Dette er det siste bildet familien har av «Omar». Alene igjen sitter kone og to barn. Somaliske tjenestemenn lovet ham en gullkantet jobb i Qatar. I stedet havnet han og tusener av andre under brutale forhold og uten lønn i militærleirer i diktaturet Eritrea.
Dette er det siste bildet familien har av «Omar». Alene igjen sitter kone og to barn. Somaliske tjenestemenn lovet ham en gullkantet jobb i Qatar. I stedet havnet han og tusener av andre under brutale forhold og uten lønn i militærleirer i diktaturet Eritrea.

«Omar» ble lovet gull-jobb i Qatar, endte som soldat i Eritrea

«Omar» (26) var en av mange somaliske unggutter som ble lovet godt betalte jobber som vakter i forkant av fotball-VM i Qatar. Det var en løgn. Ungguttene ble istedet bortført til Eritrea og tvunget til militær opplæring. Mange endte sine liv i Tigray-krigen, tror en tidligere etterretningssjef.

Publisert Sist oppdatert

– Om noen dager reiser jeg, fortalte han optimistisk. Det var det siste jeg hørte fra ham. Nå har det snart gått tre år.

Det er fetteren til «Omar», en av flere tusen forsvunne unggutter, som forteller dette. Fetteren er den eneste som tør å stå fram når en somalisk frilansreporter tar kontakt, på oppdrag fra Bistandsaktuelt. Åtte foreldre til forsvunne gutter, blant dem folk som tidligere har stått fram i mediene, har sagt nei, og viser til «frykt» og «trusler».

«Omar» er en blant veldig mange unge somaliske menn, som ble lovet en lønnsom jobb i utlandet, men som havnet i en av flere militære treningsleirer i Eritrea. Og er blitt holdt der i flere år. En talsmann for somaliske myndigheter har innrømmet at det var snakk om å trene opp 5000 rekrutter, en tidligere etterretningsjef mener de forsvunne ungguttene er minst dobbelt så mange.

– Det er fortvilet. Jeg frykter at mange blir holdt tilbake eller er drept fordi de er levende vitnesbyrd på hva de har sett under Tigray-krigen, sier han til Bistandsaktuelt.

Den tidligere nestlederen i den somaliske etterretningstjenesten, Abdisalam Guled, har selv snakket med om lag 500 familier som har mistet kontakten med sine sønner. Samtalene har skjedd direkte eller gjennom Whatsapp-grupper der familiene har delt sine historier.

– Jeg var den aller første som snakket om dette offentlig i Somalia. Det gjorde at en rekke foreldre tok kontakt. I dag regner jeg meg som en varsler, og prøver så godt jeg kan å finne ut om hva som har skjedd. Jeg prøver å være de pårørendes talsperson, sier den tidligere etterretningssjefen til Bistandsaktuelt.

16-åringer tvangsrekruttert

Abdisalam Guled forteller at de fleste ungdommene forlot familiene sine mellom mars 2019 og juni 2020. Mange kom fra universiteter eller var ferdige på videregående skoler.

De yngste var rundt 16 år gamle. Han anslår at over 10 000 har blitt lurt til å dra – med håp om en lønnsom jobb.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Hundrevis av somaliske rekrutter er drept, enten av sine instruktører eller i Tigray-krigen, hevder tidligere nestleder i den somaliske etterretningstjenesten Abdisalam Guled</span>
Hundrevis av somaliske rekrutter er drept, enten av sine instruktører eller i Tigray-krigen, hevder tidligere nestleder i den somaliske etterretningstjenesten Abdisalam Guled

Det var den somaliske etterretningstjenes-ten som sto for rekrutteringen og de falske løftene. Ungdommene ble tatt med til flyplassen, men i stedet for å bli flydd til Qatar, havnet de som tvangsrekrutterte soldater i treningsleirer inne i diktaturet Eritrea. Der ble de nektet å ta kontakt med sine familier.

Eritreiske militære sto for opplæringen.

– Før de reiste ble de fleste fortalt at de skulle få godt betalte jobber gjennom å utføre vakttjeneste for et privat firma i Qatar, i forkant av VM i fotball. Andre fikk vite at de skulle få jobb i Tyrkia. De ble sendt med fly fra Mogadishu og ante ingen ting før de landet i Eritrea. Der ble de kledd opp i eritreiske uniformer og sendt videre til treningsleirer, sier mannen som var etterretningsnestleder i Somalia i årene 2013-2017.

I dag er han uavhengig sikkerhetspolitisk analytiker.

Nektes kontakt med familien

I Somalia har kun noen få foreldre hørt fra sine sønner etter at de kom til de eritreiske treningsleirene. De få ungguttene som har klart å få kontakt, forteller om knallharde forhold i leirene – med tvangsarbeid, lite mat, manglende helsetilbud og trakassering og vold begått av eritreiske soldater. Noen av de eritreiske instruktørene skal selv være innsatte fra eritreiske fengsler, hevder somaliske rekrutter som har klart å komme seg tilbake til hjemlandet.

En familie fikk en telefon fra en sønn som fortalte at flere hundre rekrutter hadde blitt sendt av gårde til Tigray, og at under halvparten kom levende tilbake. Det var det siste de hørte fra sønnen, forteller Abdisalam Guled.

En annen familie forteller til en lokal nettavis at sønnen ble oppsøkt på en fotballbane og lokket med jobb-tilbud som vakt i Qatar. Han hadde reist uten å si noe, men ringte familien fra hovedstaden Mogadishu for å si farvel. Håpet var å tjene penger som kunne finansiere studiene. Så gikk det sju måneder uten at de hørte noe, inntil de plutselig fikk telefon fra sønnen som befant seg i en sykehusseng i Eritrea og hadde fått låne telefon av en lege. Han hadde blitt skadet under trening i militærleiren, fortalte han.

– Sa han skulle til Qatar

Abdul, som Bistandsaktuelt snakket med for få dager siden, forteller om fetteren «Omar», en tobarnsfar fra en by nord for Mogadishu, som ble rekruttert av somaliske militære og lovet jobb i Qatar. Telefonsamtalen skjedde i mars 2019.

– Da han ringte meg var han ennå i en leir i Mogadishu, men han nektet å si hvilken. Så skulle han videre til Qatar for spesialtrening noen dager senere. Somaliske myndigheter ville ordne alt for ham, inkludert en god månedslønn, sa han.

Ifølge Abdul har fetteren ikke gitt lyd fra seg siden – bortsett fra for rundt ett år siden, da han ringte sin kone.

– Da var han i en leir i Eritrea, men ga ingen flere detaljer om situasjonen. Siden har vi ikke hørt noe, og kona hans, faren og resten av familien er fortvilet. De har to små barn og er i en vanskelig økonomisk situasjon nå, forteller han.

Abdul forteller at de – via lokale medier – har appellert til myndighetene om å få informasjon om hva som har skjedd med fetteren, men at de aldri har fått noe svar.

(Bistandsaktuelt kjenner deres fulle navn, men har valgt å anonymisere – av hensyn til både intervjuobjektet, den forsvunne fetteren og hans familie. Også frilansreporteren ønsker anonymitet - av hensyn til egen sikkerhet.)

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Fadumo Moalim Abdulle (her sammen med tre av sine barn) ble intervjuet av Associated Press i Mogadishu i januar 2021. Åtte-barnsmoren hadde da fått høre at den 20 år gamle sønnen Ahmed Ibrahim Jumaleh hadde blitt sendt til en militær treningsleir i Eritrea.</span>
Fadumo Moalim Abdulle (her sammen med tre av sine barn) ble intervjuet av Associated Press i Mogadishu i januar 2021. Åtte-barnsmoren hadde da fått høre at den 20 år gamle sønnen Ahmed Ibrahim Jumaleh hadde blitt sendt til en militær treningsleir i Eritrea.

Fortvilte foreldre krevde svar

Opplevelsene og tapene av liv, enten i krigshandlinger eller i militærleirene, er bare en del av tragedien for de somaliske ungdommene. Avisen Somali Guardian publiserte i januar i år et intervju der en rømt somalisk rekrutt hevder at mer enn 400 somaliske rekrutter er drept. Han forteller om sammenstøt mellom somaliere og eritreere der titalls ubevæpnede rekrutter er drept.

Rømlingen Abdulkadir Abshir, som fikk opplæring gjennom seks måneder i starten av 2020, hevder også at tusener av somaliske rekrutter ble sendt av gårde for å delta i Tigray-krigen, under eritreisk kommando. Somaliske myndigheter fortsetter imidlertid å avvise påstandene om krigsdeltakelse, slik de har gjort helt siden påstandene først dukket opp.

Flere hundre fortvilte foreldre startet å avholde en rekke demonstrasjoner i sentrum av Somalias hovedstad Mogadishu i fjor – med krav om å få vite sannheten om sønnene de ikke hadde hørt fra. Demonstrasjonene pågikk i flere måneder.

En rekke videofilmer delt på sosiale medier og i somaliske medier viser gråtende mødre og fedre som appellerer til myndighetene om å få vite hvor sønnene er.

– ...så er svaret en kule

Hussein Warsame fortalte til Reuters at sønnen hans, 21-årige Sadam, hadde blitt lovet en vaktjobb i Qatar i oktober 2019. Så hørte de ikke noe mer fra ham, før han ringte fra Eritrea et drøyt år senere.

– Vi var alle sammen sjokkert da vi landet i Eritrea. Vi trodde vi skulle bli flydd til Qatar, siterte han fra samtalen med sønnen.

Sønnen Sadam klaget også på forholdene i leirene.

– Far, det er ikke noe liv her, jeg har ikke sett mat unntatt en skalk eller skive brød siden jeg forlot Somalia i 2019, og når rekrutter protesterer eller nekter å følge ordrer, så er svaret en kule, hadde sønnen sagt til ham.

– Begge mine sønner ble rekruttert og har forsvunnet, sier en annen fortvilet mann i et videoklipp på nett.

– Vi appellerte og appellerte til myndighetene – til politiet, til militæret, til etterretningstjenesten, til regjeringen – men alle har avvist at de har visst noe om guttenes skjebne, sier Abdisalam Guled.

Fortsatt i dag - over to år etter at de første ungdommene ble sendt til Eritrea - er det mange foreldre som venter på svar om hva som har skjedd med dem. Guled anslår at det er snakk om flere tusen foreldre.

En hemmelig krigspakt?

Historien om de tvangsrekrutterte ungguttene og familienes fortvilte rop om å få vite sannheten kaster også nytt lys over sider ved opptakten til den blodige krigen i nord–Etiopia – og en hemmelig militærallianse mellom Etiopia, Eritrea og Somalia.

Flere sentrale Afrikas horn–analytikere har ment at en militær pakt mellom statslederne i Etiopia og Eritrea eksisterte lenge før krigen i Tigray brøt ut, og på et tidspunkt ble Somalia koplet inn.

The New York Times fastslo 15. desember i fjor at Etiopias og Eritreas statsledere Abiy Ahmed og Isaias Afwerki allerede hadde planlagt krigen i Tigray i månedsvis – lenge før krigen faktisk brøt ut. Blant annet hadde militære transportfly reist mellom Addis Abeba og Asmara, samtidig som Eritrea spilte en viktig rolle i å trene opp soldater fra den etiopiske regionen Amhara - til kamp mot tigrayiske styrker.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">På bakgrunn av samtaler med somaliske rekrutter som har klart å rømme fra leirene, har Abdisalam Guled lokalisert tre av leirene ved kysten. I tillegg var det en eller flere leirer nær grensebyen Badme spesielt for de rekruttene som ble sendt til Tigray-krigen, hevder den tidligere etterretnings-nestsjefen. Ingen soldater har foreløpig klart å rømme fra leirene i dette området, forklarer han.</span>
På bakgrunn av samtaler med somaliske rekrutter som har klart å rømme fra leirene, har Abdisalam Guled lokalisert tre av leirene ved kysten. I tillegg var det en eller flere leirer nær grensebyen Badme spesielt for de rekruttene som ble sendt til Tigray-krigen, hevder den tidligere etterretnings-nestsjefen. Ingen soldater har foreløpig klart å rømme fra leirene i dette området, forklarer han.

Trolig hadde Eritrea, et beinhardt diktatur der det er minimale muligheter for kritisk innsyn, en lignende rolle i å trene somaliske ungdommene opp til å bli kampklare soldater, mener den tidligere etterretningssjefen.

Ble kontaktet av etiopisk offiser

Eks-etterretnings-nestleder Abdisalam Guled ble først oppmerksom på de forsvunne ungguttene i januar i fjor, da han ble kontaktet av en tidligere bekjent i den etiopiske militærledelsen. Offiseren hadde selv vært ved fronten i Tigray og sett de somaliske ungguttene, i eritreiske uniformer.

Abdisalam Guled har senere selv snakket med flere somaliske unggutter som har klart å rømme fra leirene i Eritrea. Til sammen mener han det er snakk om drøyt 35 som har rømt - fra leirer langs den eritreiske kysten mot Rødehavet.

Derimot har ingen så langt klart å rømme fra leirer rundt byen Badme på grensen mellom Eritrea og Etiopia. Det er her innsatsstyrken for Tigray-krigen har befunnet seg, hevder han.

De rekruttene som har klart å stikke av har i hovedsak flyktet til fots, fra kyst-treningsleirene i Eritrea via regionene Afar og Somali i Etiopia - før de kom seg hjem til Somalia. Fortellingene de har fortalt ham og lokale journalister minner om hva rømlingen Abdulkadir har fortalt offentlig. Vold, trakassering, kommunikasjonsforbud, elendig mat, sykdom og medisinmangel er noen stikkord, ifølge eks-etterretningsoffiseren.

Veldig mange foreldre som ikke har hørt noe fra sine sønner, etterlyser svar.

– Dette er så trist. Jeg skulle så gjerne ha hjulpet dem mer enn det jeg har klart, sier Guled.

Trolig 10 000 rekrutter

Påstandene om somaliske rekrutter i eritreiske leirer ble benektet og benektet og benektet av offisielle kilder i Somalia.

Det var først etter foreldrenes gjentatte, langvarige demonstrasjoner og omtale i en rekke lokale medier, at landets tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver (nåværende utenriksminister) Abdi Saed til slutt innrømmet at det var somaliske soldater i Eritrea. Det skjedde overfor en lokal tv-stasjon. «Hvor mange», spør tv-journalisten. «5000», svarer sikkerhetsrådgiveren.

De mange påstandene om at soldater er sendt inn i Tigray blir derimot fortsatt benektet fra offisielt hold, der det blant annet hevdes at påstandene misbrukes av den politiske opposisjonen.

Den tidligere nestsjefen i den somaliske etterretningstjenesten NISA mener selv det er snakk om enda flere somaliske rekrutter i Eritrea, trolig over 10 000 – og at mange er drept. Det bygger han på både informasjon fra etiopisk side, beretninger fra rømte soldater og samtaler med foreldre.

Også somaliske parlamentsmedlemmer, som har krevet svar om saken fra myndighetene, har gitt lignende anslag.

Guled mener opplæringen av somaliske rekrutter inngår som et element i en tre-partsavtale mellom Etiopia, Eritrea og Somalia, der hvert land skulle bidra med tusener av soldater hver. Eksistensen av en slik samarbeidsavtale, etablert i 2018, er bekreftet av landene, men ikke at den også omfatter et samarbeid på det militære området. Der hersker det kun hemmelighold.

Etterretningstjenesten rekrutterte

På somalisk side var det Abdisalam Guleds gamle arbeidsgiver, etterretningstjenesten, som sto for rekrutteringen, ikke forsvarsdepartementet. Det var de som samlet rekruttene, holdt dem på et lukket område og sendte dem videre fra flyplassen i Mogadishu.

Hemmelighetskremmeriet var omfattende. Flyreisen fra Addis til Eritreas hovedstad skjedde uten reisedokumenter og passasjerlister.

«Den dagen ungdommene dro av gårde, ble selv flyplassansatte forhindret fra å stemple dem inn eller sjekke bagasjen, i grell kontrast til luftfartens sikkerhetsregler», skrev den somaliske nettavisen Garowe Online i en avslørende artikkel i juni i fjor.

– Det er påfallende og merkelig. Ingen offentlige etater i Somalia oppgir at de har navnene på de unge mennene som ble rekruttert og reiste, forteller Abdisalam Guled.

Så hemmelig var programmet at ikke en gang daværende statsminister, norsksomalieren Hassan Ali Khaire, visste om det. President Mohamed Farmaajo og et par-tre andre rådgivere og sentrale tjenestemenn i etterretningstjenesten var hjernene bak den hemmelige operasjonen, hevder den somaliske nettavisen.

Hvorfor blir de holdt tilbake i Eritrea?

Den opprinnelige planen var ikke å forberede soldatene til en forestående krig i Etiopia, men at de skulle settes inn for å slå ned opposisjonen i Somalia og sikre presidentens makt, skriver Garowe Online og viser til lekkede dokumenter og to interne kilder.

Abdisalam Guled tror planene ble endret underveis etter hvert som Eritreas diktator tok kontroll over både trening og utplassering av soldater. En rekke observatører har pekt på at Tigray-regionens ledere og partiledelsen i TPLF i en årrekke er blitt ansett som hovedtrusselen mot diktatorens grep om makten - som han har tviholdt på helt siden 1991.

Det var også tigrayiske styrker som utgjorde en stor del av de etiopiske styrkene som kjempet mot Eritrea i årene 1998 til 2000.

– Dette er ikke noe jeg kan bevise, men sentralt plasserte etiopiske kilder har fortalt meg at det var over 10 000 fra somalisk side i Tigray-krigen, i eritreiske uniformer og under eritreisk kommando. Jeg frykter at veldig mange ble drept, sier Guled.

Han frykter også at mange av de overlevende blir holdt tilbake i Eritrea – nettopp for at sannheten om hva de var med på i Tigray-krigen ikke skal komme fram.

Øyenvitner fortalte om somaliske soldater

Fram til 20. januar i år hadde ingen medier intervjuet øyenvitner om somaliske soldaters krigsdeltakelse i Tigray, en region der Etiopia nekter journalister innreise.

Gravejournalisten Lucy Kassa, som også jevnlig rapporterer for Bistandsaktuelt, klarte imidlertid da å få kontakt med folk i seks landsbyer i det nordvestlige Tigray, som blant annet forteller detaljert om somaliske soldaters deltakelse i omfattende overgrep mot sivile i krigens tidlige fase.

FN-rapporter

FN har tidligere rapportert om somalisk deltakelse i Etiopia-krigen, blant annet under massakrene i den hellige byen Axum. FNs spesialrapportør for Eritrea viste først til slik informasjon i juni i fjor - med henvisning til samtaler med foreldre, diplomater og sivilsamfunnsorganisasjoner.

I oktober i fjor kom et FN-panel på Somalia med en ny rapport om ulike politiske forhold i regionen og der blant annet treningen av somaliske rekrutter er et tema. FN-organet ble i forbindelse med rapportarbeidet nektet adgang til Eritrea for å undersøke saken nærmere, og mislyktes i å underbygge påstandene om soldatenes deltakelse i Tigray-krigen.

I rapporten opplyses det derimot at noen av de somaliske rekruttene trolig skal ha hatt «en ugjennomsiktig rolle» i avviklingen av valg i Somalia i april 2021, en henvisning til at soldater skal ha bidratt til politisk press. Omlag 450 rekrutter skal ha returnert til Somalia etter trening i Eritrea, framgår det også av informasjon fra myndighetene.

Saken om Somalias mulige deltakelse i krigen i nord-Etiopia er ytterst kontroversiell i somalisk offentlighet. Det skyldes blant annet at treningen av soldater i Eritrea og den påståtte krigsdeltakelsen i Tigray ikke var tatt opp med landets parlament, slik lovverket krever.

I ettertid har den somaliske presidentens kontor krevd at den canadiske avisen Globe and Mail, som publiserte Kassas artikkel, skal dementere opplysningene. Hvis ikke, vil Somalia gå til søksmål, framgår det av et brev fra presidentens kommunikasjonssjef.

En tidligere embetsmann i Etiopia med bakgrunn i statsminister Abiy Ahmeds parti Prosperity Party bekrefter på sin side overfor Bistandsaktuelt at tusener av somaliske soldater deltok i Tigray-krigen de første månedene av krigen.

Bistandsaktuelt har bedt myndighetene i Eritrea, Somalia og Etiopia om en kommentar til påstander i denne artikkelen, men foreløpig uten at henvendelsene er besvart.

Tidslinje:

27. mars 2018: Den tidligere etterretningsoffiseren, soldaten og oromopolitikeren Abiy Ahmed blir valgt til formann i regjeringskoalisjonen EPRDF. Uka etter godkjenner parlamentet Abyi Ahmed som ny statsminister. Maktskiftet markerer et brudd med partiet TPLFs mangeårige innflytelsesrike rolle i landets politikk.

21. juni 2018: Eritreas statsleder og diktator Isaias Afwerki godtar Etiopias forslag om fredssamtaler, noe som leder til en avtale.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Somalias president Mohamed Abdullahi Mohamed (Farmajo) sammen med Etiopias statsminister Abiy Ahmed (i midten) og Eritreas president Isaias Afwerki (til v.) under et arrangement i Amhara-regionen i nord-Etiopia 10. november 2018.</span>
Somalias president Mohamed Abdullahi Mohamed (Farmajo) sammen med Etiopias statsminister Abiy Ahmed (i midten) og Eritreas president Isaias Afwerki (til v.) under et arrangement i Amhara-regionen i nord-Etiopia 10. november 2018.

5. september 2018: Tre-partsmøte mellom Eritrea, Etiopia og Somalia i Asmara avsluttes med en felles slutterklæring. I månedene før har det vært en rekke møter mellom Abiy og Isaias Afwerki, inkludert besøk på flybaser.

Mars 2019: Den første kontingenten av somaliske unge gutter sendes av gårde fra flyplassen i Mogadishu. Mens de fortsatt tror at de skal til Qatar for å jobbe som vakter i et privat vaktselskap, lander de i Eritreas hovedstad. Derifra blir de sendt til ulike eritreiske treningsleirer.

Oktober 2019: Den norske nobelkomiteen annonserer at årets Nobels fredspris vil gå til Etiopias statsminister Abiy Ahmed.

27. januar 2020: Det avholdes et nytt tre-partsmøte der det avtales «sikkerhetskomponenter» relatert til samarbeidet. Målet er, ifølge det statlige etiopiske medieselskap Fana, å «bekjempe og nøytralisere (…) terrorisme, våpen- og menneske- og narkotikasmugling» . Avtalene rundt sikkerhetssamarbeid er ikke offentlige.

Juni 2020: Den siste kontingenten av somaliske unggutter sendes av gårde fra Mogadishu til Asmara i Eritrea.

4. november 2020: Krigen i Tigray bryter ut etter lang tids spenning mellom partene.

Januar – juli 2021: Foreldre avholder protestaksjoner i Mogadishu med krav om å få vite hva som har skjedd med sine sønner.

Juni 2021: En rapport fra FNs spesialrapportør for Somalia og Eritrea mener at det er grunn til å tro at somaliske rekrutter trent opp i Eritrea er brukt i Tigray-krigen.

12. juni 2021: Statsminister Mohamed Hussein Roble utpeker en komité som skal etterforske familienes klager og påstander om at deres sønner har fått militær opplæring i Eritrea.

26. juni 2021: Den 25 år gamle kvinnelige etterretningsagenten Ikran Tahlil Farah – med bakgrunn som menneskerettsjurist - blir bortført fra sitt hjem. Avisen Garowe Online mener overvåkningsbilder viser at hun blir tatt med i en Toyota tilhørende etterretningstjenesten NISA. Sistnevnte sender seinere ut en pressemelding der de hevder det er grunn til å tro at det er al-Shabaab som står bak.

September 2021: I strid med grunnloven fratar president Farmajo statsminister Mohamed Hussein Roble hans utøvende fullmakter. Beslutningen tas i kjølvannet av en krangel om Robles sparking av den tidligere etterretningssjefen Fahad Yasin knyttet til en etterforskning av mordet på den kvinnelige etterretningsagenten Ikran Tahlil Farah.

26. desember 2021: Presidenten og statsministeren avtaler 26. desember å begrave stridsøksen og forberede presidentvalg. Tidsskriftet Africa Confidential skriver i ettertid at landet var på randen av borgerkrig.

Januar 2022: En artikkel i den canadiske avisen Globe and Mail rapporterer om overgrep begått av somaliske soldater i Tigray i de første månedene av 2021.

Februar 2022: Komiteen som skulle etterforske saken med de somaliske rekruttene har fortsatt ikke avgitt sin rapport, og 25. februar er det presidentvalg i Somalia. Valgkampen preges av vold og harde utfall mellom ulike politikere. Flere av opposisjonens presidentkandidater utsettes for beskytning og andre typer angrep fra militære.

Powered by Labrador CMS