Panorama nyheter er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling. Sjefsredaktøren er ansvarlig for innholdet.

Bilder av feiring i Mekelle begynte å sirkuleres på sosiale medier mandag kveld.

Feiring i det etiopiske styrker trekker seg ut av Tigrays hovedstad

Jan Speed og Lucy Kassa
Publisert

Mandag formiddag kom det rapporter om at regjeringsstyrker var i ferd med å plyndre butikker, banker og FN-kontorer på deres vei ut av byen. Det skal også har vært skyting i byen. UNICEF-sjefen Henrietta H. Fore tvitret at medlemmer av Ethiopian National Defence Force stjal satelittsambandsutstyr fra Unicef-kontorene i Mekelle: «Dette bryter mot FNs privilegier og internasjonal humanitærrett».

De tigrayiske TDF-styrkene, som befant seg i stillinger utenfor byen, sendte tropper inn i Mekelle. Tidlig på kvelden mandag kom det en rekke twittermeldinger om at det var feiring i gatene og at det etiopiske flagget er blitt erstattet med tigray-flagget flere steder.

- Alle har gått ut. Folk er begeistret, og det spilles musikk i gatene, sier et vitne skriver AFP.

For ti dager siden innledet TDF en militær operasjon Alula for å gjenerobre regionen. Det kom rapporter om at de hadde tatt flere byer, men mye av kommunikasjon ut av regionen var stengt av.

Kamper i åtte måneder

Om krigen i Tigray

  • Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) kom til makten i Etiopia da den daværende militærjuntaen og diktatoren Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991.
  • TPLF og tigrayene, som utgjør 6-7 prosent av Etiopias befolkning, tok full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen, noe de hadde helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.
  • Abiy, som tilhører oromofolket, den største folkegruppen i Etiopia, anklaget TPLF for omfattende korrupsjon og overgrep og skiftet ut en rekke sivile og militære ledere.
  • TPLFs ledere har siden styrt Tigray som en stat i staten, og i september trosset de Abiys forbud mot å holde valg i regionen.
  • I begynnelsen av november tok soldater fra TPLF kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor Mekele. Der sikret de seg også store mengder våpen, inkludert raketter.
  • Få dager senere innledet Abiy en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen.
  • Flere hundre tusen er drevet på flukt, og mange har funnet veien over grensa til nabolandet Sudan.
  • Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, kan både etiopiske og eritreiske styrker ha begått krigsforbrytelser i Tigray.
  • Ifølge WFP sulter nå 350.000 mennesker i Tigray, og 4 millioner er avhengige av matvarehjelp. (NTB)

Det var i begynnelsen av november i fjor at de føderale styrkene til den etiopiske statsminister Abiy Ahmed, støttet av eritreiske styrker og spesialstyrker fra Amhara-regionen invaderte Tigray-regionen. Invasjonen, som var planlagt i lengre tid. Da det sittende Tigray folkets frigjøringsfront (TPLF)-styret i Tigray angrep en etiopisk militærforlegning ble det brukt av statsminister Abiy som forklaring på invasjonen. Men spenningen mellom Mekelle-styret og sentralregjeringen til Abiy i Addis Abeba hadde forverret seg over lengre tid, spesielt etter at Tigray gjennomførte et valg mot sentralmaktens ønske..

Etter en måned med krigføring inntok Abiys føderale styrker regionshovedstaden Mekelle og erklærte at krigen var over, og at det var bare "opprensningsoperasjoner" som gjenstod. Da var det feiring i Addis Abeba.

Etiopia-kjenneren professor Kjetil Tronvoll sa på det tidspunktet at krigen var så vidt begynt og at tigrayerne ikke ville akseptere det nye interimstyret som Abiy satte inn.

Flykter østover

Mandag innrømmet den midlertidige regjeringen i Tigray at de hadde flyktet fra Mekelle. Flere av dem skal ifølge New York Times ha forlatt byen allerede søndag. Etter å ha nektet å inngå en våpenhvile i åtte måneder, sa Etiopias midlertidig styre at de nå godtar en ensidig våpenhvile. Samtidig sa Etiopia at de fortsatt ønsket å arrestere den tidligere TPLF-ledelsen i Tigray. I den offisielle uttalelsen ble det ikke nevnt av det hadde mistet kontrollen over Mekelle.

- Myndighetene har ansvaret med å finne politiske løsninger på problemet, sier Abraham Belay, som leder den midlertidige regjeringen i Tigray (men som nå befinner seg i Addis Abeba).

For TDF-lederne kommer nok denne innrømmelse om våpenhvile for seint. Tigray-regjeringen som ble valgt inn i september i fjor og som ble styrtet av Abiy, sa i en melding mandag kveld hadde de hadde kontroll over Mekelle. Det er uvisst om og når Debretsion Gebremichael, som tidligere ledet regionen for TPLF, kommer tilbake til byen.

De etiopiske føderale styrkene, ENDF, flykter ifølge rapporter nå østover mot Afar-regionen, men blir angrepet av TDF på veien.

Tronvoll har snakket med flere ledere tilknyttet TDF. Den tigrayiske hjemmefronten, Tigray Defence Forces, har klart å samle både TPLF-tilhengere og andre i opposisjon til Abiy-styret. To generaler som tidligere kom på kant med TPLF er med i sentralkommandoen til TDF.

Folk strømmet ut på gatene da det var klart at nasjonalhæren hadde trukket seg ut.

TDF har nå kontroll over både sentrale og sørlige deler av Tigray, mens eritreiske styrker har trukket seg nordover mot grensen og kontrollere bare byene helt i nord. De amhariske-regionsstyrkene, som er alliert med Abiy, kontrollerer fortsatt de vestlige delene av Tigray som de har annektert.

TDF vil trolig vende blikket vestover for å gjenerobre disse områdene og for å åpne en korridor til Sudan slik at nødhjelp kan fraktes inn i Tigray, mener Tronvoll. Landet står overfor en stor humanitær krise.

Tirsdag kom det ubekreftede meldinger om at TDF hadde gjenerobret områder og småbyer i vest som hadde vært under kontroll av amhariske styrker.

TPLF-talsperson Liya Kassa sier i en lydmelding på Facebook, ifølge NTB, at de vil fortsette å kjempe til alle fiender har forlatt Tigray.

Tronvoll tror ikke TDF har interesse av å marsjere sørover mot Etiopias hovedstad Addis Abeba, men at lysten til å styrte regimet til Isaias Afwerke i Eritrea er nok stor. Han tror heller ikke at Abiy vil gi opp kampen, men at det er tegn på uenighet innad i regjeringspartiet om den videre strategien.

Hvorfor så fort?

- Hvordan kan det ha seg at den tigrayiske motstanden har klart å slå tilbake så raskt og hardt?

- Tigrayere er et folk som er splittet politisk. De fleste har nok vært kritiske til TPLF de siste 10 årene, men de er beinharde nasjonalister. Grusomhetene som Abiy-styrkene og eritreerne har begått mot sivilbefolkningen har gjort at mange tigrayere sier at de har ikke annet valg enn å kjempe, forklarer Tronvoll.

Allerede i januar kom det meldinger om tusenvis av tigrayiske ungdommer hadde begynt å slutte opp om TDF som etablerte baser i fjellområdene.

Det hører også med til bildet at flere av de tigrayiske generalene som statsminister Abiy fjernet fra den føderale hæren dro tilbake til hjemregionen, slik at TDF har en svært profesjonell militær ledelse.

USAs press på De forente arabiske Emiratene om å slutte å gi Etiopia og Eritrea militær støtte i form av krigsdroner har også fjernet en av fordelene Abiy hadde i begynnelsen av krigen.

USA, Storbritannia og Irland ber FNs sikkerhetsråd samle seg til et møte om Tigray. dette vil kunne skje fredag.

(Saken ble oppdatert med nye opplysninger 29.06.)

Noen kommentarer på twitter

krig og konflikt etiopia eritrea nyheter humanitære kriser
Siste nytt fra forsiden
Powered by Labrador CMS