En teddybjørn ligger og venter på sin eier ved et midlertidig flyktningmottak i Polen. Det er ventet at Norge og andre nordiske land vil avlaste Ukrainas naboland for noe av belastningen ved å ta imot den enorme flyktningstrømmen. Omlag 2000 ukrainske flyktninger har foreløpig kommet til Norge.
En teddybjørn ligger og venter på sin eier ved et midlertidig flyktningmottak i Polen. Det er ventet at Norge og andre nordiske land vil avlaste Ukrainas naboland for noe av belastningen ved å ta imot den enorme flyktningstrømmen. Omlag 2000 ukrainske flyktninger har foreløpig kommet til Norge.

Flyktningene fra Ukraina og bistandsbudsjettet:

Ekstra-utgifter på 9 mrd. kroner?

Utgiftene til bosetting av ukrainske flyktninger kan komme opp mot 9 milliarder kroner i år. Det viser beregninger Bistandsaktuelt har foretatt. Utenriksdepartementet ba denne uka Norad om midlertidig å stanse alle bistandsutbetalinger.

Publisert Sist oppdatert

Bistandsaktuelts grove anslag på drøyt 8,8 milliarder kroner tilsvarer om lag 21 prosent av det totale bistandsbudsjettet for 2022 – og vil kunne bety at en rekordhøy andel av bistanden vil gå til flyktningmottak i Norge.

Tallet over tar utgangspunkt i historiske utgiftstall og tilsvarer den andelen av flyktningutgiftene som vanligvis finansieres over bistandsbudsjettet i Norge.

OECDs regelverk fastslår at første års bosetting av flyktninger i mottak kan belastes den internasjonale bistanden.

Høsten 2015 opplevde Norge en boom i antallet asylsøkere som ankom norske grensestasjoner. Totalt ankom det 31 145 flyktninger til Norge i 2015, hovedsakelig mot slutten av året. Disse ble innlosjert på flyktningmottak, og i månedene som fulgte skjøt utgiftene i været.

2016 ble derfor et rekordår for utgifter til bosetting av asylsøkere. Den gang var den årlige totalkostnaden på hele 6,7 mrd. kroner – som ble finansiert over bistandsbudsjettet.

UDIs anslag: 35 000 asylsøkere

Utlendingsdirektoratet (UDI) offentliggjorde tirsdag et anslag om at 35 000 asylsøkere ville ankomme Norge i år, hvorav 30 000 fra Ukraina. Totaltallet tilsvarer nesten 4000 flere enn hva som ankom Norge under boomen i 2015, med Syria-krigen som en viktig grunn.

Skulle man istedenfor å se på siste flyktningstrøm-periode (2015-2016), regne ut fra gjennomsnittskostnader per asylsøker de siste årene (2015-2021), ville man komme fram til en enda høyere totalkostnad enn Bistandsaktuelts anslag.

Bistandsaktuelt har vært i kontakt med UDI som oppgir at de foreløpig ikke har tid og kapasitet til å vurdere vårt kostnadsanslag – et grovt estimat basert på historisk statistikk, antall asylsøkere, vanlige månedlige kostnader og prisstigning i perioden. (Anslaget for utgifter forutsetter samtidig omlag samme kostnadseksponering for et antall måneder som i 2016.)

Mens bistandsorganisasjoner er bekymret for at kraftig økte asylutgifter vil «spise» av den internasjonale bistanden til utviklingsland, viser Utenriksdepartementet på sin side til at situasjonen foreløpig er uoversiktlig.

– Det er uklart om det vil være nødvendig med omprioriteringer på bistandsbudsjettet, men administrasjonen i UD har bedt Norad om å utsette nye utbetalinger til vi har en bedre oversikt over situasjonen, skrev assisterende utenriksråd Hege Hertzberg i en epost til Dagens Næringsliv via UDs kommunikasjonsavdeling i går.

UD vil ha bedre oversikt

Norad forvalter en stor andel av Norges bistandsbudsjett, blant annet støtte til langsiktig bistand innen sivilsamfunn, helse, utdanning og forskning, likestilling, landbruk og fiske. Både norske og utenlandske organisasjoner mottar Norad-støtte.

Utenriksdepartementet fryser bistandsutbetalinger for «å få bedre oversikt over situasjonen» på grunn av Ukraina-krigen, ifølge Dagens Næringsliv.

At de «norske» utgiftene til bosetting av flyktninger skal tas over bistandsbudsjettet har i mange år vært kontroversielt. Mens alle toneangivende norske bistandsorganisasjoner har vært imot praksisen, har den blitt godtatt av regjeringer på både høyre- og venstresiden.

Kostnadene til norske asylmottak utgiftsført over bistandsbudsjettet varierer sterkt fra år til år. Høsten 2015 og året etter økte utgiftene kraftig på grunn av en stor flyktningstrøm fra Syria og enkelte andre land.
Kostnadene til norske asylmottak utgiftsført over bistandsbudsjettet varierer sterkt fra år til år. Høsten 2015 og året etter økte utgiftene kraftig på grunn av en stor flyktningstrøm fra Syria og enkelte andre land.

Ap/Sp-regjeringen har foreløpig ikke uttalt seg om praksisen skal gjelde også i dagens ekstraordinære situasjon eller om det kan bli aktuelt å finansiere første års asylutgifter til Ukraina-flyktningene på en annen måte.

– Jo, oljemilliardene er absolutt et argument

Bistandsaktuelt stilte sist uke to spørsmål til utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim om saken - som hun besvarte slik:

– Norge vil trolig måtte ta imot titusener av flyktninger fra Ukraina de kommende månedene. Utgifter til første års bosetting har tradisjonelt vært finansiert over bistandsbudsjettet, da er det vel en fare for at dette vil kunne gå ut over annen bistand?

– Det er riktig at regelverket åpner for en slik bruk av bistandsmidler, men dette er samtidig et spørsmål regjeringen ennå ikke har tatt stilling til i budsjettmessig sammenheng.

OECD-reglene

  • OECDs utviklingskomité (DAC) fastsetter retningslinjene for hva som kan regnes som bistand.
  • Siden 1988 har det vært mulig å rapportere utgifter til opphold for flyktninger i inntil 12 måneder. Disse utgiftene skal i henhold til DACs rapporteringsdirektiv gå til mat, husrom og opplæring. Det forutsetter at flyktningene kommer fra land som kvalifiserer til å motta offisiell utviklingshjelp (ODA).
  • Det er også mulig å utgiftsføre kostnader til frivillig retur som bistand.

Kilde: Norad

– Vi hørte nettopp i dag at Norge trolig vil tjene enorme summer ekstra på høye olje– og gasspriser. Det er vel et argument for at også slike midler burde kunne finansieres i form av ekstrabevilgninger.

– Jo, jeg synes absolutt det er et argument.

Mer enn all helse- og skolebistand

Bistandsaktuelts grove anslag på 8,8 milliarder kroner ville tilsvare om lag fire ganger de samlede bistandsutbetalingene til norske organisasjoners langsiktige bistand i 2022 (2,2 mrd. kroner) og mer enn de totale planlagte utbetalingene til helse (4,2 mrd.) og utdanning (3,2 mrd.).

Flere bistandsorganisasjoner er bekymret for hvordan den nye flyktningbølgen, i kjølvannet av krigen i Ukraina, vil kunne påvirke Norges internasjonale bistand. Blant dem er Flyktninghjelpens talsmann Eirik Christophersen

– Det er viktig at ikke fattige og mennesker på flukt i andre deler av verden nå blir glemt. Vi er glade for at regjeringen besluttet at bevilgningen til Ukraina (den humanitære, red.anm.) ikke skulle gå ut over andre poster på bistandsbudsjettet. Vi forventer at de viderefører dette prinsippet når de nå planlegger neste års budsjett. Det er også viktig at utgifter til mottak av flyktninger i Norge bevilges i tillegg til det som nå er bevilget til hjelp inne i Ukraina, sier Christophersen til Bistandsaktuelt.

SISTE: Fredag 18. mars opplyste statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringen legger beredskapsplaner for å kunne motta 100 000 ukrainske flyktninger. – Dette er ikke sannsynlig, men vi må ha en beredskap for at det kan skje, sier Støre.

Antall asylsøkere til Norge:

2013: 11983

2014: 11480

2015: 31145

2016: 3460

2017: 3560

2018: 2655

2019: 2305

2020: 1386

2021: 1656

2022: 35000?

Kilde: UDI

Powered by Labrador CMS