Chantal Kiza Tshombe har forlatt hjembyen og bor nå i flyktningleiren Kiziba i Rwanda. Der står hun på markedet og tilbyr sine varer: matolje og ulike typer løk. Kundene er de drøyt 16 000 kongoleserne i leiren.
Chantal Kiza Tshombe har forlatt hjembyen og bor nå i flyktningleiren Kiziba i Rwanda. Der står hun på markedet og tilbyr sine varer: matolje og ulike typer løk. Kundene er de drøyt 16 000 kongoleserne i leiren.

Øst-Kongo: Vil Chantals bønner bli hørt?

– Be for oss, vær så snill, be for oss, sier Chantal Kiza Tshombe der hun står og selger varene sine på markedet. Hennes dyptfølte appell til verdenssamfunnet er om fred, fred i hjemlandet DR Kongo.

Publisert Sist oppdatert

Vi er i flyktningleiren Kiziba i det vestlige Rwanda, en leir med drøyt 16 000 kongolesere, nær grensen til Den demokratiske republikken Kongo.

Markedsselgeren i 60-årene fanger vår oppmerksomhet med sitt store smil og tydelige budskap. Hun er fra byen Goma i regionen Nord-Kivu.

I flere områder nær millionbyen er det krig, uro, overgrep og utrygghet.

I den kaotiske krigssituasjonen er det vanskelig å vite hvem som står bak overgrep og ugjerninger, men som i de fleste kriger: alle beskylder alle.

Til stede er ulike opprørsgrupper, regjeringshæren, milits, væpnede kriminelle bander, samt utenlandske «fredssoldater» fra FN og Øst-Afrika.

– Man kan ikke være trygg noe sted lenger. Det er kamper overalt, fastslår Tshombe.

Det store smilet hennes forsvinner raskt når hun forteller oss om krigens virkelighet i hjemlandet.

Et hundretall væpnede grupper

Områdene i Øst-Kongo sies å ha rundt 100 ulike opprørsgrupper og militser, men de siste månedene er det særlig én gruppe som har markert seg.

Opprørsgruppen M23 har hatt betydelig framgang på slagmarken i Kongos Nord-Kivu-provins. Blant annet har den tutsi-dominerte gruppen tatt kontroll over byen Kibumba, nær millionbyen Goma.

Opprørsgruppen, som er utstyrt med avanserte våpen og trolig får støtte fra nabolandet Rwanda, beskyldes ofte for å opptre brutalt overfor sivilbefolkningen i områder der de fører krig. Deres siste offensiv startet 20. oktober, og kampene mot regjeringshæren og deres allierte har skapt tusener av nye internflyktninger.

Siden 20. oktober anslås det at rundt 188 000 mennesker har måttet forlate sine hjem.

Titusener av mennesker i regionen Nord-Kivu har de siste ukene forlatt sine hjem og dratt til storbyen Goma. Flyktningstrømmen har skutt fart etterhvert som regjeringssoldater har trukket seg tilbake og opprørere fra gruppen M23 har tatt kontroll over nye områder.
Titusener av mennesker i regionen Nord-Kivu har de siste ukene forlatt sine hjem og dratt til storbyen Goma. Flyktningstrømmen har skutt fart etterhvert som regjeringssoldater har trukket seg tilbake og opprørere fra gruppen M23 har tatt kontroll over nye områder.

Allerede før opptrappingen av krigshandlingene, som skjedde rundt 20. oktober i år, anslo FN at om lag 5,6 millioner kongolesere er internflyktninger. Ytterligere én million mennesker har flyktet til andre afrikanske land.

Det store flertallet, om lag 4,9 millioner er fordrevet fra sine hjem på grunn av krig og utrygghet i de tre regionene Nord-Kivu, Sør-Kivu og Ituri i Øst-Kongo. Samtidig er nærmere 700 000 fordrevet på grunn av ekstremvær.

En neglisjert krise

«Verdens mest neglisjerte flyktningkrise», er karakteristikken norske Flyktninghjelpen har brukt om situasjonen i Øst-Kongo.

FNs høykommissær for flyktninger i Uganda opplyste for én uke siden at om lag 11 000 flyktninger fra Øst-Kongo hadde ankommet landet i løpet av noen få dager.

M23-opprørernes comeback i Øst-Kongo har kommet overraskende etter at gruppen i 2013 ble drevet ut av regionen og opprørsgruppens ledere måtte søke tilflukt i nabolandene Rwanda og Uganda.

Situasjonen har samtidig ført til økt konflikt i det allerede tilspissede forholdet mellom presidentene Felix Tshisekedi (Kongo) og Paul Kagame (Rwanda). Kongo har blant annet utvist Rwandas ambassadør fra landet.

Landene har siden 1994 kranglet om rwandiske hutuopprøreres tilstedeværelse i Øst-Kongo, etter at de var mistenkt for å ha deltatt i folkemordet i Rwanda. I dagens situasjon beskylder DR Kongo nabolandet Rwanda for å ha utstyrt den tutsi-dominerte opprørsgruppen med droner og andre avanserte våpen, noe Rwanda benekter.

M23-ledere hevder på sin side at den kongolesiske hæren bevæpner og driver krig mot dem via andre kjente opprørsgrupper.

For å motvirke opprør og humanitær krise har Kenya nylig sendt en militærstyrke på 900 soldater til Goma. Kenyanerne skal inngå i den østafrikanske regionale stabiliseringsstyrken som allerede befinner seg i området, skriver Foreign Policy.

Kenyanske styrker, som inngår i en østafrikansk stabiliseringsstyrke, på vei gjennom storbyen Goma i Øst-Kongo 25. november.
Kenyanske styrker, som inngår i en østafrikansk stabiliseringsstyrke, på vei gjennom storbyen Goma i Øst-Kongo 25. november.

Våpenhvile

Når dette skrives er det tegn til positiv bevegelse på den diplomatiske fronten. I helgen hersket det våpenhvile i områdene rundt Goma, og i Nairobi foregikk det samtaler mellom ulike østafrikanske politiske ledere og Kongos regjering, under ledelse av Den østafrikanske samarbeidsorganisasjonen (EAC). Også representanter for sivilsamfunnet i Øst-Kongo deltar.

Opprørsgruppen M23, som krever direkte samtaler med DR Kongos regjering, deltar imidlertid ikke direkte i samtalene. Heller ikke i en tidligere forhandlingsrunde i Angola fikk opprørsgruppen lov til å delta.

Kenyas tidligere president Uhuru Kenyatta har uttalt at Rwandas president, som benekter all støtte til M23, har lovet å bistå i forhandlingene. Den kenyanske eks-presidenten, som nylig medvirket i forhandlingene om fred i Nord-Etiopia, forhandler på vegne av EAC.

– Løsningen, hvis det er en slik, ligger i samtaler og eventuelle avtaler om spørsmål knyttet til landrettigheter og andre lokale rettighetsspørsmål i Nord-Kivu. I beste fall kan de fredssamtalene som nå skjer gjøre det litt mindre ønskelig for eksterne parter som Rwanda å være direkte involvert i å gi støtte til opprørsgrupper, sier seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt Morten Bøås.

Samtalene i Nairobi fortsetter denne uka og er ventet å vare fram til 3. desember.

Ungdommer som vil delta

Folk i Kiziba-leiren følger ivrig radionyhetene om Øst-Kongo, forteller en kilde i flyktningleiren til Bistandsaktuelt. De har sine meninger om hvem man skal støtte i krigen. Vi får også høre at enkelte ungdommer sier de har lyst til å dra over grensen for å hjelpe M23 i kampene.

FNs høykommissær for flyktninger i Rwanda sier på sin side til Bistandsaktuelt at organisasjonen ikke har registrert noen form for organisert rekruttering av ungdommer fra flyktningleirene i landet.

Fra høydedragene rundt den trangbodde, men fredelige leiren kan flyktningene – de aller fleste tutsier – skue over til hjemlandet som de en gang kom fra. Men mange av dem husker det knapt fordi de var barn.

Kiziba-leiren på rwandisk side av grensen, ti mil sør for Goma, huser omlag 16 000 kongolesiske flyktninger. Norge er blant landene som har hentet ut kvoteflyktninger fra leiren.
Kiziba-leiren på rwandisk side av grensen, ti mil sør for Goma, huser omlag 16 000 kongolesiske flyktninger. Norge er blant landene som har hentet ut kvoteflyktninger fra leiren.

Kom på 1990-tallet

De kom fra Øst-Kongo allerede på 1990-tallet. Foreldrene deres ble dengang diskriminert i hjemlandet fordi de snakket minoritetsspråket kinyarwanda, det samme språket som i dag snakkes av et flertall i Rwanda.

Også dengang var det omfattende opprørskriger, stridigheter om landbruksjord, drap og uro i Øst-Kongo. Siden har flyktningene selv fått barn. Det er disse barna som i dag utgjør flertallet av de kongolesiske flyktningene i leiren.

I det vi forlater den lille markedsplassen hører vi en stemme bryte igjennom summingen av prat og pruting og barnas fnising over at en «muzungu» går forbi.

Vi snur oss og ser. Tjue meter unna lyser Chantal Kiza Tshombes ansikt opp i mengden som et bud om bedre tider.

Så roper hun:

– Be for oss, Norvegién, ikke glem å be for oss!


Les mer:

Flyktninger og internt fordrevne i Kongo har mindre mat og trangere kår

Rwanda og krigene i Øst-Kongo

  • Under folkemordet i Rwanda i 1994 var en hutu-ledet regjering og etniske militsgrupper ansvarlig for drap på om lag 800 000 tutsier og moderate hutuer.
  • Folkemordet endte i juli 1994 da den tutsi-dominerte opprørsgruppen RPF, ledet av opprørslederen Paul Kagame og med støtte fra Uganda, vant en militær seier. Mange hutu-militssoldater, som hadde deltatt i folkemordet, flyktet da til nabolandet Kongo. Andre ble innhentet av Kagames soldater og drept i hevnaksjoner.
  • I årene som fulgte var rwandiske styrker ved flere anledninger inne i Kongo for å knekke opprørsstyrker dominert av hutuer.
  • I Øst-Kongo lever det også tutsier eller folk som snakker samme språk som majoriteten i Rwanda. Noen av disse har vært rekruttert inn i egne væpnede grupper. Andre har tidvis vært utsatt for vold eller trusler fra grupper som mistenker dem for å sympatisere med regimet i Rwanda.
  • Opprørsgruppen M23 er en avlegger av en annen opprørsgruppe som var i krig mot regjeringen i DR Kongo i årene 2006 - 2009. Gruppen mener at kongolesiske tutsier og enkelte andre etniske grupper blir diskriminert. Blant den øvrige befolkningen i DR Kongo er det en vanlig oppfatning at de «egentlig er rwandere» som ikke bør ha landrettigheter.
  • Kilder: Reuters / The Independent, Uganda / The Conversation
Powered by Labrador CMS