Må fattige land gjøre store utslippskutt når de forurenser så mye mindre?

Etter to dystre delrapporter fra FNs klimapanel, som viser konsekvenser av den globale oppvarmingen, ble den tredje delrapporten lansert mandag.

Den presenterer løsninger på klimakrisen.

– Del 3 viser at vi kan gjøre noe, men at det haster, sa Siri Sorteberg, avdelingsdirektør i klimaavdelingen i Miljødirektoratet, under den norske lanseringen mandag.

Rapporten inngår sammen med de to første delrapportene i FNs klimapanels sjette hovedrapport. Denne delrapporten slår fast at vi må handle nå for å kunne oppnå Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, eller i hvert fall å holde temperaturøkningen under 2 grader.

Den nye rapporten viser også at rike og fattige land har stått for en svært ulik andel av de historiske utslippene. 40 prosent av utslippene kommer fra land i Nord-Amerika og i Europa, mens det afrikanske kontinentet har stått for syv prosent, Midtøsten for kun to prosent.

Har fattige land da det samme ansvaret som oss til å gjøre utslippskutt? spør Bistandsaktuelt klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) og MDGs partileder Une Bastholm.

Espen Barth Eide: – Har større ansvar enn en innbygger i Øst-Kongo

– Det er en klode og vi har alle ansvaret for å redde den, men vi som har mer penger og/eller mer erfaring, har et ansvar for å hjelpe land som nå utvikles til å gå rett på det nye og slippe å gå via en fosilalder, svarer klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), som legger til:

– Jeg har et større ansvar enn en innbygger i Øst-Kongo, men ingen av oss kan leve med at deres vekst skal skje på samme måte som det skjedde for oss på 1900-tallet med kullfyrte dampmaskiner. Men det trenger de heller ikke, for nå finnes solceller og elektrisk transport.

Når det gjelder hva Norge konkret bør bidra med, mener Espen Barth Eide at det viktigste er å bidra til en omstilling til fornybar energi og bruk samt klimatilpasning.

– Vi må bruke direkte bistand, kompetanseoverføring og klimainvesteringsfond til å direkte støtte eller redusere risiko ved investeringer i utviklingsland, som gjør at man kan få fram fornybar energi og bruk av det i tide.

Une Bastholm: – Det er for lite

– Det er en horribel avstand mellom hvor stor historisk andel av utslippene rike land står for og hvor lite land som Norge er villige til å forplikte seg, sier Une Bastholm, partileder i Miljøpartiet De Grønne.

Hun mener at Ap­-Sp-regjeringen ikke gjør nok ut fra hvor store utslipp vi har som land.

– Nå sier regjeringen at de vil kutte 55 prosent av utslippene våre sammenlignet med i 1990 innen 2030. Det er for lite med tanke på at hele verden skal kutte 50 prosent innen 2030.

Bastholm understreker at dette gjør at fattige land må kutte uforholdsmessig i sine utslipp.

– Det betyr at land som Zimbabwe, Nicaragua og Botswana må kutte nesten halvparten de også, selv om de står for en liten andel av utslippene.

Partilederen legger til at det for Norges del kan det være ukomfortabelt å gjøre utslippskutt, men at vi klarer det og at det hovedsakelig handler om politisk vilje. I fattige land har man derimot ikke de samme mulighetene til å kutte i utslippene uten at det går utover evnen til å brødfø befolkningen.

– Det er en enorm ansvarsfraskrivelse fra vestlige land i vår tid, sier Bastholm, som mener at Norge må forplikte seg til en klimaprosent – som innebærer at én prosent av BNI settes av til klimabistand årlig og at klimabistand ikke skal gå på bekostning av annen bistand.

– Dette gjør at vi i tillegg til de investeringene vi gjør, kan bla opp mye mer i klimabistand og til klimatilpasning. I mange deler av verden handler det allerede om liv og død. Slik finansiering kan derfor gi tilgang til vann igjen etter vedvarende tørke eller motsatt bidra til flomforebygging.