70 år gamle Fante Edie i Addis Abeba, her med barnebarnet Kirubeal Temesgen, har ikke lenger råd til mer enn ett måltid om dagen. Arbeidsledighet, permitteringer og bortfall av inntekter i uformell sektor kan føre mange etiopiere ut i en matkrise.  Foto: Ermiyas Assefa
70 år gamle Fante Edie i Addis Abeba, her med barnebarnet Kirubeal Temesgen, har ikke lenger råd til mer enn ett måltid om dagen. Arbeidsledighet, permitteringer og bortfall av inntekter i uformell sektor kan føre mange etiopiere ut i en matkrise. Foto: Ermiyas Assefa

Frykt for matkrise i kjølvannet av viruset

Koronaviruset kan gi global matkrise, og varsellampene har begynt å blinke. Samtidig kan verdens kornproduksjon bli rekordhøy i år. – Det er mer enn nok mat i verden. Fordelingen er problemet, sier professor Ruth Haug ved NMBU. I Addis Abeba må mange allerede kutte ned på antall måltider om dagen.

Publisert

Det er mer enn nok mat i verden. Fordelingen er problemet

Ruth Haug, professor NMBU

Verdens matvareprogram (WFP) ropte i april varsku om at den økonomiske nedturen i kjølvannet av koronaviruset kan føre til dramatisk forverring av situasjonen for matsikkerhet i verden. WFP mener at tallet på mennesker i akutt fare for matmangel kan øke fra 135 millioner til 265 millioner innen året er omme.

Etiopia er et av landene som kan bli rammet. Tiltak for å hindre spredning av viruset har rammet store deler av arbeidslivet, og mange har mistet jobb og inntekt. I hovedstaden Addis Abeba har mer enn halvparten av familiene hatt nedgang i inntekten.

Mange lever nå på knappe sparepenger og har problemer med å skaffe nok mat, viser en undersøkelse av et representativt utvalg på 600 husholdninger utført av International Food Policy Research Institute (IFPRI).

- Situasjonen er ikke dramatisk ennå. De fleste har greid å overleve på sparepengene sine. Vi er imidlertid i begynnelsen av epidemien. Derfor er resultatene ganske alvorlige, sier seniorforsker Kalle Hirvonen i IFPRI.

Anbefaler å oppskalere

I Etiopia er antallet bekreftede tilfeller av covid-19 fortsatt lavt, men det har de siste ukene vært en markert økning i antall smittede. Det tolkes som at epidemien er i en tidlig fase og at spredningen vil fortsette å øke i omfang i tida som kommer.

Samtidig rapporterte en stor del av husholdningene at de allerede tidlig i mai bare hadde sparepenger for to uker eller mindre å greie seg på. Det kan bli nødvendig med omfattende tiltak for å bøte på situasjonen, og forskerne peker på en rask oppskalering av allerede eksisterende statlige programmer som en mulighet.

- Det vil være fornuftig å bygge videre på eksisterende ordninger for sosial støtte, sier Hirvonen.

Et statlig arbeid-for-cash-program for urbane områder, støttet av Verdensbanken, har vært i drift siden 2017 og retter seg mot den fattigste femdelen av befolkningen. På grunn av koronatiltakene er arbeidsplikten opphevet og deltagerne har fått tre måneders utbetaling på forskudd. Tilsvarende program har eksistert lenge på landsbygda.

Småbøndene trenger såkorn

For matproduksjonen i Etiopia er nå den store bekymringen om landets millioner av småbønder greier å få sådd og plantet på vanlig måte foran årets sesong, som nå står for døra.

Hamelmal Getachew, som leder det norske Utviklingsfondets arbeid i Etiopia, frykter store negative effekter på landsbygda som følge av at bønder har mistet inntekt. Utviklingsfondets samarbeidspartnere deltar nå i arbeid med å distribuere såkorn og plantevernmidler til bøndene.

- Utsiktene er ikke så gode dessverre. Det at viruset nå sprer seg til landsbygda er bekymringsfullt, sier Getachew.

Nesten-stengte grenser

Tiltakene som er satt i verk for å hindre smittespredning gir flaskehalser som rammer verdikjeden fra bonden til markedet i mange land. Det rammer ikke bare småbønder, men også kommersielle aktører.

I Kenya har strenge tiltak på grensene, portforbud nattestid og smittetiltak i næringsmiddelbedrifter ført til høye kostnader for produsentene og mindre tilbud av mat på markedene.

- Matvarer som kjøtt, kylling og fisk mangler på mange middagsbord fordi tilbudet er begrenset og fordi det har blitt dyrere. Noen typer grønnsaker er ikke så lett å få tak i, sier William Nyaoke, regiondirektør for Norfund i Øst-Afrika.

Han sier at Kenyas import av mat fra nabolandene Tanzania og Uganda har blitt hemmet av strenge tiltak mot smitte og forsinkelser på grensa. Kenya importerer blant annet tomater og løk fra Tanzania og mais, bananer, kylling, egg og melk fra Uganda.

I tillegg har distribusjonen av mat innad i Kenya, fra kenyanske bønder, blitt rammet av et generelt portforbud nattestid. Det gjør at mat som skulle være framme på matmarkedene tidlig på morgenen ikke rekker fram.

Eksporterer fortsatt til Europa

Nyaoke sier at mange næringsmiddelbedrifter opplever økte kostnader og fallende inntekter. Samtidig er bildet sammensatt. Eksporten av grønnsaker som bønner og sukkererter til Europa, basert på flytransport, har fortsatt.

Denne eksporten er en viktig inntektskilde for Kenya, og eksportbedriftene har opplevd vekst i etterspørselen under krisa.

Norfund har flere investeringer i næringsmiddelbedrifter i Kenya, samt i nabolandet Tanzania. Selv om noen sliter mer enn andre, har disse så langt greid seg gjennom første fase av krisa.

Lave priser, likevel krise

På tross av prisstigning på enkelte varer i noen markeder er det globale bildet preget av fallende matpriser. Ifølge de nyeste tallene fra FNs matvareorganisasjon (FAO), er verdens matvarepriser nå på det laveste nivået siden desember 2018.

En av årsakene er redusert etterspørsel som følge av koronakrisa. En annen er fulle lagre og høy produksjon.

2020 kan bli nok et år med rekordhøye kornavlinger. FAO spår i en egen rapport om verdens kornforsyning en samlet produksjon på 2,8 milliard tonn av hvete, mais, ris og andre kornslag. Det vil være det høyeste verden har sett noen gang.

- Det er mer enn nok mat i verden. Fordelingen er problemet, sier Ruth Haug.

Haug, som er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet (NMBU), mener at situasjonen er bekymringsfull.

Frykter økt sult

Hun mener at det er den fattige bybefolkningen som på kort sikt er mest utsatt, og frykter at vi vil få en betydelig økning i antall mennesker som rammes av akutt matmangel.

- Om dette fører til en dobling, slik WFP sier, er vanskelig å vite. Men det er ganske sikkert at det blir en økning, sier Haug.

NMBU-professoren understreker at forsyningslinjer må holdes åpne, slik at mat kan transporteres innad i det enkelte land og eksporteres over grensene. Haug sier at matvarehjelp bør kjøpes fra lokale bønder eller gis som kontanter.

- Gi cash og ikke mat. Der det finnes mat i lokale markeder er det viktig at man kjøper lokalt. Dermed støtter man opp om landenes egen landbruksnæring, i stedet for å importere matvarer fra overskuddsproduksjon i andre deler av verden, sier hun.

SISTE: IFPRI har nylig publisert resultatet av en ny undersøkelse av matsituasjonen i Addis Abeba, gjennomført i første del av juni. Den viser at to tredeler av de spurte har opplevd redusert inntekt etter at koronatiltakene ble innført. 45 prosent rapporterer at de er «extremely stressed» over situasjonen. Situasjonen betegnes fortsatt som ikke alarmerende, fordi mange har mulighet til å bruke av sparepenger som en buffer.

Powered by Labrador CMS