– Kjernestøtte gir fleksibilitet, effektivitet og rask respons når det trengs mest, sier Ulrika Modéer, som leder UNDPs politiske arbeid og har status som visegeneralsekretær i FN. Hun trekker fram fjorårets kriser i Ukraina og Afghanistan eller flommene i Pakistan som eksempler på situasjoner der fleksibel kjernestøtte har vært av stor betydning. Foto: Tore Kristiansen / VG / NTB

FN-topp om «øremerking» av støtte: – Uheldig trend

Internasjonal nestleder i FNs utviklingsprogram, Ulrika Modéer, er kritisk til at Norge og andre bistandsgivere foretrekker å støtte FNs organisasjoner gjennom øremerket støtte heller enn å gi frie midler, såkalt kjernestøtte. – Vi ser en generell trend der FN-systemet i økende grad finansieres med øremerkede midler, sier Modéer.

Publisert

UNDPs nestleder skriver i en e-post at trenden i retning øremerking gjør det vanskelig for organisasjonen å planlegge og handle langsiktig og strategisk.

– Dette er viktig for å ta vare på det helhetlige og langsiktige bildet på vegne av FNs medlemsland og å fremme sentrale områder, som for eksempel menneskerettigheter, anti-korrupsjon, demokrati og likestilling, sier Modéer.

Det var i en artikkel sist uke at Bistandsaktuelt offentliggjorde statistikk fra OECDs utviklingskomité som viste at Norge – tross mye fin retorikk - var «dårligst i klassen» i å yte støtte i form av kjernestøtte til FN og Verdensbanken. Både Sverige, Finland, Danmark og Nederland hadde en større andel kjernestøtte enn Norge.

– Viktig å investere i forebygging

– Kjernestøtten setter organisasjonene i stand til å levere raskt og effektivt i respons til situasjonen på bakken. Dette er viktig i en tid der ekstrem fattigdom øker for første gang på en generasjon og de humanitære behovene er økende, sier Modéer.

Den svenske UNDP-representanten understreker også at situasjonen – med overlappende kriser – øker betydningen av å tenke langsiktig og investere i forebyggende arbeid.

Modéer mener at FN-organisasjoner har nøkkelroller i en slik sammenheng siden de som oftest er til stede allerede før en krise inntreffer og at de blir værende igjennom krisen.

– Kjernestøtte gir fleksibilitet, effektivitet og rask respons når det trengs mest, for eksempel i Ukraina, Afghanistan eller flommene i Pakistan, sier hun.

– Klart bedre enn prosjektstøtte

– Utenriksdepartementet viser til at FNs finansieringsinitiativ «Funding Compact» også regner «myk øremerking» som kvalitativt god. Er det, slik du ser det, like fleksibelt og anvendelig som kjernestøtte?

– Myk øremerking i form av støtte til fellesfond og tematisk støtte tilbyr større fleksibilitet enn sterkt øremerkede midler, og er viktige bidrag til at FN kan arbeide på en samstemt og integrert måte. Med andre ord: Dersom utgangspunktet er bistand til et stort antall enkeltprosjekter, er samlingen av disse under tematiske fond et viktig fremskritt, et «nest beste». Men kjernestøtte er å foretrekke. Denne formen for støtte tilbyr full fleksibilitet og er den mest effektive form for bistand, sier Modéer.

Powered by Labrador CMS