Det var 14. april i år at Storbritannias innenriksminister Priti Patel (til v.) og Rwandas utenriks- og utviklingsminister Vincent Biruta satte sine signaturer på avtalen om asylsamarbeid. Planen innebærer at asylsøkere fra hele verden som ankommer Storbritannia kan bli sendt til Rwanda i det østlige Sentral-Afrika. Foto: Simon Wohlfahrt / AFP / NTB
Det var 14. april i år at Storbritannias innenriksminister Priti Patel (til v.) og Rwandas utenriks- og utviklingsminister Vincent Biruta satte sine signaturer på avtalen om asylsamarbeid. Planen innebærer at asylsøkere fra hele verden som ankommer Storbritannia kan bli sendt til Rwanda i det østlige Sentral-Afrika. Foto: Simon Wohlfahrt / AFP / NTB

Britisk domstol godkjenner omstridt Rwanda-plan for asylsøkere

Den britiske regjeringens svært kontroversielle planer om å sende asylsøkere til Rwanda er innenfor lovens rammer, konkluderte Storbritannias øverste domstol i dag.

Publisert Sist oppdatert

Saken bryter heller ikke med FNs flyktningkonvensjon eller menneskerettighetskonvensjoner, mener domstolen.

Representanter for den britiske regjeringen applauderer rettsavgjørelsen. Det samme gjør Rwanda.

– Vi har alltid framholdt at denne planen er lovlig, og i dag har domstolen støttet oss i dette, sier innenriksminister Suella Braverman i en kommentar til BBC.

Hun kaller planen banebrytende og vektlegger at den «vil forstyrre menneskesmuglernes forretningsmodeller».

Labours «skygge-innenriksminister» Yvette Cooper Yvette Cooper kommenterer på sin side at deportasjonsplanen representerer feil virkemiddel mot menneskesmuglere. Hun beskriver planen som ugjennomførbar, uetisk og ekstremt kostbar.

Flyet stoppet i 12. time

High Court of Justice* har behandlet saken etter at en planlagt utsendelse av åtte asylsøkere – fra blant annet Syria, Iran, Irak, Albania og Vietnam – i sommer ble stoppet i 12. time av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Noen av asylsøkerne satt den gang allerede på flyet da kontrabeskjeden kom.

Tross kjennelsen i den europeiske domstolen har Storbritannia fortsatt å planlegge for en utsendelse av asylsøkere som ankommer landet og det er inngått bilaterale avtaler med Rwanda om dette. Planen er blitt omtalt som den mest radikale endringen i europeisk asyllovgivning noen sinne.

I april i år lovet britenes daværende statsminister Boris Johnson at samtlige asylsøkere som ankommer eller hadde ankommet landet etter 1. januar ville bli sendt til Rwanda. Den nåværende statsminister har ikke bestridt den uttalelsen.

Domstolen konkluderte likevel med at regjeringen ikke i tilstrekkelig grad tok i betraktning de individuelle omstendighetene til de åtte asylsøkerne man først forsøkte å utvise til Rwanda, og at deres saker må vurderes på nytt. Dermed er det bare en delvis seier for britiske myndigheter, melder NTB-AP.

Søknadsbehandling og bosetting i Rwanda

Den britiske regjeringen plan var å sende asylsøkere som ankommer landet gjemt i lastebiler, eller på båter over Den engelske kanal, til østafrikanske Rwanda. Der skal de få behandlet asylsøknadene sine, og dersom de blir godkjent skal de deretter bli i Rwanda.

Som en motytelse er Rwanda tilbudt britisk bistand. Foreløpig er 140 millioner pund – om lag 1,7 mrd. kroner – utbetalt til det afrikanske landet. Også Danmark har tilsvarende planer og har egne avtaler med Rwanda om å betale med bistand.

Et hovedmål med den britiske planen har vært å avskrekke asylsøkere fra å prøve å komme seg inn i landet ved hjelp av menneskesmuglere, og regjeringen har påpekt at både sjøruter og andre måter bli smuglet inn i landet representerer en fare for menneskeliv.

Etter regjeringens annonsering av planene 14. april i år har det likevel skjedd en økning i antallet asylankomster, skriver The Guardian. Over 45 000 asylsøkere har ankommet landet så langt i år, hvorav 350 mennesker fordelt på sju båter bare på lørdag sist uke.

Den store tilstrømningen av asylsøkere har lagt et stort press på statsminister Rishi Sunaks regjering om å finne løsninger.

To politimenn holder vakt 14. juni i år foran flyet som skal ta de første asylsøkerne fra Storbitannia til Rwanda. På flyet var asylsøkere fra ulike land i Asia. Flighten ble stoppet i siste øyeblikk etter en rettsavgjørelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Foto: Justin Tallis / AFP / NTB
To politimenn holder vakt 14. juni i år foran flyet som skal ta de første asylsøkerne fra Storbitannia til Rwanda. På flyet var asylsøkere fra ulike land i Asia. Flighten ble stoppet i siste øyeblikk etter en rettsavgjørelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Foto: Justin Tallis / AFP / NTB

Skepsis til menneskerettigheter i Rwanda

Kritikere, blant annet i FN, kirkelige organer og sentrale menneskerettighetsorganisasjoner, har på sin side kritisert planen. Både hensynet til asylsøkeres individuelle rettigheter og menneskerettighetssituasjonen i Rwanda er blitt trukket fram som ankepunkter.

Storbritannias regjering har derimot omtalt Rwanda som «et sikkert land, med en merittliste for å støtte asylsøkere». Den mener også at asylsøkere som ankommer landet vil bli skaffet «egnede boligforhold og støtte».

Rwanda regnes samtidig av Human Rights Watch og andre sentrale menneskerettighetsorganisasjoner som et autoritært styre med en stor grad av overvåkning, svak maktbalanse, minimal pressefrihet og der domstolene mangler uavhengighet.

I en melding fra Storbritannias ambassadør til Rwanda – sendt 18. september i år – beskrives Rwandas som uegnet som mottakerland for asylsøkere. Ambassadøren viser blant annet til manglende ytringsfrihet og at motstandere av regimets president Paul Kagame har forsvunnet på uforklarlig vis, skriver The Guardian.

Det forventes at motstandere av den britiske asylplanen vil anke høyesteretts avgjørelse, og det er ventet en beslutning om anken vil bli imøtekommet 16. januar neste år, melder BBC.

Rwandas regjeringstalsperson Alain Mukuralinda kaller rettsavgjørelsen i London «et positivt skritt» mot å løse globale migrasjonsproblemer, og sier at «det også er tilfredsstillende fordi vi kan finne nye løsninger. Nye måter å gjøre ting på fordi vi alltid har gjemt oss bort fra internasjonale konvensjoner, internasjonale lover, bare for å opprettholde status quo, men i dag vil vi utvikle og iverksette distinkte løsninger, som å prøve å løse det dødelige migrasjonsproblemet».

Det var de humanitære organisasjonene Care4Calais og Asylum Aid som hadde reist søksmålet for domstolen i London.

Tolv flyktninger drept av politiet

Bistandsaktuelt omtalte i en reportasje sist uke Rwandas håndtering av en flyktningprotest i 2018 som endte med at minst tolv asylsøkere ble drept av politiet. Flyktningene protesterte mot at FN hadde redusert deres månedlige matpenger. Et trettitall kongolesiske flyktninger ble senere dømt til fengselsstraffer for blant annet å ha skapt uro og nektet å følge politiets ordrer.

Fem år etter sitter fortsatt åtte flyktninger fra Kiziba-leiren fengslet. En av dem fikk 15 års fengsel, blant annet begrunnet med at han hadde delt informasjon med menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.

(* I en tidligere versjon av saken ble High Court of Justice av NTB omtalt som Høyesterett. Det er ikke korrekt. Supreme Court er høyeste rettsinstans i England og Wales.)

Powered by Labrador CMS