I desember 2019 fikk han Nobels fredspris. Året etter erklærte han krig. Nå har statsminister Abiy Ahmed fått vedtatt nye unntakslover som gir politiet vide fullmakter til å kontrollere, ransake og arrestere folk som er mistenkt for å sympatisere med opprørere. Etterpå fraktes de til store interneringsleirer. Foto: Mulugeta Ayene / AP / NTB

Etiopia: Her er fredsprisvinner Abiys hemmelige interneringsleirer

Internering på etnisk grunnlag øker i og rundt Etiopias hovedstad Addis Abeba. Tusener har blitt arrestert siden borgerkrigen i landet begynte for ett år siden.

Publisert

Norge uttrykker bekymring

Utenriksminister Anniken Huitfeldt reagerer sterkt på rapporter om et økende antall vilkårlige arrestasjoner i Etiopia:

- Vi er svært bekymret over etiopiske myndigheters vilkårlige arrestasjoner og internering av tusenvis sivile, inkludert barn, med etnisk tilhørighet til Tigray og Oromia.

Hun fastslår at enhver form for etnisk profilering er totalt uakseptabelt.

- De etnisk motiverte, og helt utilbørlige, tiltakene som etiopiske myndigheter og frivillige utsetter sivile for rammer også andre lands borgere, herunder norske, sier Huitfeldt.

Ifølge utenriksministeren er Norge i kontakt med etiopiske myndigheter om saken.

FNs høykommisær for menneskerettigheter uttrykker bekymring for den siste ukas arrestasjoner i hovedstaden Addis Abeba, i de to byene Bahir Dar og Gondar og andre steder. Det er etiopisk politi som utfører arrestasjonene i henhold til "de overdrevent brede bestemmelser" som finnes i unntakstilstanden som ble vedtatt 2. november, uttalte FN-organet tidligere denne uka.

Utviklingen er desto mer bekymringsfull sett i lys av at de fleste arresterte, ifølge rapporter, er folk av tigrayisk opprinnelse, som ofte er arrestert på mistanke om å ha tilknytning til eller å støtte Tigray People‘s Liberation Front (TPLF).

Ifølge rapporter er minst 1000 personer antatt å ha blitt fengslet den siste drøye uka, mens andre rapporter setter tallet enda høyere.

Fengslingsforholdene er generelt dårlige, rapporteres det, med mange fengslede på overbefolkede politistasjoner, i strid med internasjonale menneskerettighetsregler.

Ti av FNs lokalansatte og 34 innleide sjåfører er også blant de fengslede.

I skyggen av Etiopias nye unntakslover og mens opprørsstyrker er på offensiven øker frykten for overgrep mot tigrayere. FN anslo denne uka at minst 1000 mennesker var arrestert og fengslet på bare drøyt en uke. Et tigrayisk opposisjonsparti anslår at mellom 20.000 og 30.000 sivile tigrayere holdes i interneringssentre på etiopisk regjeringskontrollert område.

«Medhanye», en 31 år gammel etiopier med tigrayisk bakgrunn, så på tv-fotball sammen med venner på en kafé i Addis Abeba. Plutselig kom det politi inn lokalet. Politimennene krevde å få se legitimasjon.

Etter å ha studert id-kort (som også angir etnisitet, red.anm.), skilte politiet ut 11 menn og tok dem med seg. De ble brakt til et sted der det allerede befant seg hundrevis av andre arresterte. Alle var tigrayere (en folkegruppe som utgjør omlag 6 prosent av landets befolkning, red.anm).

Tvunget ombord i tre busser

Ved daggry neste morgen ble de tvunget om bord i tre busser og kjørt til en hemmelig interneringsleir i Afar-regionen.

- De forklarte ikke hva slags lovbrudd vi hadde begått, sier Medhanye.

I 93 dager ble han holdt i fangenskap - og ofte torturert. Det måtte en bestikkelse til før han ble sluppet ut. Det skjedde i oktober.

Forsvinninger, etnisk profilering og massearrestasjoner av tigrayere har blitt stadig vanligere det siste året, ifølge menneskerettighetsorganisasjoner og andre uavhengige kilder. En årsak er den pågående borgerkrigen og at tigrayere forbindes med partiet TPLF og deres tidligere maktdominans i landet.

Anslagene mot den tigrayiske minoriteten ser også ut til å ha økt etterhvert som tigrayiske og oromiske opprørsstyrker har kommet på offensiven i borgerkrigen. De siste par ukene - etter at opprørerne har bebudet at de nærmer seg hovedstaden Addis Abeba - har arrestasjonene økt i mfang. Det rapporteres at regjeringens sikkerhetsstyrker har gått fra hus til hus og arrestert hundrevis av tigrayere. De blir deretter tatt med til ukjente steder, ifølge ulike medier.

Journalisten Lucy Kassa har, på basis av vitneutsagn og i samarbeid med avisen Globe and Mails grafiker, identifisert Etiopias tre største interneringsleirer. Illustrasjon: M. Yukselir / Globe and Mail. Kilder: Google Earth, Telezen, Open Street Map

Tok kontroll over strategisk viktige byer

Ett år har gått siden statsminister Abiy i november i fjor erklærte krig mot den nordlige regionen Tigray, men det som skulle bli en rask seier over Tigray-styrkene har blitt til et militært mareritt for regjeringen. Etter at de tigrayiske styrkene nylig overtok kontrollen over de to byene Dessie og Kombolcha, ser det ut til at regjeringshæren er sterkt svekket. En opprørshær fra Oromia, som er alliert med Tigray-styrkene, er også på offensiven. Opprørerne har bebudet at de er klare for å innta hovedstaden.

Kort tid etter at de to strategisk viktige byene falt annonserte fredsprisvinner og statsminister Abiy omfattende unntakslover gjeldende for hele landet. Ved siden av at sivile nå kan beordres til krigstjeneste og at alle må innlevere private våpen, er det gitt vide fullmakter til regimets sikkerhetsstyrker.

Dette er noen av punktene i de nye unntakslovene, som ble vedtatt 2. november:

  • Det etiopiske politiet kan nå, så lenge unntakstilstanden varer, arrestere enhver som med rimelighet kan mistenkes for å «samarbeide med terrorist-grupper».
  • De mistenkte kan holdes internert så lenge unntakstilstanden varer.
  • Det kreves ingen arrestordre.
  • Å bevege seg rundt i byen uten id-kort, førerkort, ansatt-id eller pass er forbudt.
  • Boliger, oppholdssteder og kjøretøy kan undersøkes uten ransakelsesordre.
  • Ikke-statlige organisasjoner, media eller journalister kan få sine lisenser trukket tilbake.
  • Enhver ytring som uttrykker motstand mot unntakslovene og deres voktere anses som forbudt.
  • Unntakslovene er senere utvidet med en bestemmelse om at utleiere må rapportere til myndighetene om hvem de har som leietakere.

Amnesty er bekymret

«Unntakstilstandens omfattende karakter framstår som en oppskrift på økende menneskerettighetsbrudd, inkludert vilkårlige arrestasjoner.»

Det uttalte Amnesty International nylig. Organisasjonen advarte samtidig om en betydelig økning i innlegg på sosiale medier med etnisk hets, ryktespredning og oppfordringer til vold mot tigrayere.

Etiopiske regjeringstalsmenn, blant dem også fredsprisvinner Abiy, har lenge omtalt tigrayiske ledere, partiet TPLF og deres støttespillere med uttrykk som «kreft» og «ugras». Nylig fjernet Facebook et innlegg der statsministeren omtalte Tigray-styrkene som «en rotte som streifer langt borte fra sitt eget hull» og forsikret om at Etiopia skulle «begrave de onde kreftene». Selskapet begrunnet fjerningen med at innlegget brøt med selskapets retningslinjer og kunne oppfattes som oppfordring eller støtte til vold.

En rekke medier, blant dem det franske nyhetsbyrået AFP, har de siste månedene omtalt ulike overgrep mot tigrayere som er bosatt utenfor konfliktområdene. I sommer ble også omfattende arrestasjoner av oromoer, inkludert mødre og barn, omtalt av Reuters etter en rapport fra den statstilknyttede etiopiske menneskerettighetskommisjonen EHRC. Blant de internerte oromoene er også en rekke fremtredende opposisjonsledere.

Anslag: 20.000 - 30.000 internerte

Tusener av tigrayere er blitt utsatt for såkalt vilkårlige arrestasjoner siden krigen begynte i Tigray-regionen for om lag ett år siden. Et tigrayisk parti i opposisjon til TPLF, Salsay Weyane, anslår at mellom 20.000 og 30.000 tigrayere holdes i ulike interneringssentre.

Amnesty publiserte i juli i år en uttalelse om forholdene og krevde at regjeringen måtte slutte med vilkårlige arrestasjoner. I august fulgte Human Rights Watch opp med en artikkel der organisasjonen ga ytterligere detaljer om forfølgelse og trakassering av tigrayere i hovedstaden Addis Abeba.

Frilansjournalisten Lucy Kassa, som også skriver for Bistandsaktuelt, avslørte nylig nye detaljer om massearrestasjonene og interneringsleirene i en artikkel for den canadiske avisen Globe and Mail. Hun intervjuet 15 mennesker som i løpet av de siste månedene hadde opplevd at familiemedlemmer og venner hadde forsvunnet etter å ha blitt anholdt av politiet. Hun snakket også med folk som har sluppet ut fra interneringssentre og fikk ut informasjon fra internerte som fortsatt satt i leirene.

Ved hjelp av satelitt-foto, kart og informasjon fra de som hadde vært i leirene har hun i samarbeid med den canadiske avisen lokalisert tre større interneringsleirer. To av leirene, Awash Arba og Awash Sebat, er i Afar-regionen. Den tredje, en stor lagerbygning i Gelan, ligger i utkanten av Addis Abeba.

Ble pisket til han besvimte

«Medhanye» forteller at han var internert i leiren Awash Sebat og at han ble torturert ved flere anledninger. Det verste skjedde 6. august, forteller han.

- De tvang oss til å sitte på huk barbeint i en veldig varm kjeller inne i leiren. Mens vi satt der pisket de oss på ryggen. Det var ungdommer der, den yngste bare 12 år gamle, som skrek i smerte. Den dagen torturerte de meg helt til jeg mistet bevisstheten.

Etter tre måneder som internert ble «Medhanye» løslatt sist måned. Det skjedde etter at venner og familie hadde klart å skaffe nok penger til å betale en bestikkelse. Prisen var 100.000 birr (om lag 18.000 kr), som ble betalt til leirledelsen.

- Mange har ikke råd til å betale og befinner seg fortsatt i leirene, der de opplever tortur og henrettelsestrusler, sier han.

- Venninnen min er «forsvunnet»

I bydelene Hayahulet, Teklehaimanot og Kaliti i hovedstaden bor det mange etniske tigrayere. Vitner i disse bydelene forteller om hvordan politifolk målretter sine aksjoner mot tigrayere.

Tsion, en kontorfunksjonær i hovedstaden, forteller at politiet anholdt og tok med seg vennen hennes Genet. Den 27 år gamle husmoren har siden vært «forsvunnet» i rundt fire måneder siden.

- Verken jeg eller familien hennes har hørt fra henne på måneder, sier hun.

- Vi har ingen informasjon om hvor hun befinner seg etter at hun ble arrestert i Addis.

To brødre, fetteren leter

Kiflay (26) og Haftom (22) var på vei hjem fra arbeidsplassen sin i Addis kvelden 1. juli da de ble arrestert av sikkerhetspersonell som sjekket etnisiteten de var registrert med på id-kortene deres. De to brødrene, begge med tigrayisk bakgrunn, hadde flyttet til hovedstaden seks år tidligere og hadde jobbet som snekkere. I en dag ble de holdt i forvaring på politistasjonen, men den neste dagen «forsvant» de.

Siden dengang har fetteren deres, «Merhawi» (31) lett etter dem. - Jeg vet ikke om de lenger er i live, sier han. - De ble aldri framstilt for retten. De bare forsvant fra politistasjonen, og politifolkene nektet å fortelle meg hvor de var. Jeg prøvde på alle måter og prøvde til og med å betale en bestikkelse, men uten at det hjalp.

Via en (innsmuglet) mobiltelefon snakker vi også med en 23 år gammel fange i Awash Arba-leiren. Han hadde arbeidet som dagarbeider på byggeplasser i Addis Abeba fram til han ble arrestert for rundt fem måneder siden. Fangen anslår at det befinner seg rundt 900 tigrayiske internerte i leiren.

- De slår oss hver dag. De trakasserer oss og truer med å drepe oss. Det er så håpløst, jeg har ikke ord for å beskrive de lidelsene vi blir utsatt for, sier han.

Han viser at alle de internerte han kjenner er vanlige tigrayere uten spesielle posisjoner i samfunnet, ingen har militær eller politisk bakgrunn eller har vært spesielt profilert gjennom sosiale medier.

- Ingen av oss har heller blitt framstilt for retten, sier han.

Ble hentet, dagen etter var de borte

Ashenafi, en tigrayisk mann som tilbragte tre uker i Awash Sebat-leiren (inntil en bestikkelse fikk ham ut), forteller at han så fem unge fanger bli tatt med til et rom. Dette var i begynnelsen av august.

- Hodene deres var barbert. Mens de var utendørs, kunne jeg tjenestemenn slå løs på dem. Det var brutalt og de blødde. Deretter ble de tatt med til et mørkt rom.

Senere på natten hørtes det som om det kom skudd fra rommet.

- Jeg vet ikke hva som skjedde med de fem unge mennene, men dagen etter var rommet tomt.

Andre vitner beskriver også nattlige episoder der de har hørt skudd, inkludert hendelsen den natten Ashenafi fortalte om.

Tas til leirer i Afar-regionen

Human Rights Watch beskriver i en rapport i august hvordan etiopiske myndigheter har arrestert en rekke etniske tigrayere - blant dem også journalister - folk som siden har «forsvunnet». Denne typen hendelser skjer stadig oftere etter at Tigray-styrker i slutten av juni gjenerobret den tigrayiske hovedstaden Mekelle.

Rapporten dokumenterer det samme mønsteret som det de internerte har beskrevet: Tigrayere stoppes og får sin etnisitet sjekket på gater, i kafeer og i sine hjem og på arbeidsplasser. Deretter blir de tatt med til politistasjoner og senere overført til ukjente, hemmelige oppholdssteder.

«Advokater og familiene deres oppdaget, ofte flere uker senere og gjennom uformelle kanaler, at noen av de internerte ble holdt i Afar-regionen, over 200 kilometer fra Addis Abeba», heter det i Human Rights Watch-rapporten.

Statsministerens pressetalskvinne Billene Seyoum ble bedt om kommentar til saken, men har foreløpig ikke besvart henvendelsen.

Tigrayiske Alula hadde brukt sosiale medier til å dele informasjon om massakrer og gjengvoldtekter under Tigray-krigen. Åtte menn kom på døra en sen nattetime. De tok ham med til en lokal politistasjon, deretter ble han fraktet til en interneringsleir i Afar-regionen. Han fikk en skive brød og to glass vann om dagen. Alula anslår at det var 1000 andre internerte i leiren. Her er han fotografert i sitt eget hjem i Addis, etter at han slapp ut. Foto: Eduardo Soteras / AFP / NTB

(Deler av artikkelen har tidligere vært publisert i canadiske Globe and Mail. Navn på nåværende eller tidligere internerte eller pårørende/venner som er intervjuet er endret av hensyn til deres sikkerhet.)

Powered by Labrador CMS