En naturtro plastbaby blir brukt til å simulere fødsler i opplæringen av indiske sykepleiere og jordmødre. Dukken er utviklet og produsert av det norske selskapet Laerdal Medical. Foto: Nina Bull Jørgensen
En naturtro plastbaby blir brukt til å simulere fødsler i opplæringen av indiske sykepleiere og jordmødre. Dukken er utviklet og produsert av det norske selskapet Laerdal Medical. Foto: Nina Bull Jørgensen

FN-ekspert: - Vi trenger næringslivets teknologi, ikke pengene deres

– Det handler ikke lenger om å be om pengestøtte. Vi vil ha næringslivet med på reelle partnerskap, der selskapene bidrar til bærekraftig utvikling – og tjener gode penger samtidig, sier Natalie Africa fra UN Foundation.

Publisert

Næringslivet er nøkkelen til å nå FNs bærekraftsmål, men det må skje på selskapenes egne premisser. Vi må forstå deres businessmodell og koble oss på deres kjernevirksomhet

Natalie Africa, UN Foundation

Jeg tror at de bedriftene som viser ansvarlighet og bidrar til en bærekraftig utvikling har et godt utgangspunkt for å rekruttere høyt motiverte medarbeidere.

Tore Lærdal, bedriftseier

Hvis du ser på selskaper som Johnson og Johnson, Philips og Lærdal, så har de mange ideelle målsetninger, de er ikke bare drevet av jakten på profitt – men de skal OGSÅ tjene penger.

Katja Iversen, Women Deliver

- Meningsfylt arbeid. Og et godt formål. Det er de største driverne i millenniumsgenerasjonens jobbsøking i dag. Dette er også mer og mer driveren i folks forbruk, sier danske Katja Iversen fra organisasjonen Women Deliver.

- «To do business AND to do good» er blitt et konkurransefortrinn, understreker hun.

Iversen er i dag leder for organisasjonen Women Deliver, og hun har tidligere hatt toppjobber i Unicef og UNFPA. I alle disse jobbene har hun hatt mye kontakt med næringslivspartnere.

- Når millenniumsgenerasjonenser at selskaper produserer bærekraftig og oppfører seg skikkelig, så er det et viktig fortrinn - både når det gjelder å appellere til forbrukerne og å tiltrekke seg arbeidskraft.

Å bidra til bærekraftig utvikling er altså en viktig motivasjonsfaktor, ikke bare blant de som jobber i FN og frivillige organisasjoner, men også blant mange av de som jobber i privat sektor, hevder Katja Iversen.

- Min erfaring fra å jobbe med privat sektor er at det er utrolig mange dyktige mennesker som blir motivert av å gjøre noe godt. Det er mange private bedrifter som arbeider med helserelaterte produkter og tjenester der formålet med virksomheten - deres misjon - ikke er penger.

- Hvis du ser på selskaper som Johnson og Johnson, Philips og Lærdal, så har de mange ideelle målsetninger, de er ikke bare drevet av jakten på profitt - men de skal OGSÅ tjene penger.

- De er jo private virksomheter, poengterer Katja Iversen.

Enkle mobile ultralyd-skannere selges for 30-40 dollar, kobles til en smarttelefon som kan lades med solenergi - og «vipps» så får gravide kvinner på landsbygda i Afrika tilgang til livsviktig ultralyd.

En naturtro plastbaby blir brukt til å simulere fødsler i opplæringen av sykepleiere og jordmødre i land som India, Tanzania og Malawi. Og ny mobilteknologi brukes til å fremme økonomisk inkludering, helseforsikring for fattige, nye helseplattformer og mobil fødselsregistrering.

Det er denne type innovasjon, engasjement og partnerskap med næringslivet Natalie Africa ønsker seg mer av.

- Næringslivet er nøkkelen til å nå FNs bærekraftsmål, men det må skje på selskapenes egne premisser. Vi må forstå deres businessmodell og koble oss på deres kjernevirksomhet, sier hun.

På den måten vil store selskaper som Philips, Vodaphone, Telenor og norske Lærdal Medical ikke bare bidra til en positiv utvikling i en rekke utviklingsland; de vil også utvide sine markeder og tjene mer penger, understreker hun.

- Filantropi og CSR (Corporate Social Responsibility red.adm), der store selskaper kjøper seg god samvittighet gjennom å støtte en organisasjon eller enkelt-prosjekter med dråper av sin inntekt, er «ut». Det er ikke det som skal til for å nå bærekraftsmålene.

Engasjement gjennom handling

Etter at FNs bærkraftsmål ble vedtatt i 2016 har vi stadig oftere hørt at «alle må være med å dra lasset»; internasjonale organisasjoner, myndigheter, sivilsamfunnet - og også «privat sektor MÅ med».

Natalie Africa er Senior Director of Global Health & Private Sector Engagement i UN Foundation. Hun har siden 2014 jobbet med Every Woman Every Child-initiativet, og hun har mer enn femten års erfaring fra å jobbe med å engasjere næringslivet i utviklingsarbeidet, spesielt innen global helse.

-
Jeg har jobbet med selskaper fra hele verden. Og jeg har prøvd å få dem med på å forplikte seg til handling - ikke bare pengestøtte. Vi vil heller at våre næringslivspartnere skal engasjere seg gjennom å utvikle produkter og tjenester som bidrar til å bedre kvinner og barns helse.

- Men de kommersielle selskapene vil jo tjene penger, og noen selskaper trekker snarere utviklingen i feil retning; Hva må til for å få næringslivet med på laget og faktisk trekke i riktig retning?

- Det er klart at det ligger mange utfordringer her. Den første er å faktisk akseptere at private selskaper involveres i bistand-og utviklingsarbeidet, samtidig som de fortsatt ønsker å tjene penger, sier direktøren i FN-stiftelsen til Bistandsaktuelt.

- Burde vært gjort for lenge siden

- I altfor mange år har diskusjonene rundt utviklingsarbeid og næringslivsutvikling vært adskilt. Man har tenkt at næringslivet kun er ute etter profitt, og at det er vanskelig å se hvordan næringslivet kan være en driver for bærekraftig utvikling, fortsetter Natalie Africa.

Språkbruken, tenkemåten og hvordan ting blir gjort har vært totalt forskjellig i de «to verdenene». Men det er i ferd med å endre seg, forklarer FN-rådgiveren.

- Er partnerskap med næringslivet den «hotteste trenden» i bistandsverdenen om dagen?

- Jeg mener vi skulle inkludert privat sektor i utviklingsarbeidet for lenge siden. Det bør ikke ses som en «trend akkurat nå». Privat sektor bidrar med mer enn 80 prosent av den globale verdiskapningen. Så hvis du ser på produksjon, innovasjon og ny teknologi, kan du ikke forvente å fremme bærekraftig utvikling uten at næringslivet er med.

80-90 prosent av sysselsettingen i verden skjer også i privat sektor, tilføyer Africa.

- Så hvis du ønsker å nå ut til flest mulig mennesker, må du også henvende deg til privat sektor. Og hvis du virkelig ønsker store og varige resultater, må du ikke begrense deg til å si: «Vi får en million eller et CSR initiativ».

Det næringslivet kan bringe inn vil være mye større enn det, mener direktøren i FN-stiftelsen.

Forstå selskapene styrke

- Du må bare ta deg tid til å forstå hva de ulike selskapenes styrke er og hvor de kan bidra konstruktivt. Og du må finne en måte å appellere til kjernevirksomheten deres, understreker hun.

Natalie Africa trekker fram teleselskapene Vodaphone og norske Telenor som gode eksempler på at selskapets businessmodell kan brukes til å fremme utvikling.

- De har tydelig sagt at: «Vi ikke bare være et selskap som selger ringetid og telefoner med spill-apper. Vi vil at vår teknologi skal brukes til å fremme utvikling».

- Og hvis man da følger opp med å si: «Ja, hvordan kan vi gjøre det?»; hvis man i felleskap finner nye måter å bruke digital teknologi til å fremme utvikling, økonomisk inkludering, helseforsikring, helseplattformer, datainnsamling, kursing av helsearbeidere, og så videre - da begynner vi å se privat sektor som en driver for utvikling. Det nytter lenger bare å si «Hei, Telenor kan dere bidra i dette lille CSR-initiativet?» Det tar deg ikke noe sted.

Vinn-vinn

Norskeide Laerdal Medical er et annet godt eksempel, mener Natalie Africa. Under en giverkonferanse i Oslo i begynnelsen av november annonserte selskapets eier at bedriften vil støtte Det globale finansieringsfondet for mor-barn-helse (GFF), ikke bare med en betydelig sum penger, men også med sin ekspertise.

- De bruker sin teknologi og ekspertise for å bidra til en forbedring av kvaliteten på opplæring av helsearbeidere. På samme tid har Lærdal en egeninteresse i at GFF bruker deres produkter i kursing og kapasitetsbygging, fordi det også bidrar til å ekspandere markedet for dem, sier Natalie Africa.

- Så hvis man forstår at dette er i selskapets egen interesse, samtidig som det bidrar til bedre mor-barn-helse, det er da du virkelig oppnår en betydelig effekt av innsatsen.

- Men dette krever utrolig mye arbeid og tålmodighet?

- Ja det gjør det. Men vi ser helt klart en bevegelse i riktig retning. Næringslivet er blitt mer villig til å jobbe med FN og utviklingsorganisasjoner. De har innsett at det er en vinn-vinn-situasjon, der de blir i stand til å utvide sine markeder til steder og områder som ikke er så lett tilgjengelige, eller så lette å forstå for dem, sier direktøren i FN-stiftelsen.

- Og vi som driver med utviklingssamarbeid har innsett at mange av de strategiene vi har forsøkt i mange år ikke har vært optimale. Vi må finne nye måter å nå ut til folk på, så vi har vært villige til å fri til næringslivet og spørre: «Hvordan kan dere hjelpe oss?»

Magefølelse

- Bør man fri til hvem som helst i næringslivet?

- En hovedutfordring er selvfølgelig de selskapene som produserer varer eller tjenester som IKKE er pro-utvikling, svarer Natlie Africa.

Hun nevner selskaper som for eksempel produserer tobakk, alkoholprodukter, fossilt brennstoff, usunn mat og drikke - selskaper som Coca Cola og Pepsi...

- Der er nok utviklingsorganisasjonene og også GFF fortsatt tilbakeholdne, selv om disse selskapene har nyttig ekspertise på andre felt som for eksempel forsyningskjeder. Der må gjøre en grundig vurdering om det er verdt det eller ikke.

Natalie Africas «magefølelse» er at det er bedre å jobbe med selskaper som ikke skaper interessekonflikt med hensyn til hvilke produkter de produserer.

- Spesielt hvis du jobber med helse. Da vil du gjerne jobbe med selskaper som produserer sunne produkter. Det gir mer mening.

- Men når folk kun ser på de selskapene som lager usunne produkter og sier «det er derfor vi må holde oss unna privat sektor», så tar de feil. For dette handler bare om noen selskaper. Det fins mange andre selskaper som faktiske tilbyr produkter og tjenester som kan bidra svært positivt til utviklingen i fattige land, avslutter direktøren i UN Foundation, Natalie Africa

Powered by Labrador CMS