Demonstrasjoner mot den sittende regjeringen i Peru har pågått siden midten av desember i fjor. Landet er preget av stor uro og unntakstilstand som følge av at tidligere president Pedro Castillo ble avsatt i en riksrettssak 7. desember. Foto: Angela Ponce / Reuters / NTB

Menneskerettsforkjemper i Peru:

– Vi har følelsen av at vi står alene

Over 50 mennesker er drept i sammenstøt med politiet i Peru de siste to månedene. Likevel har omverdenen vært lavmælt om den peruanske statens bruk av vold. – Ingen av landene i regionen har gjort noe konkret, sier menneskerettsforkjemper Jennie Dador.

Publisert Oppdatert

De svake internasjonale reaksjonene – spesielt fra Latin-Amerika – forskrekker menneskerettsgrupper som ber om klarere fordømmelse av Perus omfattende bruk av vold mot demonstranter.

Uroen i landet brøt ut tidlig i desember i fjor da president Pedro Castillo ble stilt for riksrett, avsatt og fengslet etter et forsøk på å oppløse kongressen.

Peru har i tiden etter presidentskiftet vært preget av streiker, demonstrasjoner og unntakstilstand, som nylig ble forlenget med 30 nye dager. Demonstranter krever at etterfølgeren, tidligere visepresident Dina Boluarte, går av, at Castillo løslates fra fengsel, og at det straks holdes nyvalg.

Boluarte har lovet nyvalg neste år, to år før de egentlig skal holdes, men det holder ikke for demonstrantene.

Spredd seg til hovedstaden

I begynnelsen foregikk de største anti-regjeringsprotestene i avsidesliggende regioner i Peru, men den siste tiden har demonstrasjonene spredd seg til hovedstaden Lima. Store grupper med demonstranter har siden midten av januar strømmet inn til Lima fra avsidesliggende Andes-regioner. Tirsdag denne uka fant den største og mest voldelige demonstrasjonen sted. Myndighetene møtte demonstrantene med tåregass og harde reaksjoner.

Etter den langvarige uroen har president Boluarte nå bedt om «våpenhvile», men anmodningen har ikke falt i god jord hos demonstrantene.

– Vi kan ikke inngå en våpenhvile når hun ikke forteller sannheten, mener Blanca España Mesa, med rennende øyne som følge av tåregassen.

España Mesa at sier hun er lykkelig over at det kom så mange mennesker til demonstrasjonen.

– Det er som om folk har våknet, mener hun.

Vold fra begge sider

Menneskerettighetsgrupper bekrefter at det har vært voldshandlinger fra demonstranter – inkludert forsøk på å overta flyplasser og brenning av politistasjoner, men de mener likevel at disse voldshandlingene ikke rettferdiggjør myndighetenes harde respons på den brede, politiske protestbølgen.

– Peru har klart å fly under radaren, mener Marina Navarro, administrerende direktør i Amnesty International Peru.

– Gitt situasjonens alvor, med et stort antall drepte, ser vi ikke mange internasjonale reaksjoner, påpeker hun.

– Vi har følelsen at vi står alene, sier Jennie Dador i den peruanske menneskerettsorganisasjonen CNDDHH.

– Ingen av landene i regionen har gjort noe konkret, sier hun.

Lunkent fra Latin-Amerika

Da regionale ledere i begynnelsen av denne uka kom sammen i Argentinas hovedstad for et møte i Fellesskapet av latinamerikanske og karibiske stater, var det – med noen unntak – ikke mange reaksjoner.

Chiles president Gabriel Boric understreket at det er «et presserende behov for en endring i Peru, og at vold og undertrykkelse er uakseptabelt».

Mexicos president, Andrés Manuel López Obrador, som regnes som en trofast tilhenger av Castillo, krevde en «slutt på undertrykkelsen» i Peru. Men ellers var det ikke mange som nevnte Peru på starten av det regionale toppmøtet.

Menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch mener at selv om det internasjonale samfunnet har uttrykt en viss bekymring, burde det vært langt mer kraftfull respons.

En mann markerer en protest i Argentinas hovedstad Buenos Aires over antallet drepte under den politiske uroen i Peru. K2ritikere mener latinamerikanske ledere er svært lite kritiske mot peruanske myndigheters hardhendte reaksjoner på demonstrasjonene i landet. Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

– Andre land i regionen burde som et minimum ha påpekt at en rettsstat må iverksette en uavhengig gransking av alle dødsfallene, sier Muñoz.

– Peru er en vanskelig sak, som splitter Latin-Amerika, medgir en tjenestemann i Argentinas utenriksdepartement.

Reagerer sterkt på kritikk

Boluartes regjering har på sin side gjort det klart at den ikke vil ta lett på kritikk.

Etter at Colombias president Gustavo Petro kommenterte på Twitter at Organisasjonen av amerikanske stater må følge opp det som skjer i Peru, svarte Perus statsminister Alberto Otarola at Petro burde «bekymre seg for dine egne saker».

Perus utenriksdepartement utstedte deretter en formell protest mot det de beskrev som «Petros engasjement i Perus innenrikspolitikk». Departementet kom også med en protest mot Bolivia etter at presidenten Luis Arce uttrykte støtte til protestene.

EU kritisk

Den sterkeste kritikken av Perus myndigheters håndtering av krisen har hittil kommet utenfor regionen. EU beklaget denne uka det svært høye antallet ofre og fordømte den uforholdsmessige bruken av makt fra sikkerhetsstyrker.

Lisa Kenna, USAs ambassadør i Lima, overrasket mange observatører tidligere denne måneden da hun sa at det var «grunnleggende å respektere menneskerettighetene, retten til å protestere og beskytte innbyggerne».

For noen analytikere forteller den lunkne responsen fra regionen en større historie om hvordan Perus nyere historie med politiske kriser – med seks presidenter de siste seks årene – har ført til at landet har mistet sin plass på verdensscenen.

– Peru er blitt et kaotisk, uforutsigbart land, det har satt spørsmålstegn ved demokrati og respekt for menneskeliv. Land i regionen har tydeligvis snudd ryggen til Peru, mener Oscar Vidarte, professor i internasjonale relasjoner ved det katolske universitetet i Peru

Powered by Labrador CMS