Mennesker på vei til dagens arbeidsøkt i industribyen Mongla i Bangladesh. Mange av dem har reist fra landsbygda der klimaendringer påvirker mulighetene for å livnære seg av tradisjonelt jordbruk.
Mennesker på vei til dagens arbeidsøkt i industribyen Mongla i Bangladesh. Mange av dem har reist fra landsbygda der klimaendringer påvirker mulighetene for å livnære seg av tradisjonelt jordbruk.

FN: Verden må forberede seg på millioner av klimamigranter

Klimaendringene kan komme til å drive rundt 140 millioner mennesker på flukt de neste 30 årene, spår FN. På tross av dramatikken har få land forberedt seg på utfordringen.

Publisert Sist oppdatert

Hvert år tvinger naturkatastrofer rundt om i verden gjennomsnittlig 21,5 millioner mennesker fra hjemmene sine, ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Migrasjonen vil øke etter hvert som planeten blir varmere.

FNs klimapanel offentliggjorde en rapport tidligere i år der man anslår at 143 millioner mennesker sannsynligvis blir drevet på flukt som følgende av stigende havnivå, tørke, ekstreme temperaturer og andre naturkatastrofer.

Selv om antallet mennesker som blir fordrevet av endret klima eller naturkatastrofer øker, har man ennå ikke på plass internasjonale lover som kan gi disse migrantene noe vern.

Det eksisterer heller ikke noen offisiell anerkjennelse av at de er flyktninger eller migranter.

De har ingen flyktningstatus i henhold til flyktningkonvensjonen fra 1951.

Den gir rettslig beskyttelse bare til mennesker som flykter fra krig eller fra forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politiske oppfatning eller fordi de tilhører en etnisk gruppe.

Klimamigranter

De fleste klimamigranter flytter innenfor hjemlandets grenser, vanligvis fra landlige områder til byer.

Dette skjer etter at de har mistet hjemmet eller levebrødet sitt på grunn av tørke, stigende hav eller en annen værkatastrofe.

Men også storbyene står overfor egne klimarelaterte problemer, som høye temperaturer og vannmangel.

Dermed blir mange mennesker i økende grad tvunget til å flykte over internasjonale grenser for å søke tilflukt.

Mange klimamigranter kommer fra regioner preget av fattigdom, vold og konflikter. Et av problemene er derfor å skille mellom årsakene til migrasjonen.

Forverrede klimatiske forhold forverrer imidlertid også allerede eksisterende problemer, som fattigdom, kriminalitet, manglende ressurser og politisk ustabilitet.

Klimaendringene blir derfor ofte oversett som en medvirkende årsak til at folk flykter fra hjemlandene sine.

UNHCR opplyser at 90 prosent av flyktningene under deres mandat kommer fra land «i klimakrisens frontlinje».

Vanskelig å fastslå

Forsker Elizabeth Ferris ved Institute for the Study of International Migration ved Georgetown University sier at det ofte er vanskelig å fastslå at noen bare flytter på grunn av klimaendringer.

– Er alle som forlater Honduras etter en orkan klimamigranter? Det finnes også naturkatastrofer som ikke skyldes klimaendringer, som jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier. Bør mennesker som flykter fra slike katastrofer behandles annerledes enn de som fordrives av endringer som skyldes et varmere klima, spør hun.

Til tross for kompleksiteten mener Ferris likevel at det er viktig at man klarer å identifisere de som flykter som følge av klimaendringene.

– For hvordan kan man utvikle en politikk uten å vite hvem den skal gjelde for, understreker hun i et skriftlig svar til nyhetsbyrået AP.

En juridisk veileder

Ingen nasjon tilbyr altså asyl til klimamigranter i dag.

I oktober 2020 offentliggjorde UNHCR en juridisk veileder som åpner for å gi beskyttelse til mennesker som er fordrevet som følge av virkningene av global oppvarming.

I veilederen understrekes det at klimaendringer også bør tas i betraktning i visse scenarioer, som vold og konflikt.

UNHCR gjorde derimot ingen forsøk på å redefinere flyktningkonvensjonen fra 1951.

FNs høykommissær for flyktninger påpekte derimot at midlertidig beskyttelse kan være utilstrekkelig hvis et land ikke kan gjøre noe for å bøte på naturkatastrofer, som for eksempel ved havstigning.

Dersom opprinnelige områder anses som ubeboelige, kan de som har flyktet derfra, derfor være kvalifiserte for å få permanent oppholdstillatelse, heter det.

Trygge havner

Noen land har faktisk begynt å legge et grunnlag for å bli trygge havner for klimamigranter.

I mai opprettet Argentina et spesielt humanitært visum for mennesker fra Mexico, Mellom-Amerika og Karibia som er fordrevet av naturkatastrofer.

På det spesielle visumet kan de bli boende i Argentina i tre år.

Kort tid etter at han tiltrådte som USAs president, ba Joe Biden sin nasjonale sikkerhetsrådgiver å gjennomføre en studie som skulle inkludere å se på «alternativene for beskyttelse og gjenbosetting av individer som er fordrevet direkte eller indirekte fra klimaendringer.»

Det ble nedsatt en arbeidsgruppe, men administrasjonen har så langt ikke vedtatt et eget program for denne kategorien av migranter.

Lavtliggende Bangladesh, som er ekstremt sårbart for virkningene av klimaendringer, er blant de første landene som har forsøkt å tilpasse seg den nye virkeligheten med migrasjon.

Der har myndighetene igangsatt et arbeid for å identifisere klimarobuste byer der mennesker som er fordrevet, som følge av havnivåstigning, elveerosjon, syklonstormer og inntrenging av saltvann, kan flytte til.

Målet er at migrantene skal få arbeid og på den måten også bidra økonomisk til samfunnet.

Migrasjonsdebatten må endres

Politiske debatter om migrasjon har i mange år dreid seg om å stenge grensene. Klimaendringene vil måtte endre dette, mener organisasjoner opptatt av vår tids nye utfordring.

– Et problem er den fullstendige mangelen på forståelse for hvordan klimaet tvinger folk til å flytte på seg, mener Amali Tower, administrerende direktør for organisasjonen Climate Refugees.

– Fortsatt er den bærende ideen at folk flykter på grunn av fattigdom og at de søker et bedre liv, den amerikanske drømmen. I Europa er det samme tankegang. Men de fleste mennesker ønsker ikke å forlate landene sine, sier Tower.

Hun grunnla Climate Refugees som er en menneskerettsorganisasjon som altså har valgt spesielt å ta opp problematikken rundt flukt som følge av klimaendringer.

Organisasjonen driver egen forskning, utgir landrapporter og overvåker situasjonen globalt.

Powered by Labrador CMS