– Norge sitter i UNDPs styre og har ledet an i arbeidet for FN-reform. Så kommer det plutselig store kutt. Hvilket annet styremedlem kan finne på å reagere på en slik måte, spør Ulrika Modéer som leder UNDPs politiske påvirkningsarbeid og har status som visegeneralsekretær i FN .
– Norge sitter i UNDPs styre og har ledet an i arbeidet for FN-reform. Så kommer det plutselig store kutt. Hvilket annet styremedlem kan finne på å reagere på en slik måte, spør Ulrika Modéer som leder UNDPs politiske påvirkningsarbeid og har status som visegeneralsekretær i FN .

Illsint FN-topp refser Norges kutt:

– Dette vil ramme hele FN-systemet

FN-topp Ulrika Modéer er tydelig opprørt over regjeringens forslag til kutt i støtten til flere FN-organisasjoner. – Dette er virkelig uansvarlig, med potensielt store konsekvenser. Jeg har aldri sett noe lignende. Det nærmeste jeg kan komme på er Trumps dramatiske kutt i bevilgningene til arbeidet for seksuell og reproduktiv helse, sier UNDPs visedirektør til Bistandsaktuelt.

Publisert Sist oppdatert

Det var i forslag til Revidert nasjonalbudsjett sist uke at Ap/Sp-regjeringen overrasket mange i utviklingsbransjen med å foreslå store og svært dramatiske kutt i kjernestøtten til FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs barnefond (Unicef) og FNs organisasjon for kvinners rettigheter UN Women.

Også internasjonalt har den norske strupingen av FN-organisasjoner – midt i et budsjettår – vakt betydelig oppsikt. NRK melder onsdag kveld at FNs generalsekretær Antonio Guterres har ringt statsminister Jonas Gahr Støre for å uttrykke bekymring over at det norske bistandsbudsjettet skal brukes til å finansiere mottak av flyktninger i Norge.

Regjeringen foreslår i revidert budsjett å kutte nesten all kjernestøtte til UNDP (440 mill. kr), Unicef (357,5 mill.) og UN Women (75 mill.), i tillegg til at flere andre FN-organer også fikk kutt. I fjor var Norge den femte største giveren av kjernestøtte til UNDP – en type budsjettstøtte der mottakeren selv kan bruke midlene raskt og fleksibelt.

– Dette er et dramatisk kutt. Det er viktig å forstå at når det kuttes i UNDP, så rammer ikke det bare UNDP, men utviklingsarbeidet i hele FN-systemet, sier Modéer.

82 prosent til MUL-land

Ifølge Modéer blir 82 prosent av kjernestøtten til UNDP brukt i de aller fattigste landene (MUL-landene). FN-toppen kaller UNDP for «ryggraden i FN-systemet» og viser til at organisasjonen både i kriser og i det langsiktige arbeidet har en sentral rolle i å fasilitere, skaffe kunnskap og koordinere arbeid for alle FNs utviklingsorganisasjoner.

– Pandemien vi nettopp har stått oppe i er et godt eksempel. Der hadde UNDP et helt spesielt ansvar på vegne av FN med å stå for både analyse og respons i forhold til de sosioøkonomiske konsekvensene, sier Modéer.

Hun viser til at mennesker både i de fattigste landene og i mellominntektsland ble hardt rammet – i form av økende fattigdom, økende ulikhet internt i landene og med konsekvenser i form av sosial uro.

– Omveltningene på Sri Lanka er ett utslag av dette, sier Modéer.

Nødhjelp kommer og går, FN består

Hun nevner også Ukraina-krisen.

Ulrika Modéer

  • Svensk statsborger, 52 år
  • Mangeårig bistandsarbeider og tidligere embetsmann. Felterfaring fra flere land i Afrika og Latin-Amerika.
  • Assisterende generalsekretær i FN fra og med 2018 og direktør for UNDPs avdeling for eksterne relasjoner og påvirkningsarbeid. Hun er – sammen med Åsa Regnér den i øybelikket høyeste plasserte svenske i FN-systemet.[
  • Har arbeidet med internasjonale utviklingsspørmål siden 1994, blant annet i organisasjoner som Caritas, Diakonia og det statlige Sida. I årene 2011–2014 var hun teamleder for Miljöpartiets gruppe i Riksdagen. Før utnevnelsen til advocacydirektør i UNDP var hun i 2014–2018 statssekretær med ansvar for utviklingsarbeid og klima i det svenske utenriksdepartementet i regjeringen Löfven.

Kilde: Wikipedia / un.org.

– Mens nødhjelpsorganisasjoner reiser til og fra når kriser oppstår og slutter, er det typisk nok FNs fond og programmer som blir igjen på bakken. I Ukraina var UNDP der da krisen rammet – med erfaring og kunnskap. Det kom til stor nytte for hele FN-systemet, og vi sto klare til å ta imot og huse generalsekretærens utsending som skulle koordinere nødhjelpsarbeidet, sier Modéer.

Ulike former for demokrati- og rettighetsarbeid er også sentralt for organisasjonen.

– Ikke bare er det norske kuttet et hardt slag for FNs utviklingsarbeid. Men det gir også et veldig alvorlig eksempel overfor andre giverland – og kan starte en farlig trend. Norge har jo vært en svært viktig støttespiller for FN og selve pådriveren i FNs generalsekretærs reformarbeid. Norge har stått hardt på for nye, mer fleksible og langsiktige finansieringsformer – med klare målsettinger for en høy andel av kjernestøtte fra internasjonale givere og flerårige tilsagn. Nå bryter de en avtale landet har inngått med FNs generalsekretær, sier Modéer.

Kuttene var sentralt tema på FN-møte

Den svenske FN-toppen bekrefter meldingene fra ulike hold om at de foreslåtte norske milliardkuttene var et sentralt tema på et møte FNs generalsekretær Antonio Guterres avholdt i Wien sist uke. Til stede var ledere for en rekke av FNs fond og programmer, som skal ha reagert med overraskelse og bekymring.

– Jeg var ikke selv til stede i Wien, men forsto på reaksjonene derfra at Norge var et sentralt tema og en stor del av diskusjonen. Generalsekretæren ser på dette med stort alvor. Mange frykter at det kan være starten på en nedadgående spiral. Det er en beslutning som kan ha konsekvenser for finansieringen av hele FNs utviklingsarbeid.

Modéer viser til at Norge sitter i styret for UNDP.

– Norge er jo nærmest å betrakte som en medeier av UNDP, og har i alle sammenhenger bare kommet med positive karakteristikker av UNDP. Hva slags styremedlem og eier er det som oppfører seg på denne måten, spør hun.

  • Det norske kuttet i bevilgningen til UNDP – 440 millioner kroner – tilsvarer det totale beløpet UNDP har til rådighet for kriserespons.

Les mer:

FN-organisasjoner om revidert budsjett: Svekker Norges omdømme

Revidert nasjonalbudsjett: Vedum tar 4 mrd. kroner fra bistanden

Powered by Labrador CMS