Lover kjernestøtte til FN på «et fortsatt høyt nivå»

Løftet kom som et svar på et skriftlig spørsmål fra Rødts partileder og medlem av utenrikskomiteen Bjørnar Moxnes. Stortingsrepresentanten viste her til et FN-vedtak om at medlemslandene skal gi «minst 30 prosent av bistanden gjennom FN som kjernestøtte».

Hva har denne regjeringen gjort for å nå dette målet hittil, og hva vil regjeringen gjøre fremover for å nå målet, spurte Rødt-sjefen.

Kjernestøtte blir av FN-talspersoner jevnlig framhevet som en foretrukken bistandsform sammenlignet med at bistandsgivere heller gir støtte i form av øremerkede prosjektmidler. Årsaken er at kjernestøtte er «frie midler» som FN-organisasjonene selv kan prioritere bruken av – uten bindinger.

Bistandsaktuelt kunne nylig påvise at Norge, tross mye retorikk om viktigheten av kjernestøtte til FN, selv gir klart mest øremerkede midler til FN – og klart mer enn sine nordiske naboer.

Les mer: Nordisk mester i «øremerking» av FN-bistand (bistandsaktuelt.no)

Målsetting om 30 prosent

I sitt svar til Moxnes viste utviklingsministeren til at norsk kjernestøtte til FNs utviklingsarbeid de siste årene har ligget tett oppunder målet til FNs finansieringsinitiativ Funding Compact.

– Målet er at slik støtte skal ligge på 30 prosent. Endelige tall fra FN for 2021 og 2022 foreligger ikke ennå. Tall fra OECD/DAC er ikke direkte sammenlignbare med tall fra FN. I henhold til norsk rapportering av ODA bistand til OECD/DAC, har kjernestøtten ligget rundt 28-30 prosent av total bistand til FN de siste årene, sa Tvinnereim.

Hun fastslo at Norge er, og vil fortsette å være, blant de største bidragsyterne til FNs utviklingsarbeid og lovet at norsk kjernestøtte til sentrale FN-organisasjoner fortsatt skal holdes på et høyt nivå.

– Fellesfond og temastøtte er også bra

– I FNs Funding Compact er det ikke bare kjernestøtte som framheves som en kvalitativt god finansieringsform, det gjør også støtte til fellesfond og tematisk støtte til enkeltorganisasjoner. Norge er blant de største bidragsyterne til fellesfond i FN, og denne støtten har økt jevnt de siste årene. Fellesfond anses for å være den beste måten å styrke samarbeidet på tvers av FN-systemet på. FNs generalsekretær har sagt at de er like viktig for FN-systemet som kjernestøtte er for enkeltorganisasjoner, sa Tvinnereim.

I begrunnelsen for Moxnes’ spørsmål heter det at «overdreven øremerking av midler kan flytte organisasjonenes fokus bort fra strategiske prioriteringer bestemt av FNs medlemmer og undergraver på den måten demokratisk kontroll og en bred forankret styring av bistanden».