Flere av Sør-Afrikas kullkraftverk lider av manglende vedlikehold og slitasje. Samtidig har kriminelle nettverk utnyttet svak styring og rekruttert arbeidere i både kullgruvene og i kraftverkene. Foto: Sipiwe Sibeko / NTB
Flere av Sør-Afrikas kullkraftverk lider av manglende vedlikehold og slitasje. Samtidig har kriminelle nettverk utnyttet svak styring og rekruttert arbeidere i både kullgruvene og i kraftverkene. Foto: Sipiwe Sibeko / NTB

Sør-Afrika:

Mordforsøk, sabotasje og tyveri for å stanse grønn energi

Store norske og europeiske bistandsinvesteringer skal gjøre Sør-Afrikas energi grønnere. Men sterke krefter vil beholde landets kullkraftverk lengst mulig. Det grønne skiftet har utløst en giftig maktkamp der kriminelle nettverk spiller en viktig rolle.

Publisert Sist oppdatert

Toppsjefen i det statlige kraftselskapet er forsøkt drept, soldater er satt inn for å vokte kullgruver og kraftstasjoner mot tyveri og sabotasje, og landets mektige energiminister kjemper for å beholde kull som landets viktigste strømkilde – stikk i strid med regjeringens offisielle politikk.

Sør-Afrika befinner seg i en alvorlig energikrise. Slitte kraftverk, sabotasje og dårlig vedlikehold gjør at det stadig er mangel på strøm. Dette er også den største utfordringen for økonomien i landet. I stedet for å omfavne nye muligheter innen grønn energi vil både sentrale politikere og kriminelle nettverk beholde kullkraftverkene.

Mandag morgen ble det kjent at president Cyril Ramaphosa måtte avlyse turen til toppmøtet Verdens økonomiske forum i Davos denne uken for å håndtere krisen.

Sørafrikanere er frustrerte. De nærmeste dagene er det ventet landsomfattende protestmarsjer og streiker etter at det ble varslet 18 prosent prisøkning på strøm. Samtidig er det ventet nye lange strømbrudd. Det var 200 dager med ulike grader av strømkutt i fjor, og utsiktene for stabil strømforsyning i 2023 er like dystre. Mange bedrifter og husholdninger blir uten strøm tolv timer i døgnet.

Offisielt har Sør-Afrika en offensiv strategi for grønn energi fram mot 2050. Men svært forurensende kraftproduksjon preger fortsatt landets statlige kraftselskap Eksom.

Mordforsøk

I midten av desember ble toppsjefen for Eksom, Andre de Ruyter, kjørt til sykehus i all hast etter å ha blitt forsøkt forgiftet med cyanid i kaffen.

Hendelsen fant sted på Eskoms hovedkontor bare dager før det ble kjent at han ville trekke seg fra stillingen. Selv om Ruyter kom til Eskom-jobben fra olje- og kullindustrien i 2019, tok han på seg den utakknemlige oppgaven å redusere landets avhengighet av forurensende kullkraftverk.

Oppsigelsen kom etter at energiminister Gwede Mantashe hadde gjort det han kunne for å undergrave tilliten til Eskom-sjefen og kalt ham for «en landsforræder». Dette var like før regjeringspartiet ANC skulle holde landsmøte, og del av et politisk spill for å sikre økt kontroll over selskapet.

I stedet for å ta ansvar for de stadige strømbruddene og departementets dårlige styring, forsøkte Mantashe å legge all skyld over på Ruyter. Sistnevnte må likevel fungere i jobben frem til mars.

I forrige uke innrømmet president Ramphosa overfor mediene at det var farlig å luke ut korrupsjon i det statlige selskapet. Dette var noe Ruyter var godt i gang med. Presidenten sa at han visste om en tidligere Eskom-direktør som alltid hadde på seg skuddsikker vest og to livvakter på slep.

Politiet gransker hvem som forsøkte å forgifte Eskoms toppsjef Andre de Ruyter. Foto: Sumaya Hishan / Reuters / NTB
Politiet gransker hvem som forsøkte å forgifte Eskoms toppsjef Andre de Ruyter. Foto: Sumaya Hishan / Reuters / NTB

Kriminelle nettverk

Ifølge Julian Rademeyer, direktør for det østlige og sørlige Afrika i Global Initiative Against Transnational Organized Crime, har kriminelle nettverk tatt kontroll over sentrale deler av den kullbaserte kraftforsyningen i Sør-Afrika.

– De har befestet sitt grep om Eskom, sier Rademeyer til Financial Times.

I lengre tid har lastebilsjøfører byttet høykvalitetskull som skulle kjøres fra gruvene til kraftstasjoner, med dårlig kull. Høykvalitetskullet skal så ha blitt eksportert. I november ble flere sjåfører arrestert, og saken er fortsatt under etterforskning. Store mengder kobberledninger skal også være forsvunnet.

Eskom har et årlig innkjøpsbudsjett på rundt 60 milliarder kroner. Det ble en korrupt pengekilde for folk i kretsen rundt tidlige president Jacob Zuma, ifølge en gransking gjort av dommer Raymond Zondo. Han avslørte at det var blitt brukt store beløp på innkjøp uten at varene noen gang ble levert.

En krisekomité har foreslått å dele Eskom i tre ulike selskaper for å redusere faren for korrupsjon. Det er fortsatt uklart hvor pengene som forsvant under Zuma-perioden, er blitt av.

Kull-fundamentalist

83 prosent av Sør-Afrikas strøm skal kunne produseres av landets 15 kullkraftverk. To av disse er fra 2015 og 2017, men flere anlegg er gamle og må stenges innen 2030, ifølge Eskoms egne tall.

På regjeringspartiets landsmøte i desember ble ansvaret for Eskom flyttet fra departementet som er ansvarlig for offentlig eide selskaper, til det såkalte mineral- og energidepartementet. Energiminister Gwede Mantashe kaller seg selv en «kull-fundamentalist», og vil at overgangen til ren energi skal gå så langsomt som mulig. (Hør på podkasten The Highwaymen del 7)

Han og presidenten har motstridende agendaer på energifronten. Mantashe er likevel en viktig støttespiller for presidenten i den interne maktkampen i regjeringspartiet ANC. Statsråden har sin maktbase i et område med flere store kullgruver – og mange partimedlemmer.

Vil mobilisere grønne penger

En internasjonal samarbeidsgruppe ledet av Storbritannia, med USA, EU, Frankrike og Tyskland på laget, har forpliktet seg til å bidra med 85 milliarder kroner for å fremme det grønne skiftet i Sør-Afrika. Denne bistanden skal bidra til at Sør-Afrika kan hente ytterligere midler.

Landet kommer til å trenge 980 milliarder kroner de neste fem årene for å få fortgang i satsingen på grønn energi.

Det norske klimainvesteringsfondet, som styres av Norfund, har investert 806 millioner kroner i sørafrikanske grønne energiselskaper de siste to årene. I tillegg kommer vanlige Norfund-investeringer i andre selskaper som driver med sol-, vind- og biogass i Sør-Afrika.

Ifølge Norfund har deres samarbeidspartnere både i energidepartementet og i Eskom vært profesjonelle og tilrettelagt for fornybar energi i det sørafrikanske strømnettet.

– Det har likevel i perioder vært store forsinkelser, for eksempel i gjennomføringen av den fjerde anbudsrunden for fornybar energi. Dette skyldes nok politiske konflikter høyere opp i systemet. For øyeblikket er fornybarprogrammet hemmet av begrenset overføringskapasitet og Eskoms manglende evne til å utvide dette og oppgradere nettet, sier Mark Davis, direktør for fornybar energi i Norfund til Bistandsaktuelt.

– Det er utrolig, sier Nhlanhla Sibisi i Greenpeace Africa, at sørafrikanere må betale mer nå for å få mindre strøm, tatt i betraktning at vi er i en lang periode med rasjonering av strøm.

Sibisi legger til:

– En overgang til fornybar energi er den beste og mest umiddelbare løsningen på Sør-Afrikas energikrise, og det kan bidra til å løse ungdomsarbeidsledighet uten å tvinge sørafrikanere til å måtte betale for Eskoms lange historie med korrupsjon og dårlig styring.

Powered by Labrador CMS