Rundt 11,1 million hektar tredekke gikk tapt i tropene i 2021. Men et lyspunkt er Indonesia, der avskogingen har nådd det laveste nivået på 20 år.
Rundt 11,1 million hektar tredekke gikk tapt i tropene i 2021. Men et lyspunkt er Indonesia, der avskogingen har nådd det laveste nivået på 20 år.

Vanskelig å reversere regnskog-tapene

Store områder med tropisk regnskog ble i fjor brent eller hogget ned for å gi plass til storfe og avlinger, ifølge forskere. Verst er det i Brasil.

Publisert

Klimaendringene gjør det vanskelig å reversere tapene, advarer forskerne.

Rundt 111.000 kvadratkilometer tredekke gikk tapt i tropene i 2021. 37.500 kvadratkilometer av dette var fra naturskog med gammel vekst, ifølge forskning fra Global Forest Watch, the World Resources Institute (WRI) og University of Maryland.

– Det er ti fotballbaner per minutt. Og det foregår i løpet av et år, sier Rod Taylor, som leder WRIs program for bevaring og gjenoppretting av skog.

Forskere beregnet at tapet av tropisk naturskog i 2021 resulterte i et utslipp på 2,5 gigatonn karbondioksid i atmosfæren, tilsvarende de årlige utslippene av fossilt brensel fra India.

Indonesia et lyspunkt

Over 40 prosent av den totale tropiske naturskogen som gikk tapt i fjor, var i Brasil, hvor rundt 15.000 kvadratkilometer ble hogd ned eller gikk opp i røyk. I Kongo var det nærmere 5.000 kvadratkilometer som forsvant, mens i Bolivia var det rekordhøye 3.000 kvadratkilometer som gikk tapt.

– Situasjonen er svært alvorlig, og tallene viser at verden har en stor jobb å gjøre, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding.

Han peker på ett lyspunkt, Indonesia, som reduserte skogtapet kraftig for femte år på rad. Der har avskogingen nå nådd det laveste nivået på 20 år.

Barth Eide mener dette viser at det langsiktige reformarbeidet i Indonesia virker.

Utviklingen kan snu

– Resultatene som Indonesia har levert de senere årene, er imponerende, og de viser med all tydelighet at politikk virker, sier han.

WRI advarer imidlertid om at utviklingen kan snu i 2022. Det skyldes blant annet slutten på et midlertidig forbud mot nye palmeoljeplantasjer, kombinert med de høyeste palmeoljeprisene på 40 år.

I hovedsak forsvinner regnskogen for å legge til rette for jordbruks- eller beitevirksomhet. Mengden regnskog som gikk tapt i 2021, var 11 prosent lavere enn året før, men er likevel høyere enn det som bærekraftig.

Skogbranner avler skogbranner

Også på våre breddegrader har store mengder skog gått tapt. Mengden tredekketap i taigaområder, eller boreal barskog, er den høyeste på to år. En alvorlig skogbrannsesong førte til at Russland mistet 65.000 kvadratkilometer skog i 2021, det høyeste tallet noensinne.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Forskere advarer om at skogbranner kan bidra til å øke klimagassutslippene, som igjen øker temperaturene og dermed faren for nye skogbranner. Her fra en brann i nærheten av Flagstaff i den amerikanske delstaten Arizona i april.</span>
Forskere advarer om at skogbranner kan bidra til å øke klimagassutslippene, som igjen øker temperaturene og dermed faren for nye skogbranner. Her fra en brann i nærheten av Flagstaff i den amerikanske delstaten Arizona i april.

Forskere advarer om at skogbrannene snart kan forårsake en selvforsterkende sirkel – der branner øker klimagassutslippene, som igjen øker temperaturene og dermed faren for nye skogbranner.

Under klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i november forpliktet 141 statsledere seg til å «stanse og snu tapet av skog innen 2030». Ettersom mesteparten av avskogingen i 2021 skjedde allerede før avtalen ble undertegnet, mener WRI at de siste tallene kan anses som en slags grunnlinje for å vurdere etterlevelsen.

Amazonas nær vippepunkt

Samtidig understreker forskerne at mengden naturskogtap vil måtte falle gjennomgående raskt hvert år fram til 2030 for å nå slike mål.

– Klimaendringene i seg selv gjør det vanskeligere å bevare den skogen vi har, sier Frances Seymour ved WRI.

Forskning har blant annet nylig vist at Amazonas kan være nærmere et såkalt vippepunkt enn man trodde. Vippepunktet tilsier at skogen vil gå ugjenkallelig tapt, og gå over til å bli et savannemiljø. Denne prosessen kan komme til å slippe store mengder karbondioksid ut i atmosfæren.

Krever mer handling

Brasil står for en tredel av verdens gjenstående tropiske naturregnskog, men der har hogsttempoet økt de siste årene. Skogtapet som ikke skyldes skogbrann, økte med ni prosent i 2021 sammenlignet med året før. Lengst vest i Amazonas økte tempoet med mer enn 25 prosent.

– Vi var allerede klar over hvilken katastrofe slik avskoging er for klimaet. Det er også en katastrofe for det biologiske mangfoldet, for urbefolkningen, og for lokalsamfunnene, sier Seymour.

Hun er klar på at mer handling må til.

– Det er klart at vi ikke gjør nok for å gi insentiver til de som har makt til å stanse skogtap, slik at vi kan beskytte de resterende tropiske skogene.

Powered by Labrador CMS