Anders Eidesvik (23), her utenfor FN-bygningen i New York, sikret seg drømmejobben som studentpraktikant ved Norges faste delegasjon til FN.
Anders Eidesvik (23), her utenfor FN-bygningen i New York, sikret seg drømmejobben som studentpraktikant ved Norges faste delegasjon til FN.

Slik fikk jeg jobb i bistanden:

– Disse tipsene ville jeg gitt meg selv da jeg søkte om å bli studentpraktikant

Til tross for sin unge alder klarte Anders Eidesvik (23) å få en av de mest populære UD-praktikantstillingene i New York. – Jeg tror filosofiinteressen min, et litt eksotisk NM-gull i filosofi og deltakelse i OL i filosofi, talte positivt, sier han.

Publisert Sist oppdatert

Veien til jobb i bistanden

Mange unge drømmer om en jobb i bistandsbransjen, men konkurransen om jobbene er hard. I denne serien møter du hver fredag unge mennesker som har kommet gjennom nåløyet og sikret seg en jobb i bistandsbransjen.

Anders Eidesvik

Alder: 23 år

Bosted: New York

Utdanning: Bachelorgrad i politikk, økonomi og filosofi fra Exeter-universitet i Storbritannia og

årsstudium i Øst-Europastudier fra Universitetet i Oslo

Jobb: Tidligere studentpraktikant og kommende rådgiver ved Den norske FN-delegasjonen i New York

Studerer du statsvitenskap, juss, økonomi eller utviklingsstudier?

Da er sjansene store for at du har hørt om studentpraktikantstillingene til Utenriksdepartementet.

Du vet de stillingene hvor norske studenter kan tilbringe et halvår ved en norsk utenriksstasjon i studietiden?

Mange vil ha praktikantplassene, men få får dem.

Anders Eidesvik (23) klarte å få en av de mest prestisjetunge praktikantplassene ved FN-delegasjonen i New York, hvor han jobber med bistand, bærekraftig utvikling og miljø.

Han danket ut 166 andre søkere da ha søkte, ifølge delegasjonen. Her kan du lese hvordan han sikret drømmejobben og hans tips til hvordan du kan gjøre det samme.

– Hvorfor ønsket du å bli studentpraktikant?

– Jeg alltid vært samfunnsengasjert. På videregående stiftet jeg for eksempel en filosofi-klubb der vi hver uke diskuterte eksistensielle temaer, alt fra døden til one-night stands.

– Siden videregående har jeg tenkt på UD sin studentpraktikantordning. Jeg har også vært interessert i FN så å si hele livet, men særlig etter at jeg begynte å studere politikk, økonomi og filosofi, og hadde deltidsjobber som journalist.

– Jeg planla egentlig å være studentpraktikant mens jeg tok bachelorgraden min i Storbritannia, men så kom jo korona og alle praktikantoppholdene uteble. Denne våren var første mulighet til å søke, og jeg var heldig og fikk muligheten.

– Hvor jobber du nå?

– Jeg har vært studentpraktikant ved den norske FN-delegasjonen i New York siden 24. februar i år. Det var samme dag som Russland invaderte Ukraina, så jeg ble kastet rett inn i jobben.

– I og med at Norge sitter i FNs sikkerhetsrådet nå, var det ekstra høy mobilisering. De første ukene løp kollegene mine fra møte til møte.

– Arbeidsoppgavene mine er tredelte: Jeg deltar på møter og skriver oppsummeringer, setter opp og organiserer program for besøkende fra Oslo og så deltar jeg i forhandlinger med andre land om diverse resolusjoner.

– Det er en fin blanding av kontor og action. Når jeg blir ansatt som rådgiver fra august av vil jeg få mer ansvar. Første oppgave vil bli å bidra til god koordinering for Norges deltakelse under FNs høynivåuke og generalforsamling.

– Hvordan klarte du å få jobb i en bransje hvor det er så hard konkurranse?

– Det er en kombinasjon av hardt arbeid, relevant erfaring og litt flaks. Jeg har lenge hatt lyst til å bli studentpraktikant og har opparbeidet en del relevant erfaring gjennom livet ved å gjøre ting jeg liker.

– Ved å studere i utlandet har jeg fått internasjonal erfaring og en solid utdanning. Man treffer mennesker fra hele verden og får impulser det er vanskeligere å få i Norge.

– I tillegg til studiene, har jeg jobbet som journalist i Klassekampen i syv måneder. Det var en bratt lærekurve i skriving og stressmestring.

– Jeg tror også filosofiinteressen min, et litt eksotisk NM-gull i filosofi og deltakelse i Filosofi-OL i Montenegro, talte positivt.

– Hva er det kuleste du har gjort i jobben så langt?

– Det er kanskje sykt «nørd» å si, men det det kuleste jeg har gjort er å ha vært med å fremforhandle en ministererklæring om oppfølgingen av bærekraftsmålene.

– Det er interessant å se hvordan medlemsland klarer å bli enige om et felles politisk dokument, til tross for store og til dels fundamentale uenigheter.

– Under forhandlingene bidro Norge blant annet til å få inn referanser til likestilling, matsikkerhet og godt styresett.

– Forhandlinger er en langsom prosess som krever mye tid og hjernekapasitet, så det var ufattelig deilig da erklæringen ble vedtatt til slutt med konsensus fra alle medlemslandene.

– Er det noe som har overrasket deg?

– Jeg er positivt overrasket over hvor stor anerkjennelse Norge har i FN og hvor mye tid og krefter som legges inn. Kollegene mine jobber nærmest 24/7 for å gjøre verden til et litt bedre sted, eller i det minste forhindre at ting rakner helt.

– Det mest overraskende er nok hvor underfinansiert FN er i forhold til oppgavene som skal løses. FN jobber over hele verden, særlig i konfliktfylte områder med komplekse problemstillinger. Likevel får organisasjonen et mikroskopisk budsjett.

– Det årlige budsjettet er på bare 3,1 milliarder dollar for 10 000 FN-ansatte.

– Til sammenligning har politiet i New York City alene et budsjett på 5,8 milliarder dollar, noe som nesten er det dobbelte.

– Når folk kritiserer FN for å være ineffektive og overfinansierte, så forstår de ikke hvor mange oppgaver FN faktisk har. Det er litt som om man skulle gitt den norske regjering ti millioner kroner og en rusten skrivemaskin, og be dem om å drive hele staten akkurat som før.

– Det er ikke rart det er krig i verden når medlemsland ikke investerer mer i fred.

– Fortell om din største tabbe i jobben

– Det er kanskje ikke den største tabben, men den mest fargerike var da jeg glemte fem rosa norske paraplyer i et rom i FNs sikkerhetsråd.

– På delegasjonen har vi nemlig knæsj rosa paraplyer, det var en del av sikkerhetsråd-kampanjen vår.

– Tidligere i år hadde vi besøk av utviklingsministeren. Det høljet ned da vi skulle ned i FN, så der gikk vi, en rosa kolonne med utviklingsminister Tvinnereim i spissen, for å delta på et sikkerhetsrådsmøte om matsikkerhet sammen med USAs utenriksminister Anthony Blinken.

– Selve møtet gikk bra, men jeg glemte paraplyene i et av ekstra-rommene. Jeg var litt stresset dagen etterpå om de var blitt fjernet fordi de ble ansett for å være en bombetrussel, men de sto heldigvis der vi forlot dem.

– Hva er dine ambisjoner videre?

– Jeg har ikke bestemt meg konkret for hva jeg vil gjøre, men jeg vet at jeg vil jobbe med internasjonal politikk enten som journalist, diplomat eller i en internasjonal organisasjon.

– FN har gitt meg en smak av viktigheten av internasjonalt samarbeid, og jeg håper å kunne opparbeide mer relevant erfaring.

– Kjepphestene mine er internasjonal skatteunndragelse, sterkt inspirert av boken «Pengeland» av Oliver Bullough, og klima.

– Har du noen tips til andre som vil bli studentpraktikant?

Disse tipsene ville jeg gitt meg selv da jeg søkte:

1. Søk på flere utenriksstasjoner, da øker sjansene for å komme gjennom nåløyet.

2. Spør tidligere praktikanter om hjelp med søknaden, de er hjelpsomme.

3. Internasjonal erfaring er gull verdt, enten det er fra utveksling eller backpacking.

4. Engasjer deg utenfor studiene. Det du lærer utenfor klasserommet er vel så mye verdt som du gjør i det.

5. Fremmedspråk er en fordel, særlig om det er få andre som kan språket du kan.

6. Les gjennom søknaden din flere ganger. Spør foreldre, venner og lærere om hjelp.

Les om andre som har fått jobb i bistanden og i diplomatiet:

Powered by Labrador CMS