Det finnes svært få bilder fra Tigray-regionen etter at krigen startet, som følge av at Etiopia nekter journalister og fotografer adgang til regionen. Dette bildet er fra en matutdeling i byen Shire 15. mars i fjor. Foto: Baz Ratner / Reuters / NTB

Krigens Etiopia: Slik lever sivilbefolkningen under blokaden

Hvordan hadde situasjonen vært i Norge om vi var i krig, og grensene våre var stengt for forsyninger fra utlandet? Hvor lenge hadde vi holdt ut? Drøye fem millioner mennesker i Etiopias nordlige region Tigray har i månedsvis levd i en slik situasjon. Også i andre regioner er nøden stor.

Publisert

Ved inngangen til 2022 begynner alarmklokkene for alvor å ringe. FN-organisasjoner og kirkesamfunn frykter en omfattende humanitær katastrofe.

«Et helvete på jord» var beskrivelsen toppsjef i Verdens helseorganisasjon Tedros Adhanom Ghebreyesus brukte om situasjonen for sivilbefolkningen i Tigray under en pressekonferanse nylig.

Siden midten av juli i fjor har Etiopias regjering nektet å godta medisinske forsyninger til regionen. Bare unntaksvis har sendinger sluppet igjennom. WHO-sjefen presiserte at en slik handlemåte fra en krigførende regjering er høyst uvanlig - selv under tilspissede konfliktsituasjoner.

- Ingen steder i verden er situasjonen verre enn i Tigray. Selv i de aller tøffeste periodene I Syria, Sør-Sudan, Jemen og andre steder, har WHO og partnere hatt tilgang og kunnet redde liv, sa Tedros som selv kommer fra Tigray-regionen og har vært utenriksminister i en TPLF-dominert regjering.

Ingen steder i verden er situasjonen verre enn i Tigray. Selv i de aller tøffeste periodene i Syria, Sør-Sudan, Jemen og andre steder, har WHO og partnere hatt tilgang og kunnet redde liv.

Tedros Adhanom Ghebreyesus, sjef for Verdens helseorganisasjon (WHO)

Han viste til at myndighetene i over ett år (krigen startet i november 2020, red.anm.) hadde hindret sitt eget folk mat og medisiner.

Uttalelsene til verdenssamfunnet fremste helsesjef fikk umiddelbart Etiopia til å kreve at WHO skulle iverksette en gransking. I et brev til FN-organisasjonen ble det vist til «skadelig feilinformasjon» og «upassende oppførsel».

Etiopia, som for få måneder siden nektet å støtte et gjenvalg av Tedros som WHO-sjef hevder at Tedros støtter deres motpart i krigen og at han blander seg inn i landets indre anliggender samt forholdet til Eritrea.

Les mer: WHO-sjef Tedros blir trolig gjenvalgt, men hjemlandet sier nei

Seks grunner til befolkningens lidelser

Her er grunnene til at FN og en rekke humanitære organisasjoner mener situasjonen i Tigray nærmer seg en katastrofe. Også i regionene Amhara og Afara er situasjonen vanskelig.

1. Stengte grenser, manglende humanitær tilgang

Først kom krigen, deretter «beleiringen», sier folk i Tigray. Det var i juni i fjor at Etiopias statsminister Abiy Ahmed erklærte «ensidig våpenhvile» i borgerkrigen mot Tigray-regionens ledere - etter sju måneders blodig krig. Han begrunnet beslutningen med hensynet til bøndene under avlingssesongen og humanitære årsaker. Erklæringen kom timer etter at Tigray-styrker overraskende hadde gjenerobret regionhovedstaden Mekele, der regjeringsstyrker støttet av Eritrea hadde holdt kontroll.

Det som fulgte få dager etter fikk likevel internasjonale humanitære organisasjoner til å betvile begrunnelsen bak våpenhvilen.

Etiopias regjering iverksatte en full blokade av regionen. All transport av ordinære varer inn til regionen ble stanset, strømforsyningen kuttet, banktjenester avviklet. Blant varene som mangler er drivstoff til kjøretøyer. I tillegg er det lagt store restriksjoner på humanitære organisasjoners hjelpesendinger og arbeidsmuligheter.

FN mener de humanitære hjelpesendingene som er blitt tillatt kun utgjør en liten brøkdel av det som er det reelle behovet, og kaller det en de facto blokade. Mens FN og hjelpeorganisasjoner mener Etiopia bevisst legger hindringer i veien for lastebiltransporter inn i regionen, sier Etiopia at lastebiler med humanitære forsyninger er blitt beslaglagt inne i Tigray og senere brukt av Tigray-styrkene i krigen.

Ulike problemer har oppstått når lastebiler skulle passere grenseposter mellom Afar og Tigray, der sjåfører har opplevd ulike former for trakassering. I november i fjor anklaget FN etiopiske myndigheter for å ha pågrepet 72 sjåfører som bisto i arbeidet med transport av nødhjelp.

Tigray, som siden november 2020 har vært i krig med den føderale regjeringen, er «kringsatt av fiender». Naboregionen Amhara og Afar deltar begge i krigen på Abiy-regjeringens side. Det samme gjør nabolandet Eritrea i nord. Vest-Tigray, regnet som regionens «kornkammer», har vært okkupert av eritreiske og amhariske styrker siden krigens første uker. Det gjør at også grensen til Sudan er stengt.

Tigray-regionen er omgitt av fiender. Eritrea (i nord) og regionene Amhara (i sørvest) og Afar (i øst) deltar alle i krigen på Abiy-regjeringens side. Det samme gjorde Somalia i krigens første måneder. Det vestlige Tigray har vært okkupert av amhariske og eritreiske styrker helt siden starten av krigen. Det gjør at heller ikke Sudan kan bidra med forsyninger som kan lindre blokaden. Kart: Tim Harding, Medier og Ledelse

2. Sult, matmangel, ødelagt landbruksutstyr

For å dekke behovet for nødhjelp i form av mat anslo FN ved slutten av fjoråret at det trengtes minst 100 lastebil-lass daglig til Tigray. Fra midten av juli og ut året var det sluppet inn drøyt 1300 lastebiler. Det dekket bare 10 prosent av behovet, ifølge FN.

Sist fredag opplyste Verdens matvareprogram at ingen konvoier med mat hadde nådd Tigrays hovedstad Mekele siden midten av desember og at beholdningene av ernæringspakker for underernærte barn allerede var oppbrukt.

«Vi er nå kommet i en situasjon hvor vi må velge hvem som skal gå sultne for å kunne hindre at en annen person skal sulte… Vi er på kanten av humanitær katastrofe», uttalte FN-organisasjonens regionaldirektør for Øst-Afrika.

Regjeringen i Addis Abeba fastholder på sin side at det er TPLF-ledelsen i Tigray som har skylden for blokaden og at det er deres handlinger som hindrer humanitær tilgang til regionen.

På grunn av manglende tilgang til elektrisitet, internett og transport har regionmyndigheter og nødhjelpsorganisasjoner begrenset kunnskap om situasjonen på deler av landsbygda. Satellitt-bilder tyder imidlertid på at det dyrkede arealet er kraftig redusert som følge av krigshandlinger.

Situasjonen er forverret som følge av hva som skjedde i krigens sju første måneder. Eritreiske soldater, som var invitert inn av statsminister Abiy Ahmed, stjal kjøretøyer og tok landbruksmaskiner og kornmøller som krigsbytte under sin militæraksjon i regionen. Mange okser, som er det viktigste trekkdyret i landbruket, ble avlivet, mens bønder ble nektet å pløye åkrene sine. Mangel på såkorn er ett av problemene bøndene nå står overfor.

Les mer: The humanitarian situation in Tigray

«Husholdninger over hele det nordlige Etiopia står overfor ekstreme vanskeligheter med tilgang til mat, med begrenset adgang til avlinger og markeder. Millioner er avskåret fra humanitær hjelp som følge av den de facto humanitære blokaden og konflikten. Det meste av Tigray, og noen naboområder av Afar og Amhara, står overfor en krise (IPC - fase 4), med befolkninger sannsynligvis i katastrofe (fase 5).» rapporterer Famine Early Warning Systems Network.

(Fase 5 er høyeste nivå på den internasjonalt anerkjente skalaen for matvareusikkerhet, og beskriver et nivå der minst 20 prosent av husholdningene står overfor ekstrem matmangel og der minst 30 prosent av barna lider av akutt underernæring. Red.anm.)

Onsdag 20. januar kom det en ny oppdatering fra FN. Det sies nå at mat-distribusjonen i Tigray har nådd sitt «laveste nivå noensinne», samtidig som over 50.000 barn antas å være alvorlig underernært. Mens en halv million mennesker i Amhara mottok mat uka før 12. januar, var det kun 10.000 i Tigray som gjorde det samme.

3. Ødelagte sykehus, mangel på medisiner

«Helsesystemene i Tigray er i ferd med å kollapse helt. De har blitt påvirket av angrep, plyndring og en de facto blokade av medisiner og drivstoff. (…) Pasienter med kroniske sykdommer har dødd som følge av medisinmangel, mens barn lever med ekstrem underernæring», skriver det humanitære nettstedet Devex denne uka.

Humanitære organisasjoner og lokale myndigheter har ikke fått tillatelse til å bringe medisiner inn i Tigray under den sju måneder lange blokaden.

Nylig kom et nødrop ut fra Ayder-sykehuset i Mekele i form av et brev publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet. Sykehuset, som tidligere var undervisningssykehus og høyt ansett, er i ferd med å gå helt tom for medisiner og må kansellere helt grunnleggende kirurgi.

Tilgangen på grunnleggende viktige medisiner er på «ett år redusert fra 80 prosent til mindre enn 20. Pasienter dør som følge av mangel på stabil oksygen-tilførsel. Reservedeler til medisinske maskiner finnes ikke lenger, og «får situasjonen til å minne om det 19. århundre», skriver legene.

De forteller at dialyse-apparater ikke lenger fungerer. Helsepersonell forteller at pasienter med nyresvikt som kunne vært behandlet i stedet dør rett foran øynene dere. Personalet ved sykehuset har gått uten lønn mesteparten av 2021.

«Kort fortalt er det en medisinsk katastrofe som utspiller seg - mens bakgrunn av krig, sult og humanitær katastrofe», skriver legene.

Røde Kors forteller på sin side om leger i Tigray som må bruke salt for å vaske sår, som er nødt til å gi pasienter medisiner som er gått ut på dato og at de gjenbruker engangsutstyr som intuberingsrør og hansker.

En vanskelig situasjon har også utspilt seg i naboregionene Amhara og Afar som følge av Tigray-styrkenes okkupasjon av områdene i perioden fra august til november i fjor, der det ble meldt om omfattende plyndring av apoteker og helseinstitusjoner. FN omtaler 14 sykehus og en rekke helsestasjoner som «ødelagt» av tigrayiske styrker.

Situasjonen er fortsatt vanskelig, men er bedret de siste ukene etter at disse styrkene har trukket seg ut - tilbake til Tigray. Noen sykehus i Amhara har imidlertid måtte stenge som følge av medisinmangel.

«Det mest bekymringsfulle er mangelen på medisiner for sårbare tilfeller, slik som diabetes, hiv eller høyt blodtrykk», forteller helsekoordinator Apollo Barasa i Den internasjonale røde kors-komiteen til Devex. Organisasjonen arbeider i alle de tre regionene Tigray, Amhara og Afar.

4. Mangel på drivstoff, kontanter, strøm

Mangel på bensin er et stort problem for FNs distribusjon av mat. Tankbiler med drivstoff har ikke fått tillatelse til å slippe inn i regionen siden august i fjor. Dette påvirker mulighetene for å levere mat og ernærings-pakker til underernærte barn.

«Det er et akutt behov for tilførsel av næringstilskudd med sikte på å styrke lagre og å behandle små barn og gravide og ammende kvinner», skriver UN-OCHA i en rapport 13. januar.

I øyeblikket finnes det fortsatt et lager med 4000 tonn mat i Mekele, men det trengs 60.000 liter bensin før man kan få distribuert maten ut til resten av regionen.

Alle FNs mat-distribusjonspartnere i Tigray opererer nå på kreditt. Noen partnere, særlig lokale ikke-statlige organisasjoner, har ikke kunnet betale sine ansatte siden juni i fjor, rapporterer FNs nødhjelpsorganisasjon OCHA.

Også i Amhara-regionen er det mangel på drivstoff, som i neste omgang legger begrensninger for mat-distribusjon blant nødstedte og internt fordrevne etter krigshandlingene.

Begrenset elektrisitetstilgang i Tigray forsterker et problem med mangel på energi til matlaging, særlig i byområder. Dette gir i neste omgang begrensninger i bruken av matvarer og øker ernærings- og helseproblemer.

Mangel på reservedeler og utstyr skaper store problemer for vann- og sanitæranlegg, melder FNs nødhjelpsorganisasjon OCHA.

5. Internt fordrevne

Vest-Tigray er et område som nasjonalister i regionen Amhara mener er deres og at det ble feilaktig tildelt Tigray tidlig på 1990-tallet.

Allerede få dager etter krigsutbruddet gikk amhariske styrker inn i Vest-Tigray. Sivilbefolkningen, som i all hovedsak var etniske tigrayer, har opplevd ekstreme overgrep begått av soldater fra styrker som er alliert med Abiy-regjeringen. USAs utenriksminister Anthony Blinken har kalt det «etnisk rensing».

Det er amhariske og eritreiske styrker som fortsatt kontrollerer området militært. Mange sivile tigrayere i vest-Tigray er blitt tvangsfordrevet fra sine hjem og oppholder seg nå i leirer og private hjem i den øvrige Tigray-regionen. Om lag 60.000 har flyktet til Sudan.

FNs høykommisær for flykjtninger anslår at Tigray har omlag 1,8 millioner internt fordrevne, Amhara 1 million og Afar 335.000.

Internt fordrevne, blant dem mange kvinner, barn og eldre, er blant de aller mest sårbare i de fleste av verdens konflikter. Å skaffe mat til alle disse er et særlig problem i en situasjon med blokade og akutt matmangel

De mange internt fordrevne i Amhara og Afar de siste månedene skyldes at Tigray-styrker intervenerte sist høst. Samtidig pågikk det harde kamper med blant annet artilleribeskytning av byer. Det er også meldt om trakassering, drap og seksuelle overgrep, slik det tidligere hadde skjedd mens føderale etiopiske og eritreiske styrker sto inne i Tigray.

Mange internt fordrevne i Amhara er nå på vei tilbake til sine hjemsteder, mens det fortsatt har vært spredte kamphandlinger i Afar.

I fjor høst var statsminister og fredsprisvinner Abiy Ahmed selv ved fronten der han ledet krigsoperasjoner, rapporterte regjeringsvennlige medier. Uavhengig mediedekning av krigen er forbudt i henhold til nasjonale unntakslover.

6. Droneangrep og flybombing

Per nå foregår det ingen kjente bakkeoperasjoner fra regjeringsstyrker inne i Tigray, hvis man ser bort fra situasjonen i vest-Tigray der Abiy-lojale styrker fortsatt har militær kontroll. Mindre grupper av Tigray-styrker opererer imidlertid i deler av det vestlige området, der det kan skje kamphandlinger. De siste meldingene fra militære observatører tyder også på at et omstridt område helt sør i Tigray, som ble utsatt for flybombing og deretter overtatt av regjeringsstyrker, nå holdes av Tigray-styrker.

Jevnlige droneangrep fortsetter imidlertid å utgjøre en alvorlig trussel for sivilbefolkningen. Mellom 18. oktober i fjor og 4. januar har minst 143 mennesker mistet livet og 213 er skadet i slike angrep, ifølge FN.

9. januar ble minst 56 personer drept da et droneangrep traff en leir for internt fordrevne i det nordvestlige Tigray. Som et resultat av dette har UN-OCHA meddelt at humanitære partnere har stanset all aktivitet i området.

11. januar ble ytterligere 17 drept I et nytt droneangrep, de fleste kvinner. Også områder i Oromia, hvor en oromisk opprørsgruppe opererer, har opplevd droneanslag.

FN, USA, EU og andre vestlige land har appellert til regjeringen i Etiopia om at alle drone- og flyangrep må opphøre.

Etiopias øverste general Abebaw Tadesse sa torsdag denne uka til kringkastingsselskapet Fana at det kun var et spørsmål om tid før militæreoperasjonen i Tigray ville bli gjenopptatt.

***

("Sannhet er krigens første offer", lyder et gammelt afrikansk ordtak. Både Etiopias regjering og motparten TPLF sprer stadig om seg med løgner og halvsannheter om krigen i landet. I denne artikkelen er det - relatert til humanitære behov - kun vist til kilder som ikke er part i krigen.)

Etniske grupper

  • Etiopia består av mer enn 80 ulike etniske grupper.
  • Landet har en befolkning på om lag 108 millioner.
  • De fire største gruppene utgjør til sammen om lag 75 prosent av befolkningen: Disse er oromoer, amharaer, somalier og tigrayer. Ulike kilder kan ha ulike anslag for størrelse, f eks omtaler noen folkegruppene tigrayere og somali som omtrent like store.
  • Oromoer: 35 prosent
  • Amharaer: 27 pst.
  • Tigrayere: 6-7 pst.
  • Somali: 4-6 pst.
  • Siste folketelling ble gjort i 2007. Gjennomføring av folketellinger etter dette er stadig utsatt.

Kilder: Store Norske Leksikon / Britannica / Wikipedia

Powered by Labrador CMS