Tigray-krigen får konsekvenser for norsk bistand . - Må ikke ramme de mest sårbare

I forslaget til statsbudsjett, argumenterer avtroppende regjering for å revurdere hele partnerlandsstrategien med Etiopia:

«Borgerkrigen i Tigray vanskeliggjør videreføringen av utviklingssamarbeidet med Etiopia,» heter det i forslaget til bistandsbudsjettet for 2022. Norsk støtte til Etiopia i 2020 var på 735,9 mill. kroner

«Det økte konfliktnivået i 2020 ble ytterligere forverret i 2021. Kombinert med pandemi og innskrenket politisk handlingsrom har dette begrenset deler av utviklingssamarbeidet og i tillegg ført til økt norsk humanitær innsats. Utviklingen utgjorde et alvorlig tilbakeslag for reformprosessen,» skriver Utenriksdepartementet.

Det er satt i gang en revisjon av partnerlandsstrategien og det bilaterale utviklingssamarbeidet med Etiopia.

Bakteppet for uroen i UD er både brutaliteten i krigføringen nord i landet der det har vært en rekke massakre. I tilleggg har myndighetene i Addis Abeba hindret nødhjelp fra å nå inn i flere områder av landet. Abiy-regjeringen har utvist organsisasjoner og FN-medarbeidere som jobber med humanitær hjelp, blant dem også Leger uten grenser og Flyktningehjelpen.

Kirkens Nødhjelp bekymret

Kirkens Nødhjelp har vært i Etiopia siden 1974 og arbeider i dag i de seks regionene Amhara, Gambela, Oromia, SNNPR, Somali og Tigray. De er også tilstede i Addis Abeba.

-Regjeringens revisjon av partnerlandsstrategien og det bilaterale utviklingssamarbeidet med Etiopia bør ikke føre til bistandskutt. Vi frykter at eventuelle kutt i bistand og nødhjelp vil kunne ramme sivile og de mest sårbare, i en tid der Etiopia er rammet av tørke i tillegg til pandemi og økt konfliktnivå, sier Arne Næss-Holm, utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp.

Næss-Holm understreker at de humanitære behovene bare blir større, og det er flere organisasjoner, lokale og internasjonale, som opererer i landet for å møte behovene.

- Samtidig er det viktig at Norge har tett dialog med etiopiske myndigheter, og det er bra at Norge er tydelige på det akutte behovet for bedret humanitær tilgang. Vi oppfordrer også norske myndigheter til å sikre god dialog med ulike representanter for sivilt samfunn i landet, sier utenladssjefen.

Ingen interesse for fred

Professor Kjetil Tronvoll ved Bjørknes høgskole har tidligere etterlyst en tydligere linje i partnerlandstrategien med Etiopia. Han er ikke overrasket over beskjeden fra UD. Han påpeker at borgerkrigen i Etiopia nå har spredd seg fra Tigray til store deler av Amhara og Afar. I tillegg begynner nå opprørsgrupper i andre delstater å mobilisere mot føderalregjeringen.

- Nobelprisvinner Abiy Ahmed viser fortsatt ingen interesse for å få igangsatt våpenhvileforhandlinger, og har de siste månedene gått til massive innkjøp av nye våpenleveranser for å videreføre krigen. Samtidig er det godt dokumentert at regjeringsstyrker og deres allierte har utøvet utstrakt og systematiske krigsforbrytelser, massakre av sivile, massevoldtekt, og bruker sult som et våpen i krigen, sier Tronvoll til Bistandsaktuelt.

• Les tidligere sak: Professor og Etiopia-kjenner kritiserer UDs landsstrategier

Norge har bidratt til uttalelser i FNs sikkerhetsråd om brudd på menneskerettigheter i Etiopia. Tidligere i år antydet utenriksministeren at det kan komme endringer i bistanden til Etiopia som følge av krigshandligner og grove brudd på mennekerettigheter. Norge følger med dette linjen til både EU og USA.