Norge må bistå - en sultkatastrofe kan igjen ramme Etiopia
MENINGER: For 36 år siden ble etiopiere rammet av en hungersnød som ble verdenskjent gjennom popsangen og det kontroversielle uttrykket «Do they know it’s Christmas?» der anslagsvis en million mennesker døde. Det er nå igjen aktiv krigføring nord i landet, og en sultkatastrofe truer.
Bob Geldof samlet noen av verdens mest kjente artister på Wembley i England den 10. juli 1985. Inntektene gikk til de sultrammede nord i Etiopia. Det var en menneskeskapt og ydmykende sultkatastrofe som fornedret vår etiopiske stolthet.
Etter økende motsetninger over mange måneder brøt det ut en ny militær konflikt på Afrikas Horn den 4. november 2020 i Etiopia. Statsminister og fredsprisvinner Abyi Ahmed, beordret en militæroffensiv mot den føderale selvstyrte Tigray-regionen nord i landet, etter at Tigray-tropper utførte det de selv kaller et "forebyggende angrep" mot regjeringshærens militærbaser i området.
For de av 20 millioner etiopiere som lever under fattigdomsgrensa, og ti prosent av befolkningen som er kronisk sårbare for sult, kan krigen bety forskjellen mellom liv og død. Dette betyr at de fattigste er taperne, ingen av de politiske elitene blir vinnerne.
I konfliktområdet nord i landet er alle kommunikasjonskanaler (internett, telefon og transport) brutt. Det kommer nesten ingen informasjon fra inne i Tigray-regionen, noe som gjør det vanskelig for humanitære organisasjoner å vurdere utviklingen av konflikten på bakken og konsekvensene for sivilbefolkningen. Men nødhjelpseksperter frykter at flere millioner mennesker mangler mat, drivstoff, penger, strøm og vann.
AP melder at Sudan frykter at så mange som 200 000 etiopiske flyktninger kan strømme til Sudan fra den dødelige konflikten. Fram til mandag 23. november har 40 000 flyktninger krysset over til Sudan. Samtidig advarer FNs høykommissær for menneskerettigheter om økte spenninger mellom etniske grupper og faren for folkemord, krigsforbrytelser og etnisk rensing.
Etiopiere flykter fra krig og de flykter fra sult. Det betyr at Norge må forberede seg på å ta imot flyktninger fra Etiopia igjen - 36 år etter den store sultkatastrofen og ett år etter at fredsprisen ble delt ut til statsminister Abiy i Oslo.
Tigray var det hardest rammede området da den største sultkatastrofen rammet Etiopia i 1984. Historien viser at sult har rammet landet i 19 ganger fra 1540 til 1800. Området har opplevde stadig nye tørkeperioder. Men den sultkatastrofen som rammet hele Etiopia i 1984/85 var verst i Tigray. Den kjente BBC journalisten Michael Burk på det tidspunktet karakteriserte stedet som «det nærmeste du kommer helvete på jorden.” Dette problemet skyldes mange ting. Matproduksjon i Tigray regionen er sårbar på grunn av tørke, dårlig jordfruktbarhet, pågående jorderosjon og konflikt. Borgerkrigen fra 1979 til 1991 mellom TPLF og militærregjeringen Dergen var også den blodigste og mørkeste perioden for Tigray-folket. 80 prosent av bøndene er småprodusenter og produserer kun for å overleve og har lite å selge på markedet.
Da militærkonflikten startet 4.november i år, var allerede 600 000 mennesker mottakere av mathjelp, 100 000 var internt fordrevet, i tillegg vare det 96 000 flyktninger fra Eritrea og 1 million mennesker avhengig av regjeringens arbeid-for-mat-program, Productive Safety Net Program i Tigray.
På toppen har enorme svermer av ørkengresshopper ødelagt avlingene i Etiopia. Ødeleggelsen i Etiopia er nærmere 200 000 hektar korn siden januar 2020. I tillegg er denne perioden vi er i nå, november - desember, en sesong for å høste avling, noe som ikke er mulig mens krigen pågår. Sentralregjeringen har erklært unntakstilstand i Tigray-regionen. Elektrisitets-, internett- og telefonnettverk er brutt, og veier (spesielt veier som går til resten av Etiopia og nabolandene som Djibouti og Sudan) i Tigray er stengt.
Det har kommet rapporter om at bankene ble åpnet på nytt 16. november i år, men bare små beløp kan tas ut. Det betyr at folk kan få problemer med å kjøpe tilgjengelig mat på grunn av mangel på cash og transport. Det er uklart hvor mange mennesker har omkommet i denne konflikten, og det fryktes at enda flere vil dø av sult hvis ingen humanitær hjelp får lov til å komme inn i Tigray. Spesielt kan risikogrupper det vi si spedbarn, gravide og ammende kvinner, eldre og mennesker som lever med kronisk sykdommer kan rammes. Samtidig er det viktig å huske det allerede er et stort humanitær krise på gang i Oromia-regionen der det er mange internfordrevne og pågående konflikt.
Konflikten i nord i Etiopia er kompleks. Norsk bistandsaktører har erfaring og kunnskap fra komplekse konflikter fra arbeidet deres i Sør-Sudan. Det er også mulig å hente erfaringer fra FNs tidligere humanitære bistandsprogram under borgerkrigen i Sudan, Operation Lifeline Sudan . Flyktninghjelpen spiller allerede spiller en viktig rolle i Oromia og i de sørlig regionene. De har erfaringer de kan dele. Men kriseomfanget er så stort at det trenges mange flere bidrag.
Jeg håper at alle norske bistandsorganisasjoner som jobber i Etiopia nå bruker sine bistands midler for å nå de trengende med sin raushet, mens det diplomatiske Norge jobber for fred og forsoning.
