Etiopias tidligere kvinneminister: — De ville hindre meg i å fortelle sannheten om overgrepene

Først håpet hun at det ikke var sant.

Bevisene var derimot for sterke. Kvinner og unge jenter i Tigray-regionen i Etiopia ble brutalt voldtatt og lemlestet, og de som havnet på sykehus, hadde så brutale skader at de ikke kunne gå.

– Jeg kalte meg selv statsråd og ikke engang jeg kunne stoppe det. Jeg var en del av det.

Det forteller Filsan Abdi (30), Etiopias tidligere barne-, ungdoms- og kvinneminister, i et intervju med Bistandsaktuelt. Etter at påstander om grove seksuelle overgrep begått av etiopiske og eritreiske soldater begynte å sirkulere i internasjonale medier, fikk Filsan i oppgave å undersøke saken.

Funnene var hårreisende og sjokkerende.

– Da jeg ønsket å frigi funnene våre, ble jeg fortalt at jeg krysset en linje. «Du kan ikke gjøre det», ringte en tjenestemann høyt oppe på statsminister Abiys kontor og fortalte meg. Og jeg sa: «Du ba meg finne sannheten, ikke å gjøre en propagandaoperasjon. Jeg prøver ikke å ødelegge regjeringen - dette er en enorm voldtektskrise, og jeg har beviset her», sier hun.

Tross intern motstand i regjeringsapparatet uttalte Filsan Abdi seg offentlig om funnene, og ble på den måten varsler i egen regjering. Det ble ikke godt mottatt, og hun følte seg stadig mer alene.

«Et helvete på jord»

Bare 28 år gammel ble Filsan Abdi valgt inn i regjeringen som Etiopias yngste minister i mars 2020. Aktivisten fra Somaliregionen i Etopia ble dratt mot statsminister Abiy Ahmeds lovnader om et fritt og fremgangsrikt Etiopia med fred og forsoning mellom landets etniske grupper.

Så skjedde det motsatte. Høsten 2020 ble det krig mellom regjeringstropper og styrker fra Tigray-regionen, i Nord-Etiopia.

I juni i fjor nektet Etiopias regjering å godta medisinske sendinger til Tigray-regionen. Stengte grenser, manglende humanitær inngang, mangel på sykehus, medisiner og sult har ført til en humanitær katastrofe.

Som leder av barne- og familiedepartementet, var det Filsan Abdis oppgave å dokumentere noen av krigens mest grufulle aspekter; massevoldtekter utført av uniformerte menn og rekruttering av barnesoldater.

– Etter besøket i Mekelle i Tigray, hvor kvinnene jeg møtte delte skrekkhistoriene sine, var det umulig å fortsette å samarbeide med regjeringen. Jeg kunne ikke ofre verdiene mine, sier hun.

Filsan forteller at hun ble bedt om å skrive om fundamentale deler av rapporten for å si at bare tigrayske soldater hadde begått forbrytelser. Noe av det verste var at det var noe systematisk med voldtektene.

– Utover de grusomme og brutale handlingene med seksuell vold kvinnene i Tigray ble utsatt for, fremstod angrepene som målrettede, sier hun.

Ifølge Amnesty har helseklinikker i Tigray registrert 1288 tilfeller av seksuelle overgrep mellom februar og april i 2021, en periode da etiopiske og eritreiske soldater drev krig inne på Tigrays territorium. Det er store mørketall og flere av overgrepene blir aldri anmeldt.

Forsøkte å dysse ned funn

Tausheten som fulgte da hun meldte inn overgepene, var, som hun selv sier, nedslående.

– Jeg var det svarte fåret i et sinnssykt system. Jeg visste at når jeg først sa noe, ville jeg ikke ha en jobb lenger, og kanskje havne i fengsel, sier Filsan.

I et land med like mange kvinner som det er menn, var hun stolt da hun først ble utnevnt til minister. Tidligere har 30-åringen vært aktivist for minoriteter og var håpefull for Etiopias framtid.

Men håpet bleknet raskt. 30-åringen forteller at hun tok over en post som, slik hun oppfattet det, skulle sørge for å få bistandsdonasjoner og være en fasadepynt for regjeringen. Det var ingen konkrete planer om noe som skulle bedre kvinners levevilkår eller løfte folk ut av fattigdom – hennes departement skulle snarere være en inntektskilde for regjeringen.

Alle organisasjoner og statlige institusjoner tilknyttet partiet måtte stadig rapportere om alle aktiviteter og inntekter – og var vant til å bli kontrollert, ifølge Filsan. Selv rekrutterte hun politifolk og sendte ut team med eksperter som skulle dokumentere hvordan kvinner og jenter i Etiopia hadde det. Flere kom tilbake med håndfaste bevis på overgrep og voldtekter.

Vrangforestillinger

Til slutt fikk hun nok og gikk ut mot kretsen rundt regjeringen og regjeringspartiet Prosperity Party. På Twitter skrev Filsan at det ikke var noe tvil om at voldtektene hadde funnet sted.

Innad i partiet ble hun fra nå av kalt «beskytteren av Tigrayene».

I september 2021 leverte hun inn oppsigelsen sin. Da skal statministeren ha bedt henne om å vente et par måneder fordi krigen var nær ved å ta slutt. Men Filsan hadde mistet troen på et fritt Etiopia under Abiys ledelse.

– Det har nå gått over 100 dager siden jeg møtte ham, og det har bare blitt verre. Jeg visste det da, jeg visste det før da, og jeg vet det nå: Han er i fornektelse, han har vrangforestillinger. Ledelsen hans svikter, sier hun i et intervju med Washington Post.

I dag har 30-åringen flyttet fra Etiopia. Hun forteller at da hun forlot landet var sikkerhetssituasjonen uforutsigbar, og hun følte seg utrygg.

– Hvor er verden?

Tilsvarende funn som det Filsan Abdi samlet om seksuelle overgrep har siden blitt gjentatt i rapporter fra ulike menneskerettighetsorganisasjoner. En felles rapport fra FN og Etiopias rettighetsorgan viser at begge sider av krigen har begått brudd på menneskerettigheter, humanitær lov og flyktningrett.

Men ifølge Filsan frafalt den store interessen fra verdenssamfunnet.

– Jeg ville bare rope rett ut: Hvor er verden? Jeg forsto ikke at land bare fortsatte å sende bistand. De kunne ha ringt og spurt «hvordan kan vi støtte deg, hva kan vi gjøre med voldtektene, hvem stoler du på?»

I dag hevder hun at flere av voldtektene kunne ha vært unngått dersom den etiopiske regjeringen hadde reagert annerledes på funnene.

– Hvis noen hadde blitt holdt ansvarlig for voldtektene som fant sted i Tigray, tror du da at så mange voldtekter ville ha skjedd i Amhara og Afar? Nei. Rettferdighet hadde hjulpet til med å stoppe syklusen. Men begge sider følte at de bare kunne slippe unna med det, sier Abdi til den amerikanske avisen.

– Hva tenker du om Etiopias fremtid nå?

– Det er en grunnleggende usikkerhet rundt landets politiske og sikkerhetsmessige forhold. Vi er i en svært belastet og ustabil situasjon. Vi har en etnisk preget konflikt, tørke og hungersnød: en polarisert offentlighet, tvilsom økonomi og spredning av håndvåpen i hendene på sivile. Det er en oppskrift på katastrofe som venter på å skje hvis ting ikke endrer seg drastisk, sier hun til Bistandsaktuelt.

Filsan Abdi har besvart Bistandsaktuelts intervjuspørsmål per e-post. Svarene er supplert med enkelte sitater fra avisen Washington Post.

LES OGSÅ: Bistandsaktuelt-reporter i Etiopia: Avslørte grove sex-overgrep, har reist fra landet