Demonstrasjon mot høye matpriser i Jemen, hvor befolkningen er blant de mest sårbare når matprisene skyter i været. Nylig varslet Verdens matvareprogram at nødhjelp til millioner av jemenitter ville bli kuttet. Årsakene var høye priser og manglende finansiering.
Demonstrasjon mot høye matpriser i Jemen, hvor befolkningen er blant de mest sårbare når matprisene skyter i været. Nylig varslet Verdens matvareprogram at nødhjelp til millioner av jemenitter ville bli kuttet. Årsakene var høye priser og manglende finansiering.

Derfor vil Ukraina-krigen
føre til sult og uro i verden

Russlands invasjon rammer ikke bare ukrainere, men vil også ha omfattende konsekvenser for mennesker langt borte. Årsaken er at både Russland og Ukraina er viktige mateksportører. Høyere matpriser vil ramme verdens fattige hardt.

Publisert Sist oppdatert

Prisen på kontrakter for langsiktig levering av hvete økte med 60 prosent sist uke, mens mais økte med 15 prosent, rapporterer BBC. Fra afrikanske land meldes det om sjokkerte forbrukere og raskt økende priser på hvete, mais og matolje.

Økte matpriser er godt nytt for land som eksporterer mye mat, men dårlig nytt for land med liten egenproduksjon. Blant disse er for eksempel Egypt, Libya og Libanon.

I Afrika sør for Sahara er Nigeria, Angola, Somalia og DR Kongo de som er mest avhengige av å importere. Listen over importland avslører store ulikheter i økonomisk evne. Her er både land som nå vil ha ekstraordinært store petroleumsinntekter (Angola, Nigeria) og fattige og kriserammede land som risikerer å havne i et enda større økonomisk uføre.

Det samme gjelder for mange vanlige forbrukere i de fleste utviklingsland, uansett oljerikdom eller egenproduksjon av mat. Det er velkjent at forbrukere i fattige land bruker en relativt sett mye større del av sine inntekter på mat sammenlignet med forbrukere i rike land. Når en større del av inntekten må brukes på mat, vil det i neste omgang svekke muligheten for å betale for andre nødvendige utgifter, som transport, skole, rent vann, medisin og helsetjenester.

Selve matinnkjøpene vil selvsagt også bli påvirket. Mange vil måtte redusere antall måltider eller kjøpe mindre næringsrik mat. I en slik situasjon er det folk i byene og andre som ikke selv produserer mat som vil rammes, mens bønder og ansatte i landbruket er i en bedre situajson.

De videre konsekvenser av en raskt økende inflasjon kan bli store. Det er mange historiske eksempler på at økte mat-, transport- og energipriser har ført til streiker og sosial uro i fattige land. Risikoen øker med svake regimer, opprørsgrupper og sterke politiske motsetninger.

FNs organisasjon for mat og landbruk offentliggjorde nylig en global indeks som viste at matvareprisene i verden i januar var på sitt høyeste nivå siden 2011, da prisstigning på basisvarer ledet til omfattende politisk uro i Egypt og Libya. Og for å understreke alvoret i situasjonen: I januar hadde krigen i Ukraina ennå ikke brutt ut.

***

Her er 6 grunner til at Ukraina-krigen kan føre til sult i fattige land:

1. Tilbudet av mat i verden er lavere enn etterspørselen

Russland og Ukraina står sammen for rundt 30 prosent av verdens eksport av hvete, og er også viktige produsenter av mais, bygg, matolje (solsikkeolje) og kunstgjødsel.

Blokaden av ukrainske havner og internasjonale sanksjoner mot Russland bidrar til usikkerhet i markedet, som igjen presser prisene. Store deler av jordbruksområdene i Ukraina vil trolig ikke bli sådd denne våren.

Tidligere har 40 prosent av Ukrainas eksport av hvete og mais gått til Afrika og Midtøsten. Blant disse er fattige og sårbare land som Libya, Jemen og Libanon. Sistnevnte har kjøpt 80 prosent av sin hvete fra Ukraina. Egypt, verdens største matvareimportør, er i en noe bedre situasjon på grunn av langsiktige kontrakter og store matvarelagre.

Alternative mateksportører, som Australia, Argentina, India og Frankrike, vil på kort sikt ha problemer med å demme opp for et stort bortfall av ukrainsk/russisk eksport. USA og Canada har på sin side slitt med reduserte avlinger, delvis på grunn av tørke.

2. Matprisene lå allerede på et historisk høyt nivå før Ukraina-krigen

De globale matvareprisene var i 2021 på sitt høyeste nivå på ti år, tett oppunder rekorden som ble satt i 2011, meldte NTB tidligere i år. Prisene i 2021 økte med 28 prosent sammenlignet med året før, ifølge FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO). Og, som nevnt, i januar i år, hadde de økt til et nytt rekordnivå.

Og det slutter ikke der: De siste par ukene har matprisene igjen gjort kraftige hopp på verdens matvarebørser og på lokale markeder i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Midtøsten.

3. Tilbudet av mat på verdensmarkedet var allerede påvirket av to andre kriser

Verden sliter ennå med ettervirkningene etter koronaen, som har redusert inntekter og oppsparte midler både for land og husholdninger.

Et av problemene i mange fattige land under koronaen har vært nasjonale reiserestriksjoner på bevegelse som har svekket bøndenes tilgang til lokale og nasjonale markeder og dermed svekkede inntekter. I tillegg har det i en del land vært vanskelig for migrantarbeidere å krysse grenser. Dette har gitt alvorlig inntektssvikt for dem og deres husholdninger - og ført til redusert innhøsting og reduserte inntekter i noen land.

Lokal tørke og hetebølger – trolig påvirket av globale klimaendringer – er også et økende problem. De siste månedene er det for eksempel rapportert om redusert kornproduksjon i Afghanistan, i nord-Afrika, på Afrikas horn, Canada og deler av Sør-Amerika.

4. Konflikter og kriger er alltid viktige årsaker til sult og matusikkerhet

Andre kriger, konflikter og sikkerhetstrusler fører til at småbønder ikke får plantet og stelt jorda på vanlig måte, noe som i neste omgang fører til avlingssvikt. Jemen, nord-Etiopia, Sahel, Syria og ettervirkningene av krig i Afghanistan er noen eksempler.

I Tigray-regionen i Etiopia var avlingene i fjor på kun 25 – 50 prosent av hva det har pleid å være på i et normalår, rapporterer forskeren Jan Nyssen fra universitetet i Ghent i Belgia. Det etiopiske regimets blokade og manglende vilje til å samarbeide med FN om nødhjelpsforsyninger har forverret den regionale situasjonen dramatisk.

Flyktninger - og særlig internt fordrevne - er alltid blant de som rammes hardest av krigens påvirkning av matproduksjon.

«Vi har nå 283 millioner mennesker som beveger seg mot sult og 45 millioner som banker på døren til hungersnød. Verden har ikke råd til å la en ny konflikt drive antallet sultne mennesker enda høyere», skriver Verdens matvareprogram (WFP).

5. Kraftig økte priser på olje, gass og kunstgjødsel forverrer krisa

Mange land er avhengig av å importere mat – ofte fra land langt borte. En kraftig økning i oljeprisen bidrar til høyere priser på skipsfrakt og frakt på landevei, noe som igjen påvirker matprisene.

Krig og stengte ukrainske havner i Svartehavet – fører også til økte priser på skipsforsikringer.

Også gassprisene har økt kraftig i kjølvannet av krigsutbruddet i Ukraina. Naturgass er en viktig innsatsfaktor i kunstgjødselproduksjon. Høyere priser på kunstgjødsel øker bøndenes kostnader, som må tas igjen i form av økte priser. Det merker blant andre norske Yara International, som opererer i mer enn 60 land i verden. Selskapet har tidligere kjøpt store mengder råvarer til produksjonen fra Russland.

6. Økte energi- og matpriser øker utgiftene for verdens nødhjelpsorganisasjoner

Samtidig som millioner av mennesker står i fare for å sulte, vil nødhjelpsorganisasjoner trolig få kraftig økte kostnader neste år.

I fjor leverte internasjonale nødhjelpsorganisasjoner for eksempel vare- og cashbistand til 13 millioner mennesker i Jemen – tilsvarende en utgift på 2 milliarder dollar. I år antar man foreløpig at denne kostnaden vil øke med 25 prosent.

Allerede før krigen i Ukraina bebudet Verdens matvareprogram (WFP) at organisasjonen var nødt til å kutte i matrasjonene til 8 millioner mennesker i Jemen.

***

Til slutt en god nyhet – på litt lengre sikt: Om lag to tredeler av befolkningen i Afrika sør for Sahara lever av landbruksproduksjon. Økte priser på mat vil gi bøndene bedre inntekter og være et incentiv til å investere i nye og mer effektive dyrkingsmetoder. På sikt kan høye matpriser dermed også bidra til å øke den totale landbruksproduksjonen i regionen.

Kilder: FAO / WFP / BBC / Devex / The Atlantic / Brookings / New York Times / Al Jazeera

Powered by Labrador CMS