«Nå må det være nok krig! Nå må det være nok blod!»

Titusener av mennesker deltok søndag i myndighetenes massemønstring i hovedstaden Addis Abeba til støtte for Etiopias militære styrker. Mange bar plakater med slagord mot vestlige land og internasjonale medier.

Mens opprørsstyrker er på offensiven og nærmer seg hovedstaden, har statsminister Abiy Ahmed innført unntakslover. Han oppfordrer nå innbyggerne i landet til å slåss «kvartal for kvartal, gate for gate», mens han kommer med hatske utfall mot motstanderne i TPLF og deres støttespillere.

Ifølge statsministeren er målet, bokstavelig talt, å begrave Tigray-folkets ledere.

- Ta til våpen. Bli med i hæren, oppfordret Adanech Abebe, hovedstadens borgermester på folkemøtet søndag.

Hun støttet varmt opp om statsminister Abiy, den etiopiske hæren og deres allierte som i omlag ett år har kjempet en krig sammen med eritreiske, amhariske og somaliske styrker, mot Tigray-styrkene.

- La de eldre dra, med friskt gress

Mer overraskende var opptredenen til den etiopiske artisten Tariku Gankisi, en sanger med bakgrunn fra regionen Southern Nations, som var invitert for å opptre. Den kjente og populære sangeren gikk på scenen, men opptrådte helt i strid med det arrangørene hadde håpet på.

- Jeg har ikke kommet for synge. Jeg har ikke noe å synge om. Vi er trette, sa han til publikum, før han fortsatte med å holde en fredsappell.

- Ingen ungdommer må dra til fronten for å krige. La heller de eldre dra med friskt gress - for å be om forsoning, sa han.

Friskt gress er et symbol på fred.

Stort mer rakk ikke Gankisi å si - før mikrofonen hans plutselig sluttet å virke. Sangeren forteller at han etterpå også mottok dødstrusler.

Målet er å kaste regimet

På samme måte som for den etiopiske regjeringen, runger krigsropet også fra motparten. I takt med fremskrittene på slagmarken de siste par ukene har Tigray-styrkene forlatt sin tidligere holdning der de var villig til å forhandle om en våpenhvile. I stedet fastslår de at målet nå er å kaste statsminister Abiys regime.

Lederen for Tigray Defence Forces, general Tsadkan Gebretensae har uttalt at krigen snart vil slutte av seg selv og at det derfor ikke lenger er noe poeng i å forhandle om en våpenhvile.

- Med sikte på å unngå blodsutgytelser, har vi gjentatte ganger uttrykt vår støtte til en fremforhandlet våpenhvile, men nå er det ikke noe poeng lenger. Vi er i ferd med å gjøre slutt på krigen. Og dessuten, med hvem er det vi skal forhandle? Abiy er en krigsforbryter, sa TDF-general Tsadkan - som tidligere har vært leder av den etiopiske hæren.

I sommer inngikk Tigray-styrkene et militært samarbeid med en oromisk opprørsgruppe, Oromia Liberation Army (OLA). Oromoene, som er splittet i sine politiske sympatier i krigen, utgjør landets mest folkerike gruppe, foran amharaene og deretter tigrayere og somaliere.

Nekter å tro på nyhetene

Samtidig som det kommer stadig flere meldinger om Tigray- og Oromo-styrkenes raske framgang, uttrykker beboere i hovedstaden vantro overfor nyhetsmeldingene når vi snakker med dem.

- Det er den vanlige falske propagandaen. «Junta‘ene» (et nedsettende uttrykk om Tigray-styrkene, red.anm.) er omringet i Dessie og Kombolcha. De er bare løgnere, som snart vil bli knust. De kommer aldri til å sette sin fot i Addis, sier Gezachew Belay, en Addis-beboer med amharisk etnisk bakgrunn.

Andre har imidlertid informasjon fra slektninger og venner som - på grunn av krigssituasjonen - har valgt å søke trygghet i hovedstaden.

- Jeg er sjokkert over at tusener har dødd ved fronten. Jeg kan ikke tro at disse byene har falt. Det undrer meg at regjeringen ikke har vært i stand til å knuse dem, sier Menbere, som også er amharer.

Han forsikrer om at han ikke ønsker at Tigray- og Oromo-styrkene skal erobre hovedstaden.

Redsel og glede

Addis-beboere av tigrayisk etnisk bakgrunn er på sin side lettet og glade over at Tigray-styrkene er på offensiven. Samtidig er de redde og bekymret over meldinger og rykter om massearrestasjoner, henrettelser i interneringsleirer og lynsjemobb. De fleste tigrayere i hovedstaden er redde og unngår nå å bevege seg utendørs.

Senayit har tigrayisk bakgrunn og arbeider på et kontor. Hun har ventet ivrig på nyhetene om militære seirer i Dessie og Kombolcha, men er samtidig livredd. Det hersker nå en hatsk stemning i landet der enkeltpersoner på sosiale medier holder hatske taler og oppfordrer til utrenskning av tigrayere.

Sist uke fjernet Facebook en melding fra statsminister Abiy Ahmed. I denne meldingen oppfordret fredsprisvinneren befolkningen til å ta til våpen og «å begrave sine fiender».

- Vi fjernet meldingen fordi vi anså at den brøt med våre retningslinjer om ikke å fremme og støtte vold, uttalte en Facebook-talsmann til BBC.

- Krigen er mot naboen

En rekke andre meldinger med oppfordringer til vold mot tigrayere er også fjernet fra sosiale medier den siste uka, inkludert en melding fra den kjente sosiale medier-kommentatoren Dejene Assefa.

- Krigen er mot naboen du vokste opp med. Selv om det gjør deg trist, så gjør det. Vær rask, vær rask! Skrev han.

Før meldingen ble slettet hadde den rukket å få tusener av delinger og likes.

Amnesty International skrev 3. november at det den siste tida har vært en betydelig økning i hat-meldinger mot tigrayere på sosiale medier.

Letitia Bader, leder i Human Rights Watch Africa, er blant de som er svært bekymret for hva som kan skje etter at statsminister Abiy sist tirsdag fikk nasjonalforsamlingens støtte til å erklære unntakstilstand. Ordren gir sikkerhetsstyrkene vide fullmakter til å arrestere mistenkte. Befolkningen kan også beordres ut i militær tjeneste.

- Unntakslovene som ble innført sist uke risikerer å bidra til vilkårlige arrestasjoner, etnisk profilering og tvungne forsvinninger av etniske tigrayere, sier hun i en uttalelse.

Lever i frykt for politiet

For kontorfunksjonæren Senayit betyr den opphissede og spente stemningen at hun har sluttet å gå på jobb og at hun heller ikke svarer når sjefene hennes ringer henne. Hun har også sluttet å gå ut for å handle mat. Likevel frykter hun at noen som vet om hennes tigrayiske bakgrunn vil ringe politiet og at de vil arrestere henne.

- Jeg er glad for at de (Tigray-styrkene, red.anm.) nærmer seg Addis, fordi det betyr at vi kan komme til å bli fri fra den frykten vi lever i i dag. Helt siden krigen startet for ett år siden har folk fra Tigray opplevd trakassering, diskriminering og vilkårlige arrestasjoner, sier hun.

Politiet har gått fra dør-til-dør, samlet sammen etniske tigrayere og plassert dem i fengsler og interneringsleirer, skrev medier som New York Times, BBC, Reuters og AP sist uke. CNN rapporterte om nye tilfeller av arrestasjoner på etnisk grunnlag mandag denne uka.

For Tadele, en oromo som bor i Addis, er det kun fred og trygghet som nå betyr noe.

- Det er det samme om det er Oromo Liberation Army eller Prosperity Party (regjeringspartiet, red.anm.) som styrer, det eneste vi ønsker oss er et regime som kan sikre oss fred og likhet, sier Tadele.

Oromoene (35 prosent) utgjør landets mest folkerike gruppe, foran amharaene (27 pst.) og deretter tigrayere og somaliere (omlag 6 pst. hver). Tilsammen er det over 80 folkegrupper i landet.

SISTE: Den afrikanske unionens spesialutsending Olusegun Obasanjo hadde i helgen møter med både statsminister Abyi Ahmed og TPLFs leder Debretsion Gebremichael. I et møte med pressen mandag sa han at det nå fantes et liten mulighet for en fredsdialog mellom partene. USAs spesialutsending Jeffrey Feltman er også i Addis Abeba og hadde møter med Abyi fredag og Obasanjo mandag. USA skal også være i kontakt med TPLF-ledelsen.