Fredsprisen: Tvunget på flukt fra Etiopia, skriver fra eksil
Etter at etiopiske sikkerhetsagenter raidet boligen min og truet med å drepe meg, måtte jeg flykte fra hjemlandet mitt. Situasjonen var veldig skremmende. Jeg har fortsatt å skrive om Etiopia fra eksil.
En fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda. Det er Nobelkomiteens overbevisning at ytrings- og informasjonsfrihet bidrar til en opplyst offentlighet. Disse rettighetene er viktige forutsetninger for demokrati og verner mot krig og konflikt.
- Begrunnelsen for tildelingen av Nobels Fredspris for 2021
Jeg rapporterer om massakrer på sivile, systematisert seksualisert vold, menneskeskapt sult, hemmelige konsentrasjonsleirer, og bruk av forbudte våpen. Dette er hendelser som både er grove brudd på menneskerettighetene og stemmer overens med internasjonale juridiske definisjoner av forbrytelser mot menneskeheten.
Blokade og fravær av telekommunikasjoner i de krigsrammede områdene har gjort det vanskelig å bekrefte påstander om grusomheter fra alle sider av konflikten. Undersøkelser som tidligere kunne ta et par uker, tar nå enda lenger tid. For å bekrefte vitnesbyrd bruker jeg alle tilgjengelige metoder, som satellittbilder eller rettsmedisinske undersøkelser. Dette er krevende arbeid som både tar tid og krever stor tålmodighet.
Bakvaskelser og trakassering
Forholdene for pressefriheten blir dårligere i Etiopia. Situasjonen har ikke blitt bedre etter at jeg flyktet. Så sent som i går erklærte den etiopiske regjeringen at alle typer medierapporter om militære trefninger, tap eller seirer er forbudt. Journalister i Etiopia er bare trygge hvis de slutter seg til myndighetenes propagandamaskineri eller nøyer seg med å rapportere om underholdningsstoff.
Selv om forbudene ikke påvirker meg der jeg er nå, bruker myndighetene andre metoder for å true eller trakassere meg, eller kolleger som forsøker å undersøke krigsforbrytelser. Hver gang jeg skriver om krigforbrytelser utført av regjeringsstyrkene svarer de med bakvaskelser og trakassering. Dette har blitt en del av hverdagen min, noe jeg må forholde meg til i tillegg til utfordringene med å finne kilder og bevis til mine undersøkelser.
Målet er å hindre meg i å rapportere. Trusler, ærekrenkelser og oppfordringer til vold er det vanlige. Kvinnehets, inkludert oppfordringer til seksualisert vold, blir ofte iscenesatt i regjeringsvennlige medier.
Usikre kilder
Myndighetenes støttespillere er i ferd med å bli like farlige for journalister som myndighetene selv. De spiller en stor rolle i å trakassere og undergrave arbeidet til journalister.
Selv om jeg ikke er veldig redd for å bli fysisk angrepet der jeg befinner meg nå er jeg stadig utsatt for verbale angrep. Det sosiale livet mitt blir påvirket. Jeg går ikke til steder der jeg kan møte folk fra det etiopiske eller eritreiske miljøet.
Propagandaen og feilinformasjonen fra begge sider i konflikten har gjort at det er vanskelig å stole på kilder. Jeg har skrevet saker jeg ennå ikke har kunnet publisere fordi jeg ikke har fått bekreftet alle opplysningene fra sikre kilder.
Jeg håper at myndighetene i det minste vil stanse mørkleggingen av medier og telekommunikasjoner. Grusomhetene fra begge sider av konflikten krever grundig etterforskning. Som journalist har jeg avdekket dusinvis av dem, tross hindringer og trusler. Men jeg føler at jeg bare har sett toppen av isfjellet.
