå i desember, vil flyktningene – de fleste barnefamilier – ankomme Norge på nyåret.

Flyktningene fra leirer i Rwanda er i år den nest største gruppen av overføringsflyktninger på FN-kvoter som Norge vil motta. Bare syrere – fra Libanon, Jordan, Irak og Tyrkia – tilsammen 1200 plasser – utgjør en større gruppe kvoteflyktninger enn kongoleserne fra Rwanda.

Lever på matpenger fra FN

På samme måte som ekteparet Innocent og Odette kom de fleste av dagens 30- og 40-åringer i Kiziba-leiren, på 1990-tallet. Flyktningene lever i hovedsak på månedlige matpenger de får fra FN, samt småjobber de kan få i leiren eller nærområdet. I et land med høy arbeidsledighet blant vertsbefolkningen er det svært vanskelig for folk med ID-papirer merket «refugee» å få jobber.

Talsperson for UNHCR i Rwanda Lilly Carlisle forteller at FN yter en månedlig støtte til flyktninger i Rwanda på 7000 rwandiske franc – om lag 65 kroner per måned – per person, for «de mest sårbare».

– Er den summen nok til å dekke ernæringsbehovet for en hel måned?

– Nei, det må vi erkjenne. Det er dessverre ikke nok, men vi mangler finansiering fra internasjonale givere. Beløpet har blitt stående på 7000 i veldig lang tid. Samtidig øker prisene. Bare i perioden september 2021 til september 2022 økte prisen for typiske basismatvarer med 40 prosent.

Carlisle framhever både kutt i de store givernes bevilgninger til FN og Ukraina-krigen som årsaker til at finansieringen svikter. Det rammer både Rwanda og andre land der UNHCR driver flyktningleirer. Per 8. desember 2022 er kun om lag 31 millioner dollar av et anslått årsbehov for Rwanda-flyktninger i 2022 på 87 millioner dekket opp, tilsvarende at 65 prosent av finansieringen har sviktet.

Mer enn hvert fjerde flyktningbarn i Rwanda er rammet av stunting (sultrelatert veksthemning) eller anemi (blodmangel), opplyser UNHCR.

– Stor mangel på jobber

Når vi snakker med ekteparet Innocent og Odette, har de ennå ikke fått vite om de er blant de utvalgte som skal få asyl og flyktningstatus i Norge. Men FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) har plukket småbarnsfamilien ut til intervju med norske migrasjonsbyråkrater, noe som gir dem gode sjanser for å ende opp blant de utvalgte.

Rwanda har tatt gjestfritt imot dem, men samtidig har det vært et sparsomt og hardt liv – for å få endene til å møtes, forklarer ekteparet. I dag har de også fire barn sammen, Imena (11), Imanzi (10), Tumukunde (7) og Itahiwacu (1 år og 10 måneder), som skal ha mat og klær.

– Vi har ikke fast jobb, det er stor mangel på jobber her, sier Odette.

Familien er helt avhengig av støtten de får fra organisasjonene FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) og Verdens matvareprogram (WFP). Beløpet er ikke i seg selv nok til å fø fire-barnsfamilien, men Odettes og Innocents strøjobber som vaskehjelp og vakt i leiren gjør at de som oftest kan gi barna mer enn ett måltid om dagen.

Utlendingsdirektoratets delegasjonsleder Martin Lee Bustgaard (til h.) - og en kinyarwanda-talende tolk fra UNHCR - orienterer flyktninger fra Kiziba-leiren om intervjuprosessen de skal igjennom. Intervjuene fant sted i Rwandas hovedstad Kigali. Foto: Sofi Lundin
Utlendingsdirektoratets delegasjonsleder Martin Lee Bustgaard (til h.) - og en kinyarwanda-talende tolk fra UNHCR - orienterer flyktninger fra Kiziba-leiren om intervjuprosessen de skal igjennom. Intervjuene fant sted i Rwandas hovedstad Kigali. Foto: Sofi Lundin

Danskene ønsker EU-samarbeid

I Danmark synes sosialdemokraten Mette Fredriksens nye blokk-overskridende regjering å ha mindre entusiasme for «Rwanda-løsningen» enn den forrige, analyserer nettstedet Development Today.

I den nye regjeringsplattformen vil etablering av asylsentre i tredjeland fortsatt være et mål, men dansk alenegang er «ut» . Heretter bør nye asylplaner skje i regi «av EU eller i samarbeid med en rekke andre land».

Leder av partiet Moderatene, dagens utenriksminister, Lars Løkke Rasmussen har tidligere uttalt skepsis til Rwanda-planen og har ment den ville skade landets omdømme dersom den ble realisert, skriver DT.

Omlag 5900 flyktninger vil få muligheten til å bli med på en UNHCR-kvote for overføring fra Rwanda til USA eller Europa i år. «En gullbillett ut av fattigdom og håpløshet» , sier en Rwanda-kjenner vi snakker med.

Til sammen hadde Rwanda per oktober 2022 omlag 127.000 flyktninger og asylsøkere, fordelt på 60 prosent fra Kongo og 40 prosent fra Burundi.

Powered by Labrador CMS