Tilsammen mer enn 160 personer ble drept i massakren i Bora. Soldatene gikk systematisk etter menn og unge gutter, ifølge pårørende og øyevitner. Her er fem av de unge mennene. Fra v.: Giday Desta, Kalayu Negus, Mebrahtu Hiluf, Hadush Lijalem og Gebre Weldu, alle fra Bora. (Bilder gjengitt etter avtale med de pårørende.)

Reporter avdekker enda en massakre: Etiopiske soldater drepte over 160

Bistandsaktuelts Etiopia-reporter, som i februar ble truet på livet og tvunget på flukt, fortsetter å avsløre grove overgrep under krigen i hjemlandet. Sist uke avdekket hun en rekke nye detaljer om en massakre som hittil ikke har fått oppmerksomhet internasjonalt. Til sammen over 160 gutter og menn ble drept i blodbadet.

Publisert

67 navn, alle er menn

Den lokale organisasjonen Seb Hidri fant navnene på 67 drepte etter massakren, alle var tigrayiske menn. Navnene er fordelt etter hvilken kirkegård de er begravet på.

En artikkel publisert i Los Angeles Times, som avslørte grove sex-overgrep begått av eritreiske soldater var trolig årsaken til at den unge frilansjournalisten Lucy Kassa ble angrepet 8. februar i år. Ukjente, bevæpnede menn trengte seg inn i den aleneboende reporterens egen bolig, slo henne i bakken og truet henne på livet.

Blant annet fikk hun klar beskjed om å slutte å kritisere regjeringen og slutte å skrive om krigen i Tigray. Bistandsaktuelt og internasjonale presseorganisasjoner bidro til at hun noen dager senere kom seg ut av landet, til tryggere omgivelser i utlandet.

Etiopiske soldater sto bak

Men Kassa, som skriver for ulike internasjonale medier, har ikke latt seg true til taushet, og fortsetter sine journalistiske undersøkelser. Også den nye avsløringen - av en stor massakre i byen Bora - er publisert i Los Angeles Times. Denne gang er det etiopiske soldater som utpekes som de skyldige.

Fra sitt eksil i utlandet har Kassa, som selv kommer fra Tigray og snakker tigrinsk, intervjuet et titalls vitner til grusomhetene som fant sted i byen 8. januar. Blant dem er også pårørende til drepte - og lokale aktivister som har tatt videofilm fra åstedet. Fra de pårørende har hun også fått tak i bilder av mange drepte og navn på til sammen 160 døde.

Massakren i småbyen Bora skjedde 8. januar i år, og har tidligere ikke fått oppmerksomhet internasjonalt. Drapene på sivile skjedde etter at etiopiske styrker tidligere på dagen hadde vært involvert i en trefning med soldater fra Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF) i Ajale-fjellene noen kilometer fra byen.

En av kildene hørte skudd i nærheten av hjemmet, og ble redd for brødrene sine på 17 og 20 år som var utenfor.

- Da jeg kikket og ut gjennom kikkhullet i døra, så jeg dem på bakken med blodet rennende, forteller han i intervjuet. Han så også soldater i kamuflasjeuniformer på vei mot inngangsdøra. Mannen klarte å ta seg ut en bakdør og løpe vekk før soldatene nådde ham.

De gikk fra hus til hus

Etter dette fortsatte drapene på folk i nærområdet i en times tid, forklarer han og ni andre vitner. Soldatene gikk fra hus til hus og henrettet beboerne. Tilsammen ble mer enn 160 mennesker drept. Først to dager senere fikk lokalbefolkningen tillatelse til å begrave sine døde. En overlevende forteller at han var med å begrave 26 lik på en lokal kirkegård.

En annen mann, som arbeidet som eiendomsmekler i regionhovedstaden Mekelle, forteller at han hadde reist derfra og til familiens hus i Bora - etter rykter om at etiopiske soldater drepte sivile i byen. Da de plutselig hørte skudd like i nærheten, ble de enige om å dekke ham til med et teppe og late som om han var syk.

- Jeg la meg og spilte syk og gammel, forteller mannen. - Da de etiopiske soldatene kom til huset, kikket de inn og så to kvinner og det som så ut som ubrukelig pasient. De bannet til oss og gikk igjen.

Andre var ikke like heldige, ifølge mannen. Han kjente selv 20 ofre for nedslaktningen. Blant dem var også den 15 år gamle broren hans og stedets barberer som var en barndomsvenn.

Kun sivile var til stede

Alle intervjuede i saken forsikrer at det kun var sivile til stede i byen da regjeringssoldatene kom. Ingen TPLF-soldater hadde vært å se på over en måned.

- Bønder, bønder og ungdommer, sier en kvinne om igjen og om igjen på en video filmet av organisasjonen Seb Hidri, en ikke-statlig organisasjon i Tigray som støtter regionens uavhengighet.

Filmen viser likene av menn i sivile klær som ligger strødd på bakken, mens noen kvinner hylgråter.

Los Angeles Times skriver at de ikke har vært i stand til å verifisere opptaksstedet for videoen gjennom en uavhengig undersøkelse. Lokale kilder som har sett videoen sier imidlertid til avisen at terrenget samt kvinnenes klær og aksent tyder på at de er fra området.

Organisasjonen Seb Hidri sier at den har dokumentert 170 drepte i den lille byen.

Ekstremt blodig krig

Massakren i småbyen Bora, noen mil sør for regionhovedstaden Mekelle, er bare en av en rekke massakrer som har skjedd under den ekstremt blodige krigen mellom regjeringshæren og dens allierte på den ene siden og styrkene til den tidligere regionregjeringen til TPLF på den andre siden. Tre tigrayiske opposisjonspartier i nasjonalforsamlingen har tidligere hevdet at 50.000 mennesker er drept.

Etter at TPLF-styrkene var drevet ut av de større byene i regionen rundt 26. november, har de sistnevnte gått over til en type geriljakrig, mens motparten har jaktet på TPLFs politiske og militære ledere. Begge parter i krigen har stått bak grusomheter, men ansvaret for de største massakrene tilskrives eritreiske styrker som kjemper i allianse med regjeringshæren.

Statsminister og fredsprisvinner Abyi Ahmed innrømmet i en tale til parlamentet denne uka for første gang at eritreiske soldater har deltatt i krigen - angivelig for å forsvare sin egen grense mot mulige angrep fra TPLF, slik han forklarte det. Han erkjente samtidig at krig var «noe stygt» og sa samtidig at han tok avstand fra sex-overgrep og andre grusomheter begått under krigen.

60.000 flyktninger i Sudan

Over 60.000 tigrayere har, som følge av krigen, søkt tilflukt i flyktningleirer i nabolandet Sudan. USAs regjering er blant de som har hevdet at krigen har preg av å være en brutal kampanje for etnisk rensing av tigrayere. Andre har ment at det ligger et hevnmotiv bak grusomhetene mot sivilbefolkningen. TPLF var i nesten tre tiår den dominerende kraften i landets sentralregjering og var selv beryktet for undertrykking og overgrep.

Etiopia har - fram til presidentens halvhjertede innrømmelser i talen til parlamentet denne uka - benektet alle påstander om krigsforbrytelser, etnisk rensing og systematiske overgrep. Landets regjering omtaler krigføringen i Tigray som «en operasjon for å gjenopprette ro og orden» i regionen.

Powered by Labrador CMS