Hotell i særklasse

Det er kveld, og i resepsjonen på hotellet Dwór Hetman er det tilsynelatende rolig.

Ved første øyekast kan det virke som om det polske familiehotellet er et helt vanlig hotell med helt vanlige gjester. Peter Skizyisko (37) i resepsjonen stirrer ut i lufta og har endelig fått et avbrekk fra telefonen som har ringt ustoppelig de siste dagene.

Så svinger de brede dobbeltdørene i glass og eik forsiktig opp, og ut fra rommet som vanligvis tar i mot gjester til lunsj, tripper tre mennesker ut.

En bestemor, mor og datter.

– Er det en dusj vi kan låne her?

Spørsmålet kommer fra 40 år gamle Yulia, som for bare to timer siden kjørte over den ukrainske grensen med barna og foreldrene sine.

I løpet av få dager har hotellet tatt inn over 100 ukrainske flyktninger.

Hver eneste dag

Etter Russlands invasjon har 2,5 millioner mennesker pakket sine viktigste eiendeler og reist fra hjemlandet. Polen er det landet i verden som har tatt imot brorparten av flyktningene.

Særlig i byene nær grensen har behovet for overnatting vært enormt.

Da Peter fikk høre om Putins krigføring i nabolandet, falt det helt naturlig å tilby ukrainske flyktninger overnatting. Hotellet Dwór Hetman ligger i byen Jaroslaw, 35 km unna grensen og har 12 rom med plass til 28 gjester.

På det meste har hotellet tatt inn over 30 flyktninger på en natt — i tillegg til andre ordinære gjester og fulle rom.

– Vi har sett hva som skjer hos det ukrainske folket. Vi gjør alt vi kan, sier Peter.

Resepsjonisten har jobbet i utallige timer siden krigen brøt ut. Nye mennesker på flukt ankommer hotellet til alle døgnets tider. I tillegg tar hotellet inn bookinger fra andre gjester, som journalister, ambassadeansatte og hjelpearbeidere fra humanitære organisasjoner.

– Hvor mye har du jobbet den siste uka?

Han ler.

– Hele uka, hver eneste dag.

Ber om internasjonal bistand

Dwór Hetman er ikke det eneste hotellet i området som gjør plass for flyktninger. Flere av de andre hoteller og privatpersoner i Jaroslaw tilbyr gratis overnatting og husrom. Men — særlig i de større byene — begynner kapasiteten å bli sprengt.

Warszawas ordfører Rafal Trzaskowski er bekymret for utviklingen:

– Vi har å gjøre med den største migrasjonskrisen i Europas historie siden andre verdenskrig. Situasjonen blir mer og mer vanskelig for hver dag.

Ordføreren ber om internasjonal hjelp ettersom hovedstaden blir overveldet av flyktninger. Mer enn en tiendedel av alle som flykter fra krigen i Ukraina ankommer den polske hovedstaden, ifølge AP.

– Verken by eller regjering takler flyktningbølgen fra Ukraina. Det er nødvendig å implementere et system for europeisk og internasjonal bistand, sier Trzaskowski, som påpeker at utfordringen er enorm. Så langt bæres byrden av privatpersoner og frivillige som tar fri fra jobben — noe som ikke er bærekraftig i lengden.

Vondt

På Dwór Hetman løper Peter sammen med den andre resepsjonisten Bernadette Szrepanik (46) rundt for å svare på spørsmål, finne frem mer mat, sortere leveranser og rydde.

I det rommet som nå brukes som frokostsal, er det normalt dans og live-musikk i helgene. Suppeposer, tallerkener, brød, pålegg, juice og yoghurt står fremme hele døgnet.

To ukrainske damer, som har drukket en kopp te hver, har vasket opp koppene sine på hotellets gjestebad for å ikke lage mer oppvask. De lister seg forsiktig inn i frokostsalen for å legge tilbake koppene.

Peter har jobbet i tjueseks timer i strekk, og er på vei hjem for å sove i et par timer. Han lener seg fremover på et av bordene i frokostsalen og holder hodet i hendene mens han sier:

– For meg er dette veldig vondt. Jeg trodde jeg var en sterk mann, men jeg har sett på de som kommer hit og jeg gråter innvendig.

Hjemme venter kona og to døtre.

– Jeg har tenkt: Hva hadde jeg gjort? Hvor ville vår familie ha dratt? Pakket baggen og dratt hvor? Tyskland? Det er en forferdelig situasjon. Vi ville nok reist til Norge for å plukke jordbær, ler han.

For ti år siden var han i Vestfold og plukket jordbær en sommer. Men det er her, i Jaroslaw, han hører hjemme. Telefonen ringer igjen, og 37-åringen reiser seg opp. Hvis det er fullt på Dwor Hetman, tipser hotellet om andre familier og hotell i nærheten som tar inn flyktninger.

Gråter om natta

På veggen inne i hotellets stue henger et stort maleri av en mann og en dame. Paret på maleriet er ingen ringere enn Dwór Hetmans eiere.

I 22 år har Janina Wyczawska (72) og Walter Wyczayska (71) drevet hotellet — med litt hjelp av sønnen Lukas Wyczawska (40). I mange år bodde familien i den ene delen, mens pappaen pusset opp og klargjorde den andre delen.

Gjennom årene har det lille hotellet i Jaroslaw feiret lokale bryllup, arrangert middager og servert lunsj. Men nå, i løpet av to uker, er hotellet fylt opp av mennesker på flukt.

– Alt har skjedd så raskt... Jeg føler jeg har hatt feber, sier Walter.

Han lener seg mot veggen under maleriet av ham og kona. Janina kommer inn i rommet og ser opp på bildet. Hun ler: «Det må jo være femten år siden, minst! »

Walter ler, forsiktig. Som om han ikke vil ta for mye plass, forstyrre noen eller le for mye. Søvn har det blitt lite av i det siste, sier han:

– Jeg hører at de gråter. Vi har hørt mye gråt på nettene her.

I natt vet de at tre nye familier skal ankomme. Ifølge Politico har over 1,4 millioner ukrainere krysset grensen inn i Polen.

Viktigere enn whiskey

I en ny undersøkelse gjennomført av Market and Social Research Institute (IBRiS) i Polen, kommer det frem at over 90 prosent av alle i Polen mener at ukrainere som flykter fra krigen skal bli sluppet inn i landet.

Omtrent 58 prosent av respondentene i undersøkelsen er enige i at alle flyktninger fra Ukraina bør ønskes velkommen inn i Polen, mens 35 prosent mener at bare de som er mest utsatt og «trengende» bør aksepteres.

På mange måter kunne ikke flyktningkrisen kommet på et dårligere tidspunkt. I de to siste årene har det vært utfordrende å drive et hotell på grunn av pandemien. Men nå er situasjonen annerledes. Den er verre — mye verre, sier Janina.

I naborommet, i hotellets bar, står hun og peker ut i rommet.

– Her pleier det å være vakre bord, stoler, blomster og folk som drikker whiskey, sier hun.

– Og nå...

Setningen ebber ut og 72-åringen kikker ut i rommet og på rekken av feltsenger.

– Nå er det noe annet som er viktigere enn å servere whiskey.

Redde

Sønnen Lukas og kona Ewelina Kielar-Wyczawska (40), som er politibetjent, bor 70 km unna Dwór Hetman.

Den siste uken har de brukt alle ledige timer på familiens hotell. Mye av mottaksapparatet i Polen drives og er avhengig av nettopp det — frivillighet og lokale ildsjeler.

Hver dag kommer det folk fra Jaroslaw for å levere klær, mat og leker. Det var Ewelinas idé å skrive på Facebook at mennesker i nærmiljøet kunne levere leker og klær til flyktningene på hotellet.

– Hva slags følelser har dere rundt det som skjer i Ukraina?

– Vi er redde. Veldig, veldig redde. Vi har to barn på fem og åtte år, og de spør oss hele tiden: Blir det krig i Polen nå?

Allerede har barna fått to nye ukrainske klassekamerater.

– Hva skjer i ukene fremover? Skal dere fortsette å ta inn mennesker?

– Vi må — vi må fortsette. Mange trenger hjelp.