Denne uken inviterte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) og utenriksminister Anniken Huitfeldt (p) fem norske forskere for å diskutere løsninger som kan sikre matproduksjon og energitilgang i fattige land.
Denne uken inviterte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) og utenriksminister Anniken Huitfeldt (p) fem norske forskere for å diskutere løsninger som kan sikre matproduksjon og energitilgang i fattige land.

Matkrise i afrikanske land:

– Nå handler det om å få opp småbøndenes produktivitet

Da Russland invaderte Ukraina, trampet soldatene rett inn i matfatet til millioner av mennesker. Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim mener løsningen på matkrisen er at afrikanske land produserer mer mat selv. For å få til dette, må småbønder få landbruksrådgivning og bedre tekniske løsninger, mener hun. NMBU-professor Ruth Haug tror derimot svaret først og fremst er at statene selv legger til rette for lønnsomme systemer for bøndene.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken møtte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) og utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) fem norske forskere for å få deres innspill til å håndtere Ukraina-krigens konsekvenser for mange fattige land. Målet var å diskutere ulike løsninger som kan sikre matproduksjonen og energitilgang for fattige land.

Tvinnereim frykter særlig hva som vil skje på sikt – inntil to år frem i tid, dersom dagens priskrise går over i en produksjonskrise.

For å unngå dette må afrikanske land produsere mer av sin egen mat og blir mindre importavhengige, mener Tvinnereim. Norge bør bidra til å gjøre landbruket i sør mer effektivt – ved å få opp produksjonen og verdiskapningen basert på lokale ressurser. Det vil gjøre mange land mindre avhengig av dyr import, mener utviklingsministeren.

– Nå handler det om å få opp produktiviteten ved å øke småbønders kompetanse og gi dem tilgang til enkel teknologi, vanningssystemer og bedre såkorn, sier hun.

Ruth Haug, professor ved institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved NMBU, var en av de fem forskerne som deltok i møtet i Utenriksdepartementet. Hun sier økende matpriser i lav- og mellominntekstland er ekstremt bekymringsfullt.

Haug mener derimot at det viktigste for god landbruksutvikling i en del afrikanske land handler om å bedre småbønders rammebetingelser, før man eventuelt oppnår en positiv effekt av teknologiske løsninger.

– Jeg tror det viktigste i en del afrikanske land nå, er sterke stater som kan bidra til rammebetingelser når det gjelder infrastruktur, markeder og ikke minst prisene som bønder får for det de produserer, sier professoren.

Et langsiktig system

Da Russland invaderte Ukraina, trampet soldatene rett inn i matfatet til flere millioner av mennesker. Av all solsikkeolje som blir handlet på tvers av landegrenser i verden, så står Ukraina for halvparten, ifølge NRK. Krigen har ført til økende globale matpriser og truer flere millioner mennesker som er rammet av ekstrem matmangel.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim mener at matproduksjonen i afrikanske land må økes, og at produktiviteten til småbøndene må opp.</span>
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim mener at matproduksjonen i afrikanske land må økes, og at produktiviteten til småbøndene må opp.

En av utfordringene er at sprøytevernmidler og gjødsel er mye dyrere og vanskeligere å få tak i – og bønder som tidligere har produsert og levert mat i nærmiljøet, har ikke råd til å fortsette produksjonen. Tida er derfor inne for å bidra til at afrikanske land produserer mye av sin egen mat og blir mindre importavhengige, mener Tvinnereim.

– Det politikere i sør selv ønsker, er hjelp til å produsere sin egen mat til egen befolkning og gjøre seg mindre avhengig av import av olje og hvete.

Ved å få opp produksjonen og også verdiskapningen basert på lokale ressurser, kan Norge bidra til å gjøre landbruket i utviklingsland mer produktivt, tror Tvinnereim. Landbruksrådgivning, bedre tilgang på såkorn og utbedring av teknologiske løsninger, som til vanning, kan bidra til at produktiviteten til småbøndene økes.

Utviklingsministeren er enig i at rammebetingelsene også er avgjørende for å lykkes.

- Rammebetingelsene er en forutsetningene for at bønder skal ha tilgang til nødvendige innsatsfaktorer som gjødsel og kunnskap, og like nødvendige for at bonden skal få overskuddsavlingen transportert til markedet og solgt.

Et skifte norsk bistand bør bidra til

Utviklingsministeren har den siste uken vært i kontakt med flere toppsjefer som mener at tiden er inne for at matproduksjonen i flere land økes.

– Den siste uka har jeg snakket med sjefen i FN, sjefen i Verdens matvareprogram, sjefen for Yara, og sjefen i Afrikabanken. Og alle disse toppfolka sier det samme: Nå må vi tenke humanitært på kort sikt, men på lang sikt så må vi få til et skifte som også får opp produksjonen. Dét er et skifte som jeg har lyst til at norsk bistand skal bidra til.

Tvinnereim understreker at dette er et langsiktig prosjekt som vil ta tid. Derfor må vi også tenke mer bærekraftig.

– Vi kan ikke bruke norsk bistand til å fremme klima-uvennligeP løsninger. Vi må benytte anledningen til å se på gode alternativer for framtida – som også er bærekraftige.

Vanskelig å gå direkte til bøndene

Professor Ruth Haug påpeker at mer enn 800 millioner mennesker i verden lever med det FN omtaler som matusikkerhet.

– FNs organisasjon for ernæring og landbruk rapporterer at dette tallet har økt litt de siste årene og at det vil øke mer inn i 2022-2023, sier Haug.

Professoren er enig i at vi er nødt til å få en forbedring i sårbarheten i nasjonale matsystemer og peker på at mange afrikanske land har et enormt potensiale for å øke landbruksproduksjonen – og dermed kan minske avhengigheten av importvarer.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">NMBU-professor Ruth Haug mener mange afrikanske land har et enormt potensiale for å øke landbruksproduksjonen.</span>
NMBU-professor Ruth Haug mener mange afrikanske land har et enormt potensiale for å øke landbruksproduksjonen.

Det viktigste, tror Haug, for å få til landbruksutvikling i en del afrikanske land handler om rammebetingelsene snarere enn utbedring av teknologiske løsninger.

– Å få til landbruksutvikling uten at man har en landbrukspolitikk og institusjoner som tilrettelegger for at det er gode rammevilkår, er vanskelig. Vi har prøvd å gå direkte på bøndene i 50 år for å få den grønne revolusjonen til å fungere, men det har ikke fungert. Det er flere grunner til det, sier professoren.

Avhengig av et system som fungerer

Hun forteller at bøndene er avhengig av at systemet rundt produksjonen fungerer, slik at de tør å ta risikoen ved å øke avlingene. Blir såkorn og gjødsel tilgjengelig to måneder senere etter at bonden skal gjødsle, så har dette ingen funksjon, mener hun.

– Det er så mange steder det kan gå feil. Det som da ofte skjer, er at etter at bonden har investert masse arbeidskraft og penger i å øke avlinger, og når det kommer i den andre enden, så har bonden stort sett jobbet gratis. Det kan til og med ha gått med tap.

Haug mener gode rammebetingelser handler om ulike faktorer, at markedet fungerer, at bonden får en pris som gjør at det lønner seg å invester og ikke minst at det er tillit i systemet.

– For at dette skjer på riktig tidspunkt og på en måte som gjør at bonden kommer gunstig ut, må det være en stat som tilrettelegger.

Bøndene er dermed avhengige av insentiver og institusjoner som sikrer at alt fungerer.

– Hvordan skal norske bistandsmidler bidra til å få på plass slike rammebetingelser?

– Jeg tror vi er nødt til å tenke at det ikke er vi som skal få dette på plass – det er landene selv som må få dette til. De må spørre oss om hva de trenger hjelp til. Vi kan ikke gå frem og si hva de skal gjøre.

Haug tror heller ikke løsningen ligger i å fortelle jordbrukere hvordan de kan være bærekraftige.

– At de må pløye jorda mindre slik at landbruket blir mer klimavennlig, det...

Haug tenker seg om:

– Jeg tror det er mye bedre at de selv får bestemme hva de ønsker og det er de som må ta eierskap og sitte i førersetet her, sier professoren.

Powered by Labrador CMS