I et behandlingssenter for underernærte barn i byen Adi Adi, i Tigray nord i Etiopia, får datteren Adeba Gebru (37) behandling. Denne uka slo FNs nødhjelpssjef alarm og omtalte krisen i Tigray som «en skamplett på vår samvittighet». I dag ble syv FN-topper utvist av etiopiske myndigheter. Foto: Ben Curtis / AP / NTB
I et behandlingssenter for underernærte barn i byen Adi Adi, i Tigray nord i Etiopia, får datteren Adeba Gebru (37) behandling. Denne uka slo FNs nødhjelpssjef alarm og omtalte krisen i Tigray som «en skamplett på vår samvittighet». I dag ble syv FN-topper utvist av etiopiske myndigheter. Foto: Ben Curtis / AP / NTB

De er der for å hjelpe, og slo sultalarm. Nå utvises syv FN-topper fra Etiopia

Publisert

Utvisningene er det hittil mest dramatiske grepet regjeringen har gjort for å hindre humanitær tilgang til Tigray og regionens seks millioner innbyggere, skriver nyhetsbyrået AP. Beskyldningene mot FN fremsettes mens presset fra verdenssamfunnet øker på fredsprisvinner Abiy Ahmeds regjering som følge av blokaden. Nødhjelpsbehovene i den krigsherjede regionen er enorme.

- Ifølge brevene som er adressert til hver av de sju individene, må alle forlate Etiopias territorium i løpet av de neste 72 timene, sier det etiopiske utenriksdepartementet i en uttalelse i sosiale medier.

Hjelpeorganisasjoner har lenge advart om en forestående sultkatastrofe i Tigray-regionen. FN har anklaget regjeringen i Addis Abeba for å blokkere forsyninger med mat, medisinsk utstyr og drivstoff. Den siste tiden har FN blitt stadig mer direkte i sine uttalelser. Eksempelvis kalte FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths nylig krisen i Etiopia for en «skamplett på vår samvittighet».

Blant de sju som er bedt om å forlate landet, er fem fra FNs nødhjelpskontor, én fra FNs menneskerettskontor, samt sjefen for FNs barnefond (Unicef).

Kamper og våkenetter

FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths. Foto: NTB
FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths. Foto: NTB

Verken FNs nødhjelpskontor eller statsminister Abiy Ahmeds talsperson besvarte nyhetsbyrået APs forespørsel om kommentar kort tid etter at nyheten ble kjent.

Nesten tre måneder er gått siden FN advarte om at 400 000 mennesker i Tigray er rammet av sult. Siden er situasjonen bare forverret, ettersom mesteparten av nødhjelpen ikke slipper inn. Samtidig har kampene mellom Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) og regjeringsstyrkene spredt seg til naboregioner.

Et år etter at krigshandlingene i den etiopiske regionen brøt ut, omtales sultkatastrofen som den verste verden har sett på ti år. Griffiths sier han har hungersnøden som krevde rundt 1 million menneskeliv i Etiopia på 1980-tallet, friskt i minnet.

- Vi håper intenst at dette ikke skjer. Det er dette som holder folk våkne om nettene, bekymringene for hvorvidt det er det vi har i vente, sa Griffiths i et intervju med nyhetsbyrået AP denne uka.

FNs fungerende nødhjelpskoordinator for Etiopia, Grant Leaity, er blant dem som er bedt om å forlate landet. Han advarte tidligere i september om at lagrene med nødhjelp, kontanter og drivstoff enten er tomme eller i ferd med å gå tomme. Matlagrene ble tømt i slutten av august.

Ligner Somalia

Andelen underernærte i Tigray er nå over 22 prosent, omtrent det samme som i Somalia i 2011 på begynnelsen av hungersnøden der. En kvart million mennesker mistet livet den gang.

Krigen i Etiopia brøt ut i november i fjor omtrent samtidig med innhøstingen. FN spår at minst halvparten av den kommende avlingen vil svikte. Øyenvitner har anklaget etiopiske regjeringsstyrker og deres allierte for å ha ødelagt eller plyndret matlagre. Myndighetene i Addis Abeba har på sin side beskyldt hjelpearbeidere for å ha støttet soldatene i Tigray som kjemper mot Abiys regjering. Det avviser hjelpearbeiderne.

Forrige uke rapporterte AP om de første sultdødsfallene siden regjeringens blokade av Tigray ble innført. Etiopiske myndigheter og TPLF har anklaget hverandre for å ha ødelagt nødhjelpskolonner med kurs for Tigray. Samtidig har bare 10 prosent av den nødvendige nødhjelpen nådd fram til Tigray de siste ukene, ifølge Griffiths.

- Mangelen på mat betyr at folk vil begynne å dø, sier Griffiths.

Powered by Labrador CMS