Går vi mot en flyktningkrise i Europa?

Humanitære organisasjoner opererer med ulike tall, men minst 100 000 mennesker var drevet på flukt allerede i går som følge av Russlands invasjon i Ukraina, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Tallet er forventet å ha gått betydelig opp i dag.

– Det er en veldig uoversiktlig situasjon nå. Det er vanskelig å få kartlagt hvor mange som er på flukt, sier Morten Tønnessen-Krokan, regionsrådgiver for Europa i Røde Kors, til Bistandaktuelt.

Tønnesen-Krokan understreker også at det er viktig å ikke glemme dem som ikke har mulighet til å flykte, som de mindre ressurssterke og eldre i Ukraina.

– De blir værende, selv om de av egen sikkerhet burde ha flyttet på seg. De er det mange av, sier han.

Ny flyktningkrise

Nærmere to millioner mennesker i Ukraina bor i en 20 kilometer lang sone på begge sider av kontaktlinjen i det østlige Ukraina.

Dette området er et av de mest minebelagte i verden.

– I de områdene er det kritisk, og der bor det mange mennesker. Og flesteparten av de 2,9 millionene som har behov for bistand – som er FNs anslag – bor i disse områdene i øst. Dersom folk beveger seg i disse områdene, kan det få fatale konsekvenser. Det har skjedd en rekke ganger i de åtte årene konflikten har vart, sier Tønnessen-Krokan.

Tønnessen-Krokan mener vi nå må ta høyde for ny flyktningkrise.

– Vi har beredskapsplaner for en ny flyktningkrise, og det internasjonale Røde Kors tenker scenarioer hvor det kan være tilfellet, sier Tønnessen-Krokan.

Røde Kors sitt fokus blir fremover på å beskytte sivile som er rammet av krigen. Tønnessen-Krokan understreker at organisasjonen fokuserer på beskyttelse av alle – ikke bare ukrainere.

– Det er viktig at humanitære organisasjoner nå har tunga rett i munnen, opptrer nøytralt og ikke oppfattes som en forlenget arm av vestlig retorikk og agenda. I en slik situasjon, er det et komplekst bilde. Hvis organisasjoner oppleves som at de tar parti, kan de risikere å bli hindret tilgang til mennesker som trenger hjelp.

Internt fordrevne

Tiril Skarstein, sjef for Flyktninghjelpens presseteam, forteller mennesker som flykter internt i Ukraina.

Skarsteins kollegaer i Øst-Ukraina har sett at mange mennesker nå flykter vestover. Flyktninghjelpen forventer at de aller fleste kommer til å drives på flukt innad i Ukraina, men sier at det er forventet at hundretusener av mennesker kommer til søke beskyttelse i nabolandene dersom konflikten fortsetter å eskalere.

Allerede før Russlands invasjon var nesten én million mennesker fordrevet innad i Ukraina etter åtte år med konflikt – og mange drives nå på flukt for andre gang.

Skarstein understreker at dersom konflikten fortsetter kan det føre til en stor humanitær krise.

– Dersom konflikten får fortsette, vil millioner av mennesker vil rammes. Mange vil drives på flukt innad i landet og ha behov for nødhjelp.

Hun fortsetter:

– Men vi skal huske på at dette er en konflikt som utspiller seg i Europa og i et område med relativt resurssterke naboland. Selv om flere millioner mennesker skulle bli drevet på flukt, så burde nabolandene, med støtte fra resten av EU og Europa, kunne håndtere flyktningene på en god måte.

– Hva vil være Flyktninghjelpens fokus i de neste dagene?

Flyktninghjelpen har vært tilstede i Øst-Ukraina siden 2014 og våre kollegaer på bakken planlegger nå hvordan vi kan trappe opp hjelpearbeidet og møte de eskalerende humanitære behovene. Det vil være behov for mat, vann og husly. Foreløpige rapporter viser at markedene i Ukraina fremdeles fungerer, og vi vil derfor fokusere på å nå ut med pengestøtte til de mest sårbare familien, slik at de selv kan sikre seg det som er aller mest nødvendig i møte med den nåværende krisen.

Situasjonen i vest

Russland er foreløpig tyngst inne i Øst-Ukraina, men det russiske militæret angriper på flere fronter, også i Ukrainas hovedstad Kyiv. Mange flykter nå til vest.

– Det kan bli en flyktningkrise vest i Ukraina fordi mange som bor i øst flykter dit. Det vil bli et større behov for mat, klær og medisiner, sier Odd Arne Lyster, styreformann i Stiftelsen KPK – Ukraina til Bistandsaktuelt.

Den kristne, humanitære stiftelsen KPK - Ukraina har drevet hjelpearbeid i Vest-Ukraina i 24 år. Sammen med samarbeidsorganisasjonen House of Mercy driver de et barnehjem, en gård og deler ut gratis mat, klær og medisiner i byen Uzhgorod. Lyster er nå i tett dialog med lederen av House of Mercy, som oppgir til Lyster at han er svært bekymret for situasjonen.

– Byen Uzhgorod ligger ikke langt unna grensen til Slovakia. Hvis russiske styrker skulle komme nærmere, ser de for seg å evakuere kvinner og barn over til Slovakia, sier Lyster.

Lederen av House of Mercy er derimot fast bestemt på å selv bli for å kunne hjelpe sivile. Lyster fra Stiftelsen KPK – Ukraina sier også at de vil gjøre det de kan for å hjelpe sin lokale partner, og at behovet for hjelp vil bli større i tiden fremover, spesielt om det blir en flyktningkrise.

Håpløs situasjon

Olena Bogucka er en av dem som har flyktet fra Ukraina. Da hun snakket med nyhetsbyrået Reuters i går, hadde hun kommet seg over til Polen ved grenseovergangen ved landsbyen Medyka i Sør-Polen. Det hadde ikke mannen hennes og parets felles barn.

– Man kan ikke komme over grensen. Jeg får heller ikke tak i dem på telefonen. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få barnet mitt ut, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, sa hun.

I løpet av gårsdagen vokste køen av biler. Flere ukrainere ankom også grensen til fots, slepende på kofferter, skriver Reuters.

– Ingen har lyst til å dø

Også ved Ukrainas grenseoverganger til Slovakia og Ungarn har det vært travelt siden invasjonen. Tamas Bodnar er blant dem som flyktet til Ungarn.

Han fryktet at han ville bli innkalt som vernepliktig, og han hadde rett; torsdag kveld utstedte president Volodymyr Zelenskyj dekret om full mobilisering og innkalte alle vernepliktige i landet. I tillegg har ukrainske menn mellom 18 og 60 år fått forbud mot å forlate landet.

– Ingen har lyst til å bli innkalt som vernepliktig. Ingen har lyst til å dø. For meg er det tydelig at alle som kan, flykter, sier Bodnar.

Øyenvitner ved den ungarske grensa forteller at flere av de ukrainske flyktningene har kommet helt fra hovedstaden Kyiv, som ligger mer enn 80 mil unna.

I Romania melder myndighetene at hundrevis av ukrainere har ankommet om bord på ferger som har seilt inn via Donau.