Kvinner søker ly i en leilighetsoppgang i i Mariupol i Ukraina 13. mars. Den Beleiringen av byen har kostet tusenvis av liv.
Kvinner søker ly i en leilighetsoppgang i i Mariupol i Ukraina 13. mars. Den Beleiringen av byen har kostet tusenvis av liv.

Ukraina:

Bare sju av ti fluktkorridorer virker

Rundt 4.000 sivile ble evakuert fra Ukraina mandag, men bare sju av ti fluktkorridorer fungerer, ifølge ukrainske myndigheter.

Publisert Sist oppdatert

Mandag ble Ukraina og Russland enige om ti humanitære korridorer.

Ifølge Ukrainas visestatsminister er det kun syv av disse som fungerer. Mandag ble rundt 4000 sivile evakuert fra Ukraina.

De humanitære korridorene brukes til å evakuere sivile fra hardt rammede krigsområder, blant annet i byer i nærheten av hovedstaden Kyiv og i den østlige regionen Luhansk.

Særlig i havnebyen Mariupol er det et enormt behov for å få evakuert sivile. Byen har rundt 450 000 innbyggere og har vært beleiret av russiske styrker i over en uke.

I alt 150.000 mennesker skal så langt være evakuert via humanitære korridorer ut av Mariupol — men det er fortsatt mange sivile igjen i byen. Røde Kors advarer om at tiden er i ferd med å renne ut for å få hjulpet de sivile som har vært uten strøm, vann og varme i nesten to uker.

Alvorlig

Tobias Köhler i Røde Kors Norge understreker at ønsket om få på plass humanitære korridorer understreker alvorlighetsgraden i situasjonen.

– Å la sivile flykte og ikke skyte på dem direkte, er en pågående forpliktelse alle parter i en konflikt har. Det er noe man skal forholde seg til hele tiden.

Derfor – at den internasjonale Røde Kors-komiteen går hardt ut og ber om at et unntak må skje raskt, understreker alvorlighetsgraden i humanitære behov i Mariupol, mener Köhler.

– Dette er virkelig alvorlig, sier han til Bistandsaktuelt.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Mennesker dekker ansiktet etter bombeangrep i byen Mariupol.</span>
Mennesker dekker ansiktet etter bombeangrep i byen Mariupol.

Leder for den internasjonale Røde Kors komiteen i Mariupol, Sascha Volkow, fortleller at det ikke er elektrisitet, rent vann eller tilgang på drivstoff. Mange har problemer med å finne nok mat til barna sine i Røde Kors sin podkast.

Også vannmangelen er kritisk.

– Byrådet leverer noen flasker med vann, men det er ikke nok til å dekke behovet. Mange har ikke vann i det hele tatt, sier Volkow til Røde Kors.

Flere utfordringer

En humanitær korridor er en sårbar avtale om å ikke angripe en avtalt rute gjennom et avtalt antall timer.

Men – til tross for at det på mange måter høres trygt ut å evakuere gjennom en humanitær korridor — har ordningen flere utfordringer.

Kirsten Gelsdorf, professor i humanitær bistand ved universitetet i Virginia og Jacob Kurtzer, direktær i CSIS Humanitarian Agenda ved Georgetown universitet er eksperter på internasjonal humanitær politikk. Deres erfaring er at humanitære korridorer er avhengig av at alle stridende parter respekterer korridorene som beskyttende rom ifølge The Conversation.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Mennesker evakueres ut av en ødelagt bro i Irpin, nordvest i Kyiv. De ble ført over provisoriske gangbroer av ukrainske soldater. </span>
Mennesker evakueres ut av en ødelagt bro i Irpin, nordvest i Kyiv. De ble ført over provisoriske gangbroer av ukrainske soldater.

I verste fall kan avtalen rundt korridorene manipuleres og utsette mennesker på flukt for ytterligere angrep.

Da hjelpearbeidere prøvde å forlate Mariupol langs den avtalte ruten 6. mars, innså de raskt at ruten var utrygg. Ifølge BBC forteller Dominik Stillhart, operasjonsdirektør i ICRC, at veien var full av miner.

Stillhart forklarer at utfordringen er å få de to partene til å bli enige om en avtale som er "konkret, handlingsdyktig og presis". Mange avtaler har umiddelbart brutt sammen fordi de manglet presisjon og konkrete detaljer om hvem som kan bruke dem.

Powered by Labrador CMS