– Hvordan forventes det at vi skal overleve dette?

– Vi må rasjonere maten og passe på hva og hvor mye vi spiser. Vi har erstattet olivenolje og ris med billigere alternativer. Noen ganger må vi si opp strømabonnementet fordi vi ikke har nok penger til å dekke regningen. Jeg må heller prioritere melk og bleier til barnet mitt. Jeg har en unge igjen på skolen, men jeg vet at jeg snart må ta han ut av skole fordi jeg ikke klarer å betale for utgiften.

Det fortalte Rana, som oppgir at hun tjener i underkant av 100 kroner i uken fra jobben sin som barnepasser i Nord-Syria, i en fersk undersøkelse utført av Flyktninghjelpen.

Mellom januar og mars i år intervjuet organisasjonen 120 internt fordrevne og hjemvendte familier over hele Syria. Den ferdigstilte rapporten inneholder også funn fra en undersøkelse gjennomført med 406 familier i november i fjor, skriver Flyktninghjelpen i en pressemelding.

Selv om utvalget ikke er representativt for landets befolkning som helhet, gir rapporten et innblikk i hvordan hverdagen og den økonomiske situasjonen er for mange syrere.

Må droppe måltider

I undersøkelsen kommer det frem at familier over hele Syria sliter økonomisk på grunn av stigende prisvekst. En gjennomsnittsfamilie i Syria trenger i underkant av 2000 norske kroner i måneden for å dekke sine grunnleggende behov slik som mat, klær, husleie, transport, regninger, skole og helseutgifter. Gjennomsnittslønnen i Syria ligger på 348 norske kroner i måneden, opplyser Flyktninghjelpen.

Hele 87 prosent av de spurte oppga at de må droppe måltider for å få råd til å dekke andre utgifter.

Mange har måttet ta andre desperate grep for å overleve, som å brenne gamle klær og plastposer for å få varme eller selge bensin for å kjøpe mat. Flere får heller ikke gjennomført akutt medisinsk behandling fordi de ikke har råd.

– Livssituasjonen vår er veldig vanskelig og ulikt alt annet vi har opplevd tidligere. Syv kroner pleide å dekke de fleste basisvarene vi trengte, men nå får du ingenting for det, sa en seksbarnsmor som var med i undersøkelsen.

– Hvordan forventes det at vi skal overleve dette, uttrykte en annen kvinne som deltok.

Den økonomiske situasjonen i Syria blir verre for hver dag som går, ifølge rapporten. Det skyldes en kombinasjon av en rekke faktorer, som ødeleggelser etter elleve år med krig, internasjonale sanksjoner, korrupsjon, koronapandemien og ringvirkninger av den økonomiske krisen i nabolandet Libanon.

Syria er blant de ti landene i verden med mest matusikkerhet, og mer enn 12 millioner syrere har usikker eller begrenset tilgang til mat. Situasjonen er ytterligere forverret som følge av krigen i Ukraina. Brødprisene og prisen på olje til matlaging, andre basisvarer og bensin har steget kraftig den siste tiden. I tillegg importerer landet 1,5 millioner tonn hvete hvert år, hovedsakelig fra Russland.

– Om natten ligger jeg våken og tenker på hvordan jeg kan skaffe brød til familien min i morgen, sier en mann som også var med i undersøkelsen.

Ny giverkonferanse

– Sårbare syrere står overfor enda et tiår med lidelse som enkelt kan stoppes med nok politisk vilje, sier Carsten Hansen, Flyktninghjelpens regionaldirektør i Midtøsten.

I dag, tirsdag, samles giverland i Brussel i anledning den sjette donorkonferansen for Syria. Konferansen arrangeres i samarbeid mellom EU-kommisjonen og FN.

Flyktninghjelpen har tidligere uttrykt bekymring for at land som Syria ikke lenger blir prioritert av verdenssamfunnet, hverken økonomisk eller diplomatisk. Denne oppmerksomheten er ytterligere forringet som følge av krigen i Ukraina.

– Overlevelsen til millioner av sårbare mennesker vil stå og falle på hvor mye penger verdenssamfunnet velger å gi for å dekke syrernes fortsatte behov, regionaldirektør Hansen.

Så mange som 14,6 millioner syrere vil være avhengig av bistand i år, ifølge FN. Det er det høyeste tallet siden begynnelsen av krisen for over elleve år siden. 6,5 millioner av disse er barn, ifølge FNs barnefond, Unicef.

– Vi må gjøre det vi kan for de 14,6 millioner syrerne som har akutt behov for humanitær assistanse og beskyttelse. Vi skal derfor i år bidra med 1,5 milliarder kroner til de som er rammet av krigen, både i Syria og nabolandene, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding fra UD i forkant av dagens konferanse, som hun deltar på.

Norge har i løpet av de siste elleve årene bidratt med over 16,5 milliarder kroner til syrere.