Skolemat til 146.000 barn i Etiopia, Niger og Malawi

- Mat i magen må et barn ha for å bli i stand til å lære, ha en god helse og bli voksne individer som kan bidra utviklingen av samfunnet. Det å sørge for at barn får sunne måltider er helt grunnleggende for utviklingen til et land, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, som torsdag undertegnet avtalen med WFPs leder.

- Det som er så genialt med dette programmet i regi av WFP er at de bruker lokale matprodusenter, småbønder. Kvinner produserer maten lokalt, lager maten og dette får i gang den lokale økonomien. Dette er vinn-vinn, og veldig god bistand.

- Et av målene med avtalen er at nasjonale myndigheter etter hvert skal være i stand til å føre disse skolemat-programmene videre. Er det realistisk?

- Målet med all bistand er at vi skal gjøre oss selv overflødige og på sikt skal nasjonale myndigheter klare å drifte disse på egenhånd. Men det å sørge for at den bistanden vi driver nå fører til at barn får mat i magen og får ringvirkninger i lokalsamfunn er i seg selv veldig god utvikling, sier Tvinnereim til Bistandsaktuelt.

Konfliktland

Med Norges støtte planlegger Verdens matvareprogram å nå 146 000 skolebarn i Etiopia, Malawi og Niger med skolemat. I tillegg skal 5000 tenåringsjenter i Niger få kontantutbetaling slik at de vil få mulighet til å fullføre skolegangen.

- I både Etiopia og Niger er det store konflikter. Er det derfor gitt at dere vil klare å nå fram til tusenvis av barn som trenger hjelp?

- Etiopia er et stort land, i det nordlige Tigray-området der det er konflikt har vi ikke den adgangen vi trenger. Med det er fortsatt millioner av barn i resten av Etiopia som vi kan nå. Men vi gjør alt vi kan for å nå barn i konfliktområdene. I Niger der det var en rekke ekstremistgrupper, men vi har virkelig klart å mobilisere ut i landområder. Med hjemmelagde skolemåltider klarer vi å endre ernæringen til det bedre. Barn lærer bedre og er sterkere. I en større sammenheng ser vi at migrasjonstallene går ned, samt rekruttering til ekstremistgrupper. Skolemat er den beste mulige investeringen i et land, sier David Beasley. I fjor fikk WFP Nobels fredspris, men det var ingen utdelingsseremoni. I år skal Beasley få holde Nobelforedraget i Oslo Rådhus.

50 millioner kroner

Før pandemien fikk ett av to barn i skolealder på verdensbasis ett måltid på skolen hver dag.

- Med nedstengingen av skoler forsvant ikke bare tilgangen til læring. For millioner av barn verden over er skolematen rett og slett livsviktig, sier Tvinnereim om bakgrunnen for avtalen.

Verdens matvareprogram (WFP) er en viktig bidragsyter til skolematprogrammer i utviklingsland.

Norge bidrar med 50 millioner kroner til skolematprogrammer i tre land, og til å styrke WFPs samarbeid med den Afrikanske Union om dette viktige arbeidet.

Skolematprogrammet er et ledd i Norges støtte til ernæringstiltak og del av regjeringens satsning i kampen mot sult og for matsikkerhet.

Ernæring for vekst

Under ernæringstoppmøtet «Nutrition for Growth» i Japan denne uken, er skolemat nevnt av flere som et viktig bidrag i kampen mot dårlig ernæring og sult. Norge har ifølge Utenriksdepartementet sluttet seg til «Tokyo Compact for Global Nutrition for Growth» hvorpå vi vil arbeide for å øke Norges støtte til utvikling av politikk og finansiering til ernæring. Skolematprogrammet med WFP inngår som en del av dette.

Skolemat ble også løftet som et viktig tiltak under FNs toppmøte om matsystemer som fant sted i september. En koalisjon for skolemat er etablert og Norge deltar i denne. Verdens matvareprogram fungerer som sekretariat for koalisjonen.