Oromo-lederen og medie-aktivisten Jawar Mohammed var helt sentral i de flerårige protestene som ledet til at den tidligere regjeringskoalisjonen i Etiopia gikk i oppløsning. Senere ble han fengslet og anklaget for å støtte terror, men har nå fått amnesti. Foto: NTB

Etiopia frigir politiske fanger: – Positivt, men stanser neppe krigen

Er Etiopias frigivelse av flere sentrale politiske fanger også et signal om en dialog som kan lede til våpenhvile og en slutt på den blodige Tigray-krigen? Neppe, mener norsk forsker og Afrikas Horn-kjenner.

Publisert

Sivile drept i nytt droneangrep

Minst 17 sivile mistet livet under et droneangrep utført av etiopiske styrker mot Tigray-regionen i landet, ifølge lokale myndigheter.

Angrepet skjedde mandag, samme dag som Etiopias statsminister Abiy Ahmed hadde en telefonsamtale med USAs president Joe Biden, hvor sistnevnte uttrykte bekymring over slike angrep i den pågående konflikten i landet.

Kvinner som jobbet ved en melkvern, skal ha utgjort flesteparten av de drepte etter mandagens angrep.

Fredag ble minst 56 personer drept i et lignende angrep, ifølge Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF). FNs generalsekretær António Guterres sa mandag at han er dypt preget av dette angrepet.

(NTB)

Det var fredag - under starten på den etiopiske ortodokse julefeiringen - at nyheten ble sluppet om at noen av landets mest omtalte politiske fanger skulle slippes fri.

De to mest kjente er Jawar Mohammed og Bekele Gerba, to oromoledere som var siktet for "terrorisme". De to har tidligere stått bak oppfordringer til omfattende protestaksjoner og har betydelig støtte blant folk i landets største etniske gruppe. I tillegg er også en kjent amharisk aktivist og blogger og enkelte tigrayiske politikere omfattet av amnestiet.

«Et steg mot nasjonal enhet og forsoning», uttalte statsminister og fredsprisvinner Abiy Ahmed i en tale til nasjonen etter amnesti-erklæringen ble kjent. I en annen tale forsikret han om at ledere som sto bak krig og opprør fortsatt måtte regne med å bli holdt ansvarlige i rettsvesenet.

Erklæringen om et amnesti for viktige politiske fanger kom samme dag som USAs spesialutsending Jeffrey Feldman avsluttet sitt besøk til landet, der han også hadde samtaler med landets statsminister Abiy Ahmed.

Statsministeren er selv oromo, men har i stor grad basert sin makt på en allianse med landets nest største folkegruppe amharaene, noe som er lite populært blant mange oromoer.

- Har å gjøre med Oromia-konflikten

- Frigivelsen av Jawar og Bekele Gerba var egentlig ikke så overraskende - gitt at parlamentet nylig har vedtatt en nasjonal dialogkommisjon, der målet er å få gjenopplivet noen av reformene statsminister Abiy tidligere har igangsatt. Da må sentrale representanter for landet største folkegruppe også inngå. Kravet om at disse skal settes fri har vært der lenge, og har blitt frontet av mange oromoer, forteller seniorforsker ved CMI og Afrikas Horn-kjenner Lovise Aalen.

Hun mener amnestiet må ses på som et ønske fra Abiys side om å løse opp i noen av de mange konfliktene som landet står midt oppe i, ikke minst motsetningene mellom myndighetene og opposisjonsgrupper i Oromia-regionen - der det også pågår et væpnet opprør. Derimot tror hun ikke at amnestiet nødvendigvis betyr at Tigray-krigen er nærmere en løsning eller at statsministeren har skiftet syn på TPLF-ledelsen.

Statsministeren har tidligere omtalt TPLF-ledelsen som både «terrorister», «ugras» og «rotter». Ved en anledning fjernet facebook hans uttalelser med henvisning til at det kunne oppfattes som hat-retorikk.

- Myndighetene har gjentatt at de ikke vil forhandle med væpnede organisasjoner som de selv har definert som terrorister. Det gjelder følgelig både Tigray-styrken TDF og den oromiske opprørsgruppen OLA, sier hun.

Begrunnet med alder

CMI-forskeren viser til at etiopiske myndigheter har begrunnet frigivelsen av Jawar Mohammed og de øvrige oromiske (og amhariske) fangene med at det var et bidrag til «å gjøre den kommende nasjonale dialogen suksessrik og inkluderende». Frisettingen av fem tigrayiske TPLF-politikere, som ble arrestert under Tigray-krigens første uker, ble derimot begrunnet med de internertes høye alder og hensynet til deres helse.

- Amnestiet vil bli ansett som et positivt signal fra Abiy, men betyr ikke at fredssamtaler og en løsning på de væpnede konfliktene er nært forestående. Dessuten er det jo også slik at frisettingen av disse politiske fangene er upopulært i deler av de kretsene som har støttet Abiy, ikke minst blant ytterliggående Amhara-nasjonalister. Det er folk blant disse som mener at oromolederne Jawar og Berkela Gerba er ekstreme Oromo-nasjonalister, sier Aalen.

Amnestiet vil bli tolket positivt av de fleste, men Abiy løper også en risiko blant en del av sine støttespillere, sier seniorforsker og Afrikas Horn-kjenner Lovise Aalen. Foto: CMI

Ifølge CMI-forskeren løper Abiy en risiko ved at amnestiet for såkalte «terrorister" kan bidra til et vanskeligere forhold mellom Abiy og nabolandet Eritreas eneveldige leder Isaias Afwerki. Eritrea har vært en viktig alliert for amhariske væpnede grupper og etiopiske regjeringsstyrker i krigen mot Tigray-styrkene.

Ledelsen i Tigray - fra partiet TPLF - har lenge hatt en bred og inkluderende nasjonal dialog som et av sine hovedkrav for å få til en våpenhvile og en slutt på krigen, men det er foreløpig ikke noen signaler om at TPLF skal inngå i samtalene.

Frontet protestaksjoner

Den tidligere eksil-lederen og medieaktivisten Jawar Mohammed, er ansett som helt sentral i den mobiliseringen av oromisk ungdom som ledet fram til at den tidligere regjeringskoalisjonen gikk i oppløsning, at TPLF mistet makt og bidro til valget av en oromo, som ny statsminister. Valget innenfor EPRDF-koalisjonen falt på den tidligere soldaten og etterretningsagenten Abiy Ahmed.

Abiy iverksatte i starten ulike liberale reformer og tillot at eksil-lederen Jawar fikk vende tilbake til Etiopia. Men - etter lang tids uro, vold mellom etniske grupper og opptøyer i 2019, ble den hjemvendte aktivisten og tusener av hans støttespiller arrestert og fengslet. Dette skjedde i forlengelsen av de arge og voldelige opptøyene som oppsto etter at en populær oromisk sanger ble drept.

Ifølge opposisjonsavisen Addis Standard sitter tusener av opposisjonelle oromoer, som ble arrestert omtrent samtidig med Jawar og Berkele Gerba, fortsatt fengslet.

Biden og Abiy i samtale

USAs president Joe Biden hadde mandag en telefonsamtale med Etiopias statsminister, som skal ha vært den første samtalen mellom de to siden Tigray-krigen startet i november 2020. Biden roste i denne samtalen etiopiske myndigheters beslutning om et amnesti for de politiske fangene.

En talsmann for Det hvite hus sier at de to lederne «diskuterte måter å få fart på dialogen mot forhandlinger om våpenhvile, behovet for å forbedre tilgang for humanitær hjelp over hele Etiopia og bekymringer over menneskerettighetsbrudd for alle berørte etiopiere, inkludert bekymring over internering av etiopiere under unntakstilstanden».

Samtalene ble beskrevet som «forretningsmessige», «saksorienterte» og «substansielle».

Biden skal ha advart Abiy mot å sende tropper inn i Tigray-regionen.

«Gjensidig respekt»

Statsminister Abiy, som tidligere har gått langt i å beskylde USA for å støtte TPLF, ga også positiv omtale av samtalene.

«Vi er begge enige om at det er veldig verdifullt å styrke vårt samarbeid gjennom konstruktivt engasjement basert på gjensidig respekt», skrev Abiy på twitter.

Biden-administrasjonen har tidligere forsøkt å presse Etiopias regjering til å iverksette samtaler med sikte på våpenhvile og fred, og har både kritisert de grove menneskerettighetsbruddene som har skjedd under krigen og har kastet ut Etiopia fra en frihandelsavtale som ga varer fra ulike afrikanske land tollfrihet på det amerikanske markedet.

Etniske grupper

  • Etiopia består av mer enn 80 ulike etniske grupper.
  • Landet har en befolkning på om lag 108 millioner.
  • De fire største gruppene utgjør til sammen om lag 75 prosent av befolkningen: Disse er oromoer, amharaer, somalier og tigrayer. Ulike kilder kan ha ulike anslag for størrelse, f eks omtaler noen folkegruppene tigrayere og somali som omtrent like store.
  • Oromoer: 35 prosent
  • Amharaer: 27 pst.
  • Tigrayere: 6-7 pst.
  • Somali: 4-6 pst.
  • Siste folketelling ble gjort i 2007. Gjennomføring av folketellinger etter dette er stadig utsatt.

Kilder: Store Norske Leksikon / Britannica / Wikipedia

Powered by Labrador CMS